I denne lille kommunen jobber det ikke én eneste ingeniør: Kjøper inn nesten alt

Rømskog, Østfold: Fra 1. januar 2020 er Rømskog kommune historie. Da blir de 700 innbyggerne innlemmet i Aurskog-Høland kommune, som får et innbyggertall på over 17.500 personer. Kommunen blir også en del av det nye storfylket Viken.

Innbyggere og politikere i kommunen, som ligger naturskjønt og stille til langs svenskegrensa innerst i Østfold, har vært delt omtrent på midten når det kommer til kommunesammenslåing. Sammenslåingen med Aurskog Høland ble vedtatt med én stemmes overvekt.

Teknisk Ukeblad møter rådmann Anne Kirsti Johnsen på kommunehuset en fredag ettermiddag. Kommunehuset ligger rundt et tun sammen med barnehagen, kulturhuset, skolen, sykehjemmet og noen kommunale boliger. Ut av vinduet kan vi se de 60 elevene på barneskolen svinge seg i huskene. I år startet det fem elever i 1. klasse her, i fjor var tallet 12.

Selv bor Johnsen i Aurskog Høland, i likhet med flere av de ansatte i kommunen. Det bor mange pendlere i Rømskog. De fleste pendler til nabokommunen, til Lillestrøm eller til Oslo.

– Vi har faktisk så lav arbeidsledighet at å opplyse om hvor mange arbeidsledige det er i kommunen ville vært i strid med personvernbestemmelsene.

Har ingen ingeniører

Med et driftsbudsjett på 75 millioner, sier det seg selv at kommunen ikke kan løse alle kommunale oppgaver på egen hånd. Løsningen er å kjøpe tjenester. Brann- og redningstjenester kjøpes inn fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen via nabokommunen Aurskog Høland. Marker sparebank har nylig vært med på å sponse en fremskutt enhet, en brannbil som er utplassert i kommunen. Nav og barnevern drives i samarbeid med nabokommunen Marker.

Renovasjon kjøpes inn fra det interkommunale selskapet Romerike avfallsforedling (Roaf), mens drikkevann besørges av tre private vannverk som betjener forskjellige deler av kommunen. Noen av husstandene som av forskjellige årsaker ikke er tilkoblet de private vannverkene, har egne borehull for vann.

Faktisk har ikke Rømskog ansatt én eneste ingeniør til å ta hånd om de tekniske oppgavene i kommunen. Teknisk avdeling består av en administrativ leder og to vaktmestre.

Private sørger for drikkevannet

Hittil har mange i Rømskog hatt kloakk i lukkede septiktanker med slamtømming etter behov. Nye miljøregler gjør at disse må fases ut, og de få husstandene som ikke kan koble seg på det kommunale avløpsnettet vil få pålegg om å installere lokale minirenseanlegg.

Siden Rømskog kommune ikke leverer drikkevann til innbyggerne, har kommunen heller ikke vannavgift. Kloakkavgiften økte med nærmere tre tusen kroner i 2019, som følge av et nytt og topp moderne renseanlegg ved Rømsjøen. I løpet av 2019 blir kommunen også ferdige med å bygge nytt trykkavløp til husstander som tidligere ikke har vært tilknyttet det offentlige avløpsnettet.

For en husstand i Rømskog kommune kommer kloakkavgift, feieravgift og renovasjon på til sammen 15.087 kroner. I tillegg kommer kostnaden til de private vannverkene.

– Enestående dugnadsvilje

Rådmann Johnsen forteller om et lite etterslep på vedlikehold, men også om foreldre som stiller opp på dugnad for å bygge lekehus til barnehagen.

– Det er noe panel som burde vært bytta her og der, og låven er stengt i påvente av rehabilitering. Samtidig er det en enestående dugnadsvilje. Sommerkaféen på bygdetunet driftes for eksempel av idrettslaget og misjonsforeninga.

