Klima- og miljøminister Vidar Helgesen reagerer på at de nye kystvaktskipene skal gå på diesel. Han vil ta saken opp med forsvarsministeren. (Bilde: Forsvarsmateriell)

Nye kystvaktskip

Regjeringen skal se på nye kystvaktskip

– Flaut for Norge å seile i sårbare Arktiske strøk med flunkende nye skip, men med dieselmotorer, sier stortingspolitiker.

– Jeg skal be forsvarsminister Ine Eriksen Søreide se nærmere på saken. Vi må sikre oss at best mulig tilgjengelig teknologi tas med i vurderingen, uten å gå på bekostning av sikkerhet og Kystvaktens behov, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til Teknisk Ukeblad.

Han reagerer på at Kystvakten bygger tre nye skip basert på gamle spesifikasjoner, og dermed ikke tar i bruk det nyeste og beste av norsk teknologi. Sjøforsvaret insisterer blant annet på å bruke diesel

Helgesen deltok i går på en topplederdebatt i Grønt kystfartsprogram (GKP), der mye handlet om hvilke typer drivstoff og framdriftssystemer skipsfartene må benytte for å få ned utslipp.

Norge har forpliktet seg til å redusere CO2-utlipp med 40 prosent innen 2030. Skipsfart kan bidra med en vesentlig del. Men da må alle nye skip velge LNG, hybrid, riktig type biodrivstoff eller LPG. Hydrogen kan bli aktuelt for noen typer skip litt lengre fram i tid.

Flaut med diesel

SPESIFIKASJON NYE KYSTVAKTSKIP:

  • Lengde: 136,4 meter
  • Bredde: 19 meter
  • Dypgang: 6,2 meter
  • Deplasement: 9.800 tonn
  • Stålvekt: 4.500 tonn
  • Fart: Min 22 knop
  • Sjøegenskaper: Trygt å utføre operasjoner t.o.m. Sjø 5
  • Isklasse: ICE-1A*F (Ekstreme isforhold, 1 meter is, kan til en viss grad klare seg uten isbryter)
  • Vinterisering: Winterized Polar (-30)
  • Framdrift: Dieselelektrisk
  • Utholdenhet: 8 uker uten forsyning
  • Kabinkapasitet: 100 personer
  • Containerkapasitet på dekk
  • Hangarplass: 2 stk NH 90
  • Helidekkstyrke: Kan ta ned AW 101-størrelse
  • To MOB-båter

Bjørn Johan Vartdal, programdirektør for forskning og utvikling i DNV GL, la fram tall som viser at utslippene fra internasjonal shipping øker med 50 prosent fram mot 2050 dersom vi fortsetter å bygge nye skip med dieselmotorer. 

– Ved å velge LNG, kan CO2-utslippene reduseres med 25 prosent, sammenliknet med diesel og forutsatt at vi ikke får metanslipp, sa Vartdal. Han påpekte at LNG i kombinasjon med batterier kan gi ytterligere bidrag.

– Ulike skipstyper krever ulike tekniske løsninger og varianter av drivstoff, men for skip som skal gå langt, er LNG et naturlig valg, sa Vartdal.

Det var et hundretalls aktører fra myndigheter, offentlige etater, rederier, verft, utstyrsleverandører, finans og representanter fra kunder, det vil si de som har varer som skal fraktes, som diskuterte hvordan shipping kan bidra til å redusere utslipp i framtida.

Både klima- og miljøminister Vidar Helgesen og stortingsrepresentant Else-May Botten fra Arbeiderpartiet påpeker at statlige etater må gå foran og benytte sin innkjøpsmakt.

– Norsk maritim teknologi ligger to hestehoder foran. Da kan ikke en statlig aktør som Forsvarsmateriell lunte etter og opptre som vogna bak, sier Botten til TU.

Hun påpeker at det vil være direkte flaut for Norge å seile i sårbare Arktiske strøk med flunkende nye skip, men med dieselmotorer.

100 på LNG – 101 på vei

Ekspedisjonsskip og cruiseindustrien er i ferd med å bytte til LNG og kombinere med batterier for å kunne seile i sårbare områder.

Det er nå 11 cruiseskip med gassmotorer under bestilling eller bygging.

Totalt 100 skip går nå med gass, og 101 er under bestilling, sier de siste tall fra DNV GL.

Helikopterdekk skal tåle opp til AW 101-størrelse. Hangarplass for 2 NH90.
Helikopterdekk skal tåle opp til AW 101-størrelse. Hangarplass for 2 NH90. Foto: Forsvarsmateriell

Miljø- og klimaministeren påpeker at staten må sørge for å være i front og ta i bruk det nyeste som er utviklet av det maritime klusteret i Norge. Fra 1. januar er det nye regler for offentlige innkjøp som gir klare føringer for å legge vekt på miljø.

Helgesen er usikker på om innkjøp av Kystvaktskip faller utenom ettersom prosessen allerede er i gang.

– Jeg skal ikke sette meg til dommer over anbudsprosessen, men vil følge opp så vi sikrer oss at vi gjør det som er mulig, sier han til TU.

Hypermoderne

Else-May Botten sitter i næringskomiteen på Stortinget og er opptatt av at norske leverandører skal få nyte godt av de offentlige kontraktene. Innkjøp av Kystvaktskip ses på som forsvarsmateriell og er dermed ikke underlagt EØS-regler for innkjøp.

– Forsvarsmateriell kan sørge for at skipene blir hypermoderne der norsk miljø- og energieffektiv teknologi tas i bruk, sier Botten.

Helgesen er enig.

– Vi er i en brytningstid for miljøtekniske løsninger for skipsfarten. Staten må være med og sørge for at vi gir norske verft og leverandører mulighetene til å vise omverdenen hva vi kan, sier Helgesen.

Bekymret industri

Norsk industri og LO har gått til felles sak i et forsøk på å få Forsvarsmateriell til å sette miljøkrav i anbudene for nye Kystvaktskip.

Begge har overfor TU påpekt at konseptet for Kystvaktskipene er utarbeidet av LMG Marin i 2013. Anbudene skal avgjøres først i 2018 og det første av tre skip leveres i 2022, det vil si nesten 10 år etter at Forsvarsmateriell valgte design og løsning.

– Det er hårreisende at Forsvarsmateriell ikke ber om «state of the art», men bygger på 2013-spesifikasjoner, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen til Teknisk Ukeblad i januar.

Prosjektleder Odd Magne Nilsen i Forsvarsmateriell, Maritime kapasiteter, hevder at det er fritt fram for verftene å levere anbud på skip som fraviker konseptet fra LMG-designen fra 2013, så lengde de imøtekommer Sjøforsvaret og Kystvaktens operative behov.

I de behovene står det eksplisitt at det skal være diesel-elektrisk framdrift.

Kommentarer (32)

Kommentarer (32)