ENERGI

Regjeringen vil tildele områder for 30 GW havvind før 2040

30 GW havvind vil tilsvare 140 TWh. Det tilsvarer hele Norges kraftforbruk i fjor og er mer enn all vannkraft vi har i dag.

– En merkedag, sa Jonas Gahr Støre fra scenen.
– En merkedag, sa Jonas Gahr Støre fra scenen. Foto: Eirik Helland Urke

– Med denne ambisjonen går vi fra de to havvindmøllene som er i drift i dag, til om lag 1500 havvindmøller. Byggingen skal skje i løpet av de neste 20 årene, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Onsdag morgen lanserte regjeringen nye ambisjoner for tildeling av havvind-områder. Det vil også innebære nye kabler til utlandet, noe som skal vurderes for hvert prosjekt. 

– Det er tre aktuelle løsninger: fra vindmøllene til Norge, fra vindmøllene til Europa og en toveisløsning, altså en hybridløsning. Det handler om forutsetningene i hvert prosjekt, behovet på land og kapasiteten på land. Men alt skal ikke inn til Norge, sa Støre.

– Det handler også om hvordan vi tar inn den uregulerbare kraften, og får den til å passe sammen med vannkraften, sa statsministeren.

Ulike nettløsninger

Det norske kraftnettet vil ikke kunne håndtere 30 GW kraft fra havvind. Derfor er det en forutsetning at betydelige deler av den produserte kraften vil gå til andre land, opplyser regjeringen.

– Alt kan ikke komme i land i Norge. Vi har ikke et system som er dimensjonert for det, og vi trenger ikke så mye kraft, sier Støre.

Flere av selskapene som ønsker å bygge ut havvind i Norge, har pekt på Storbritannia som det mest aktuelle landet å sende strømmen til. Aktørene mener også at det er fullt mulig å dimensjonere en hybridkabel slik at flyten netto går til Norge. 

NVE og Olje- og energidepartementet skal nå utrede alternativene. Hvis man velger tilknytning til det norske kraftsystemet, skal utformingen sikre nasjonale interesser, som forsyningssikkerhet og rimelige strømpriser til husholdninger, industri og næringsliv.

Regjeringen skal også vurdere hvordan olje- og gassnæringen best kan bidra, slik at satsingen på havvind også legger til rette for elektrifisere sokkelen.

– Først skal vi sørge for å få mer kraft til Norge, så man får trygghet for rimeligere strøm og mer kraft til norsk industri. Deretter kan man få kabler begge veier. Det er forutsigbart og skaper trygghet for norske forbrukere, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Nye konsesjoner i 2025

Selv om tildelinger skal skje innen 2040, vil trolig bare deler av denne kraften være i produksjon før 2040. Regjeringen jobber nå for å fremskynde tildelinger i de områdene som allerede er åpnet, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Olje- og energiminister Terje Aasland setter av 70 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i morgen, for å fremskynde forundersøkelsene til i sommer. Det skal korte ned konsesjonsbehandlingstiden med ett år.

– OED jobber hver dag få ned konsesjonsbehandlingstiden, slik at vi skal kunne tildele Sørlige Nordsjø og Utsira i løpet av kort tid, kanskje neste år, sier Aasland.

Her er planen at det skal produserer kraft før 2030. Neste tildeling ser de for seg at skal skje i 2025. Regjeringen legger opp til en trinnvis tildeling av areal. Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5–6 ganger Sørlige Nordsjø II, eller omkring én prosent av norske havområder.

Les også

– Vil kreve et langt høyere tempo

Zero er blant dem som jubler for at det endelig kommer konkrete ambisjoner for norsk havvind. 

– Vi har lenge etterlyst tallfestede mål og mer forutsigbarhet for norsk havvind. Dette er et stort skritt på veien dit og det er vi glade for. Men det er viktig at vi også setter konkrete mål for 2030, slik regjeringen lovet i februar i år, sier Aasland. 

Hun påpeker at Norge går mot kraftunderskudd allerede i 2026, og mener regjeringen også må legge fram konkrete planer for hvordan de skal svare ut det økte kraftbehovet frem mot 2030. 

– Målet må følges opp med effektive konsesjonsprosesser, gode rammevilkår og jevnlige utlysninger. Nå må det arbeides for fullt for å levere på regjeringens mål om en stor utlysning i 2025, og det vil kreve et langt høyere tempo enn vi har sett til nå. For å gi forutsigbarhet bør utlysningen i 2025 tallfestes så snart som mulig, poengterer hun. 

 Zero savner tydeligere mål for det de kaller hurtigsporet for flytende havvind. Organisasjonen har tidligere sagt at de mener alle oljeoperatører skal pålegges å vurdere havvind til elektrifisering.

– Vi er veldig utålmodige etter å komme i gang med elektrifisering av sokkelen med flytende havvind. Dette kan skje raskere enn 2025, men krever avklaringer nå. I statsbudsjettet for 2023 må virkemidler og ambisjonsnivå for dette være avklart, sier Aasland.

– Skaper forutsigbarhet

Norwegian Offshore Wind mener dagens nyheter er løftet havvindbransjen har ventet på. 

– Dette er helt i tråd med det våre over 360 medlemsbedrifter har ønsket seg og kan levere på, sier leder Arvid Nesse. 

