Navigasjonssystemet Autocrossing fra Rolls-Royce er et skritt på veien mot autonome skip.
Kaptein og styrmenn har fortsatte en jobb å gjøre når fergene skal legge til og gå fra kai.
– Neste steg er autodokking, sier Jann Peter Strand, produktsjef for automasjon og kontrollsystemer i Rolls-Royce Marine.
Det vil imidlertid innebære noen flere sensorer og utstyr.
Plusser på ordrer
Fjord1 bekrefter nå bestiller navigasjonssystem Autocrossing-systemet og propeller med tilhørende kontrollsystem fra Rolls-Royce til 13 nye null- og lavutslippsferger. De kommer på toppen av tre tidligere ordre.
Fra før har Fosen Namsos Sjø bestilt systemet til to hybridferger som bygges ved Kleven-verftet Myklebust i Gursken.
- Rolls Royce: Bruker Hurtigruten som demo for nye systemer
Tester på Anda-Lote
Autocrossingsystemet er basert på fergenes vanlige sensorer og navigasjonssystem, det vil si radar, gyrokompass, GPS og vindmåler - koblet til framdriftssystemet med propellstyring.
Systemet er allerede installert på de to elektriske fergene Fjord1 satte inn på E39 Anda-Lote-sambandet på seinvinteren. Det er de første helelektriske fergene i drift etter Norleds «Ampere» i 2015.
Strand forteller at Rolls-Royce og Fjord1 har definert hvor langt fra land systemet skal overta seilasen.
– Det er opp til rederiet å bestemme, men det kan være bare noen meter fra fergen legger fra kai og noe lengre tid før den skal legge til, sier Strand til TU.
- Herfra skal 15 norske flyplasser fjernstyres: I den gamle kafeen på Bodø lufthavn pågår det en revolusjon
Jevnt energiforbruk
Den store gevinsten er best mulig energieffektivitet. Et automatisk system sørger for optimalt pådrag og hastighet, og optimal kurs.
Operativ leder for Anda-Lote-sambandet i Fjord 1, Christine Hammersvik, sier til TU at det er for tidlig å si hva de sparer med autocrossing.
Foreløpig fungerer ikke det automatiske ladesystemet 100 prosent. Det må Fjord 1 og produsent Stemmann få i orden først. I henhold til kontrakten med Vegvesenet må det skje innen mai. Lading skjer i hovedsak nå med generatorene om bord.
Autocrossingsystemet er imidlertid så smått i bruk.
– Vi holder på med fintuning av systemet og har ikke fått målt effekten ennå, sier hun.
Hun påpeker at autopilotsystemet vil sørge for at energiforbruket ikke varierer fra kaptein til kaptein, men blir likt på hver overfart under ellers like forhold.
- I 2021 vil Norge ha 60 ferger med batterier: Nå må Vegdirektoratet finne en standardløsning for lading
Hvilestilling
Systemet for automatisk fjordkrysning vil kontrollere skipenes akselerasjon, retardasjon, fart og rute. To azipull-thrustere, en i hver ende, og et kontrollsystem fra Rolls-Royce sørger for at framdriften tilpasses forholdene.
Propellene kan vri bladene til seilstilling under overfarten, slik at propeller som ikke er i bruk skaper minst mulig motstand.
Det er bygget inn en sikkerhetsfunksjon i Autocrossing. Dersom kapteinen ikke overtar slik det er definert i systemet, vil framdriftssystemet sørge for at fergen legges stille og holdes i posisjon i trygg avstand fra land.
Skryt
Fjord1-sjefen mener de reisende når får ta del i den mest miljøvennlige og moderne samferdselsløsningen som har vært i norske fjorder.
– Og teknologien fra Rolls-Royce hjelper oss med realisere dette, sier adm. direktør Dagfinn Neteland i Fjord1.
Andreas Seth i Rolls Royce sier at norske myndigheter spiller en viktig rolle.
– Vi er stolte over å få være med på fornyelsen av den norske fergeflåten som nå pågår. Myndighetene fortjener skryt for å legge til rette for innovasjon og gode miljøløsninger, det gjør at den maritime industrien kan få levere sin nyeste teknologi, sier Seth, direktør for Electro, Automation & Control.
- Les også: Asko vil frakte mat med autonome skip (TU Ekstra)
Flere demoer
.jpg)
Rolls-Royce jobber også for fullt med å utvikle helt autonome systemer, men demonstrere allerede nå ulike deler av teknologien på flere prosjekter. I Danmark har Rolls-Royce bygget inn autonomifunksjoner i en taubåt og laget et fjernkontrollrom på land.
En kaptein fra Svitzer styrer taubåten Hermod i Københavns havnebasseng mens han sitter trygt i en kapteinstol med 360 graders kamerasyn, og 180 grader på store skjermer samt motorlyden over høyttalere.
– Vi utvikler teknologi mot større grad av autonomi steg for steg. I prinsippet kan vi gjøre fergene autonome i nær framtid, men vi skal ha med oss både kunder, myndigheter og verft på denne reisen, sier Strand til TU.
- Hermod-prosjektet: Her sitter taubåtkapteinen i et lagerbygg og styrer Svitzer Hermod ute i havnebassenget
Avansert autopilot
I første omgang har Fjord 1 og Fosen Namsos Sjø fått et system som fungerer som en autopilot. Det som mangler for at det skal bli autonomt er blant annet sensorer, lidar og kameraer/IR, system og programvare for autodokking, antikollisjon og deteksjon med objektgjenkjenning.
Med autocrossing oppnår rederiene både bedre energieffektivitet og større sikkerhet. Kaptein og styrmenn kan konsentrere seg om å observerer og kontrollere i stedet for å se på skjermer, trykke på knapper og håndtere hendler.
Trin to
– Fem av de nye fergene skal i drift i et av de to definerte testfjordområdene for autonom sjøtransport i Norge, ved Storfjorden på Sunnmøre. Det er en perfekt lokasjon, fordi Autocrossing-systemet vårt er et steg på veien mot større grad av autonom og fjernstyrt navigasjon, sier Andreas Seth.
Det automatiske krysningssystemet kan benyttes sammen med alle typer azimuth-thrustere fra Rolls-Royce. Det kan med andre ord installeres på eksisterende fartøy så vel som nybygg.
- Smarthuslandsbyen klikket: Etter tre år med problemer har Aron endelig fått et «dummere» hus