Legger fiber med statsstøtte

Én ting er hun skikkelig stolt av at kommunen har fått til: Ved hjelp av midler fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet legges det fiber til de mest spredt bebygde områdene i kommunen i samarbeid med Romerike bredbånd. Det legges også fiber sammen med det mye trykkavløpsnettet som bygges, og kommunen legger noe fiber i egen regi i litt mer sentrale områder.

Paradoksalt nok er det nå de mest sentralt beliggende områdene i kommunen som ikke har tilgang til høyhastighets fibernett.

– Vi håper jo at den utbygginga vi har gjort, skal gjøre disse områdene interessante for en kommersiell utbygger. Fiber er den nye viktige infrastrukturen, så vi syns vi som offentlig myndighet har et ansvar her, sier Johnsen.

Nytt renseanlegg med innleid ekspertise

En annen ting kommunen er stolte av, er det nye renseanlegget. Plassert midt i smørøyet ved vakre Rømsjøen, i det tettest befolkede området i kommunen, har det vært viktig at det skulle skli best mulig inn i omgivelsene. Derfor er det bygget som et lavt, rødt trehus, i stedet for en stålhall.

Her er en driftstekniker ansatt på heltid, men vann- og avløpsrådgiver Tron Sverre Johansen er leid inn på prosjektbasis. Nå kjører han inn det han betegner som et av Norges mest moderne renseanlegg i sin kategori.

– Her er vi ikke pålagt å rense nitrogen. Blir vi noen gang det, må vi bygge på med et nytt rensetrinn. Per i dag fjerner vi 96–97 prosent av fosforen i det vi prosesserer, sier Johansen.

Helautomatisk renseanlegg

I dag har renseanlegget en kapasitet på opp mott 2000 personekvivalenter per døgn. Det er fire ganger så mye som det anlegget behandler per i dag. Dermed skulle det være tatt høyde for fremtidig befolkningsvekst.

I teorien er renseanlegget helautomatisk, og kan driftes på avstand. Johansen mener imidlertid det er en stor fordel å ha en fysisk tilstedeværelse i oppstartsfasen, slik at man blir godt kjent med anlegget.

Johansen har tidligere vært ansatt i det interkommunale selskapet Østfold driftsassistanse. Rådmann Johnsen opplyser at Rømskog har hatt stor nytte av tjenester fra dette selskapet når det er behov for ingeniør- og driftskompetanse.

Alle kjenner alle

I en liten kommune der alle kjenner alle, er det også stort sett greit å ha oversikt over infrastrukturen.

– Det meste av avløpsrørene her er fra 1980-tallet. Vi opplever også at grunneiere, og særlig bønder, har god oversikt over hva som ligger i deres grunn. Men det er klart, det er ikke alltid vi vet hvilken side av dette furutreet rørene går på, sier Johansen.

Tømmer, spa og avansert flyplass-utstyr

Tømmersaksa i kommunevåpenet viser tydelig hva som historisk har vært Rømskogs viktigste næringsvei. Fortsatt er skogbruk og tømmer viktigste inntektskilder for bygda. Jakt og fiske er også noe som opptar mange av innbyggerne.

Blant hjørnesteinsbedriftene er Normeka, Bergquist maskin og transport, og Rømskog spa og resort. Spaet ble bygget for 150 millioner kroner i 2008, bare for å gå konkurs halvannet år senere. Det gjenåpnet i 2011, og har vært i drift siden. Spaet er en av de store arbeidsgiverne i kommunen.

Normekas historie strekker seg tilbake til 1980, da Norsk Marconi besluttet å opprette en produksjonsenhet i Rømskog for å produsere antenner og relatert utstyr til instrumentlandingssystemer på flyplasser verden over. Disse produseres fortsatt på Normeka, som er en av verdens største leverandører på feltet. I tillegg produserer selskapet trapper og gangbruer i aluminium, og leverer tjenester innen mekanisk produksjon.

Berquist maskin og transport besørger mye av veivedlikeholdet i regionen. Selskapet leverer også andre entreprenørtjenester, og har eget pukkverk og en allsidig maskinpark.