Han mener ambisjonene gjør at den norske havvindindustrien kan ta posisjonen som verdensledende, ved å bygge et solid hjemmemarked som ruster leverandørbedriftene til å også vinne internasjonale kontrakter. Med høye ambisjoner blir også lønnsomheten høyere, fordi kostandene går ned når volumet går opp, påpeker Nesse. 

– Vi er veldig fornøyde med en tydelig tidslinje for havvind i Norge. Det skaper forutsigbarheten som bransjen trenger for å sette i gang og gjøre investeringer, sier han. 

At regjeringen setter i gang grunnundersøkelser på områdene Sørlige Nordsjø og Utsira Nord allerede i sommer blir også møtt med positive tilbakemeldinger.

– Dette betyr at vi kan sette fart på satsingen, og vi er også veldig glade for signalene om at konsesjonsbehandlingen skal bli mer effektiv, sier Nesse.

Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, mener det er bra at ambisjonene for havvind oppjusteres, slik at også Norge melder seg på i kraftkonkurransen i Europa. Solberg mener dette er viktige avklaringer for den maritime næringen.

– Nå har vi store forventninger til at regjeringen også effektiviserer konsesjonsprosessene, slik at vi kommer raskt i gang, sier han.

Les også

– Strålende

– Dette er strålende og helt i tråd med Skift sin oppfordring. Vi ser fram til en god dialog mellom regjeringen og næringslivet på hvordan vi med slike grep skal nå klimamålene i tide, sier Bjørn K. Haugland i Skift, om de nye havvind-ambisjonene fra regjeringen.

I Skift sitt opprop om hvordan Norge skal nå klimamålene sine fra april i år, signert 30 norske bedriftsledere, er havvind ett av de fremste punktene. Her vil de blant annet ha industriell havvind i stor skala innen 2040.

De mener vindparkene må være en integrert del av det fremtidige havnettet, og designes slik at det sikres både netto kraftflyt til Norge, og stor krafteksport til Europa.

– Vi mener at det er fullt mulig å produsere 100 TWh per år fra vind i Nordsjøen i 2040. De første installasjonene må være på plass innen 2030, om vi skal ha sjanse til å nå våre og Europas klimamål. Høyt utbyggingstempo kan sikres ved å tildele mange utviklingskonsesjoner for havvind til ulike konsortier i 2022/2023, og deretter la de beste prosjektene få utbyggingstillatelse først. Dette vil skape en helt ny industri i Norge, skriver de. 

Potensielle havvind-utbyggere i Norge

En rekke selskaper har meldt seg på i kampen om å få bygge totalt 4,5 GW med havvind i Nordsjøen, i de to områdene som så langt er åpnet.

  • Blant andre Shell, BKK og Lyse har annonsert at de går sammen om havvind og vil søke konsesjoner for begge feltene.
  • Equinor, RWE og Hydro vil samarbeide om havvindpark i Sørlige Nordsjø II.
  • Statkraft, Aker Offshore Wind og Aker Horizons har signert en avtale om å sammen utforske muligheter for å bygge ut havvind i Norge og ser mot Sørlige Nordsjø II.
  • Fred. Olsen og Hafslund Eco vil bygge havvind i Norge, de vil søke konsesjoner på begge de norske havvind-feltene og jobbe både med bunnfast og flytende.
  • Så sent som denne uken meldte Vattenfall og Seagust at de har gått sammen om havvind i Norge. De ønsker å bygge vindparker i begge de åpnede områdene.
  • I tillegg har både Deep Wind Ocean, med Sunnhordland kraftlag, Haugaland Kraft og Knutsen OAS på laget, lansert seg som aktør innen havvind.
  • Det samme har Agder Energi og HitecVision, som har meldt at de går sammen med særlig fokus på Sørlige Nordsjø II.

Havvindplaner

Hywind Tampen blir Norges første havvindpark, og skal komme i drift i tredje kvartal i år. Her skal elleve 8 MW turbiner installeres i Nordsjøen, for å forsyne oljefeltene Gullfaks og Snorre med strøm. 

I februar annonserte regjeringen at kraften fra første halvdel av Sørlige Nordsjø II skal sendes i kabel bare til Norge. Sørlige Nordsjø II deles i to faser, på 1,5 GW hver, hvor den andre fasen utsettes.

Tildeling av areal til havs skal hovedsaklig tildeles etter auksjon.

Havvindmøte uten Norge

Tirsdag ble det også kjent at EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz til danske Esbjerg på et toppmøte om havvind i Nordsjøen, med den danske statsministeren som vertskap.

Her er planen at landene skal enes om en felles visjon for utbygging av havvind og tilhørende infrastruktur i Nordsjøen. Men verken Norges statsminister Jonas Gahr Støre eller olje- og energiminister Terje Aasland er invitert.

«Invitasjonen er gått ut til de landene som på nåværende tidspunkt har innledet drøftelser om å koble seg til den danske energiøya i Nordsjøen», er svaret fra det danske Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet.

I tillegg til von der Leyen, Scholz og Frederiksen kommer den nederlandske statsminister Mark Rutte og Belgias Alexander De Croo til det danskene omtaler som «europeisk toppmøte om havvind».

Parallelt med toppmøtet skal også energiministrene fra de samme landene og EUs energikommissær Kadri Simson ha et eget møte.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.