KNM Helge Ingstad forliste 8. november 2018. Det koster Forsvarsdepartementet dyrt.
KNM Helge Ingstad forliste 8. november 2018. Det koster Forsvarsdepartementet dyrt. (Bilde: Emil Wenaas Larsen / Forsvaret)

Maritim næring i revidert nasjonalbudsjett

Revidert nasjonalbudsjett 2019: De viktigste nyhetene for maritim næring

KNM Helge Ingstad krever en halv milliard ekstra fra nasjonalbudsjettet.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 652,1 millioner kroner til Forsvarsdepartementet etter at fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte og sank 8. november i fjor.

Regjeringen vil øke bevilgningene for å dekke utgifter til sikring, heving og transport av skipet, i tillegg til å gjenskaffe reservedelspakken som gikk tapt i forliset.

486,3 millioner er ekstra bevilgninger, mens 165,8 millioner omdisponeres internt på forsvarsbudsjettet.

For å kompensere for en del av det operative tapet som forliset innebærer, foreslås det å seile KNM Maud med dobbel besetning.

«For å nå dette målet må Sjøforsvaret starte personelloppbyggingen allerede i 2019», heter det i budsjettforslaget.

I forslaget til revidert budsjett skriver regjeringen at «reservedelene på «Helge Ingstad» må gjenanskaffes, da de skal benyttes som fremskutt lager til fartøyer som deltar i NATOs stående marinestyrke allerede inneværende år.»

Å sikre, heve og transportere fregatten har til nå kostet 726 millioner kroner, ifølge Forsvarets årsrapport. Reparasjon av fregatten vil koste rundt 12 milliarder.

Her kan du lese om vinnerne og taperne i Statsbudsjettet for maritim næring i 2019.

Overføring fra vei til sjø går tregere enn ventet

De tre rederier Color Line AS, Hav Lines AS og Viasea AS får offentlig støtte til å flytte til sammen 1,8 millioner tonn gods fra veiene og over på kjøl i løpet av de tre årene støtten gis.

Ordningen ble lansert i 2017, men siden flere av prosjektene får utsatt oppstart foreslår regjeringen å kutte hele bevilgningen i år, på 77,4 millioner kroner. 

«Alle utbetalinger i 2019 kan dekkes av overført, ubrukt bevilgning fra 2018», skriver Regjeringen.

CO2-fond gravlagt

Les også

NHO og transportnæringen har i flere år kjempet for et CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Stortinget påla regjeringen å begynne forhandlinger med næringen. Det strandet i mars i år. Regjeringen ville heller beholde CO2-avgiften lik for alle og heller kanalisere midler til Enova.

I revidert nasjonalbudsjett har Enova fått økt bevilgningen med 50 millioner kroner, fra 494 til 544 millioner, rettet mot utslipp fra næringstransport. Målet er å halvere utslipp fra transportsektoren, som inkluderer både vei, bane og sjøveien. Enova vil etter alle solemerker få instrukser om hvordan midlene skal disponeres.

NHO og transportsektoren ønsket et CO2-fond etter modell av NOx-fondet, som har vært svært viktig for å få industrien til selv å komme med tiltak for å kutte de helsefarlige nitrogenoksidene som oppstår i forbrenningsmotorer.

Næringen vil at bedriftene i stedet for CO2-avgift til statskassen kan betale tilsvarende medlemsavgift til et CO2-fond. Hensikten var at bedrifter kunne søke støtte til teknologi og løsningene som gir lavere utslipp fra næringstransporten. CO2-fondet skulle bli «næringslivets elbilsatsing», gjennom å bidra til raskere innfasing av klimavennlige kjøretøy, tog og skip i transportsektoren.

Utslippsfrie hurtigbåter

I en av mange lekkasjer i forkant av fremleggingen 14. mai kom det frem at regjeringen setter av 24 millioner kroner til fylkeskommunene for å gjøre hurtigbåtene utslippsfrie.

Les også

Til Adresseavisa sa Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at vi etterhvert har fått mange elferger i Norge, og at vi nå trenger en liknende el-revolusjon for både tungtransport og hurtigbåter.

– I årene fremover er det mange anbud på hurtigbåtruter som skal ut. Vi foreslår nå å opprette en midlertidig øremerket satsing i Klimasats som skal støtte omleggingen enten til batteridrift eller hydrogen, sa Elvestuen til avisa.

Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, sier til TU at 24 millioner kroner er forl ite.

–  Det burde stått en 0 bak.  Skal vi få alle nye hurtigbåter over på nullutslippsløsninger, må det satses mer. Det kommer snart ut anbud på nye ruter. Det offentlige må bidra. 24 millioner er altfor lite, sier Gjerset. 

Midler til digital kompetanse og lavere fiskeavgift

Det skal satses noe mer på digital kompetanse i maritim næring. Regjeringen vil bevilge 15 millioner kroner til utdanningsløp som tar for seg digitalisering og automatisering i maritim næring, uten at de har konkretisert denne satsingen noe nærmere.

Regjeringen skrive at de nå vil vurdere innretningen av disse midlene sammen med relevante organer.

Fiskeridepartementet har hentet inn nye prognoser for førstehåndsverdien av fisket i 2019. De er høyere enn tidligere ventet, og derfor settes produktavgiften fiskere betaler ned fra 2,4 prosent til 2,2 prosent fra 1. juli.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften er anslått å øke med 24 mill. kroner i 2019 grunnet høyere anslag på verdien av førstehåndsomsetningen av villfisk.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå