Regjeringen legger frem nye regjeringskvartalet

15.000 færre kvadratmeter og 1000 færre arbeidsplasser

Trinnvis byggeprosess, nedskalering og ingen omkamp om Y-blokka var noe av det som ble lagt frem da regjeringen la fram nye opplysninger om byggingen av det nye regjeringskvartalet på en pressekonferanse fredag.

Regjeringen krymper planene for det nye regjeringskvartalet etter byråkratkutt. Statsministeren flytter tilbake til Høyblokka i 2024, men Y-blokka reddes ikke. Det kom fram under pressemøtet som ble avholdt i 22. juli-senteret i regjeringskvartalet fredag der TU Bygg var tilstede.

Fra regjeringen stilte statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp), klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).

Statsministeren tilbake til høyblokka i 2024

– Vi er glad for at vi opprettholder tidsplanen, og at vi kan sette spaden i jorden om to år, sa statsminister Erna Solberg da hun åpnet pressekonferansen.

– Mange har uttrykt bekymring for hvordan dette skal se ut og blir, sa statsministeren, og forsikret om at det nye kvartalet ikke vil bli for stort og at det ikke vil dominere bybildet.

Det vil gjøres strengere sikkerhetstiltak, men folk vil fortsatt kunne gå og sykle gjennom det nye kvartalet, ifølge Solberg. 

– Det blir mindre enn tidligere planlagt, la statsministeren fram.

Fra venstre står venstres Ola Elvestuen, Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H) og Monica Mæland (H) under deres møte med pressen da de la fram de trinnvise planene for nedjusteringen av det nye regjeringskvartalet. Pressekonferansen fant sted fredag 28. september 2018 i 22. juli-senteret. Foto: Tuva Strøm Johannessen

Finansministeren: – Reduserer byggekostnaden med mindre areal

Finansminister Siv Jensen påpekte også at regjeringskvartalet vil ha 15.000 færre kvadratmeter, og at de planlegger for 1000 færre arbeidsplasser, noe som reduserer byggekostnadene i tråd med Jeløyaplattformen, sa Jensen. 

Det nye regjeringskvartalet

Byggherre: Statsbygg

Arkitekt:

Team Urbis består av Nordic - Office of Architecture, Haptic Architects, SLA,Bjørbekk & Lindheim, COWI, Aas-Jakobsen, Ingeniør Per Rasmussen, Rambøll, Asplan Viak, Scenario og NIKU, Norsam.

Foreløpig tidsplan:
2018-2019 Skisse- og forprosjekt
2018-2019 Grunnarbeider/tilrettelegging S-tomta
2018-2020 Riving av R4 og Y-blokken
2020-2028 Detaljprosjektering og bygging
2023-2028 Innflytting (etter hvert som enkeltbygg blir ferdig)
Status: Skisseprosjekt
Kostnadsramme: Ikke fastsatt

Kilde: Statsbygg.no

– Det planlegges for 4.700 ansatte. Det er færre enn de 5.700 som lå i de opprinnelige planene, sa hun.

Areal per ansatt er satt til 23 kvadratmeter, la kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) frem.

– Vi opprettholder planen om 23 kvadratmeter per ansatt. Det er mindre enn i dag, men mer romslig en det en rekke private aktører legger til grunn, sa hun. 

Kommunal- og moderniseringsministeren la også fram at arealet på prosjektet er nedjustert fra 134.000 til 119.000 kvadratmeter, men hverken hun eller finansministeren ville si noe om hvordan denne nedskaleringen påvirker byggekostnadene. 

Les også

– Vi har ikke vært inne på kostnader i dag, fordi der har vi ikke noen tall klare, sa Monica Mæland til TU Bygg etter pressekonferansen der statsminister Solberg gjentatte ganger påpekte at prosjektet ville koste.

Trinnvis byggeprosess 

Under pressekonferansen ble det påpekt at byggingen av regjeringskvartalet vil foregå i flere trinn. De første byggene skal være innflytningsklare i 2024. 

Alle departementer utenom Forsvarsdepartementet skal samles i det nye nedskalerte kvartalet. Et forslag er at det skal gå glassbroer på plan 2 mellom de ulike byggene, det viste Carlo Z Thomsen, prosjektleder og fagdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) frem i en av skissene han hadde med seg til konferansen. I byggeperioden vil departementene få plass i bygg som ligger i nærheten av regjeringskvartalet. 

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) la frem at Y-blokka må rives, men at det ikke skjer med det første. 

– Byggingen skjer i to etapper, og i første omgang rives det som er nødvendig for høyblokka og kjelleren, sa han, og påpekte at de ikke vet hva som byggeteknisk mulig med tanke på hva de kan bevare.

Trinn 1 omfatter byggene Høyblokka, Møllergata 19, D og A-blokka, samt kjeller, Ring 1 og fysisk sikring. 

Dette er regjeringens plan for trinnvis bygging av regjeringskvartalet. Foto: Tuva Strøm Johannessen

Byggene H, M19 og D vil etter planen være innflytningsklare i 2024. Statsministerens kontor og Justisdepartementet skal tilbake til Høyblokka. Utenriksdepartementet skal til D-blokka og Finansdepartementet blir værende i G-blokken, som ble oppført i 1906.

Les også

Både sikkerhet og miljø påvirker materialvalg

Klimaministeren fortalte at byggene skal ha høy miljøstandard, sertifisert etter BREEAM.

– Byggene bygges etter miljøstandarden, BREEAM Excellence. Vi ser på hele livsløpet til bygget og har fokusert på at det skal være nøktern arealbruk per ansatt.

Det var intet nytt om materialvalget kunne Mæland opplyse TU Bygg om.

– Utgangspunktet vårt er at vi skal ha et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal. Vi har fått klare oppfordringer og bestillinger fra Stortinget på materialvalg, men det er det også altfor tidlig å si noe om, sa Mæland.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) la fram planene om nedjustering av kvartalet og den trinnvise utbyggingen under en pressekonferanse i regjeringskvartalet fredag. Foto: Tuva Strøm Johannessen

I januar la Stortinget frem sin anmodning, der de ba regjeringen sørge for at det ble lagt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som skal benyttes i byggingen.

Stortinget ba også om at regjeringskvartalet skal representere god norsk byggeskikk og arkitektur.

– Tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet, står det i forslaget.

– Vi tar Stortingets anmodninger på alvor, og materialvalg vil det bli grundig redegjort for i forprosjektet som regjeringen kommer til å legge fram for Stortinget neste høst. Dette skjer i forbindelse med budsjettbehandlingen, forutsatt at kvalitetssikringen viser at vi har et modent nok prosjekt som er klart til å legges fram, sier Carlo Z Thomsen, prosjektleder og fagdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

– Vi legger avgjørende vekt på det Statsbygg legger fram, bekrefter han på spørsmål om samarbeidet med byggherren Statsbygg. 

– Jeg har vært prosjektsjef for dette i bare noen få måneder. Og i de få månedene har vi ikke snakket spesifikt om dette, men vi de føringene som Stortinget har lagt i sine beslutninger har vi lagt videre i oppdraget til Statsbygg. Materialbruken må veies opp mot sikkerhet. De andre faktorene som må veies opp mot hverandre som kostnader, miljø, materialbruk og arbeidsplassutforming, avsluttet han.

Kunsten skal bevares

Kommunal- og moderniseringsminister Mæland sa at det var mange interesser og følelser å ta hensyn til.

– Vi har justert planene etter de innspill vi har fått fra Oslo kommune, sa hun.

Mæland forsikret om at kunsten i kvartalet skulle bevares, uten å kunne si noe mer om hvilken kunst og hvor mye. 

Thomsen påpekte at «Fiskene» som ble laget av Carl Nesjar i samarbeid med Pablo Picasso, som pryder Y-blokkas fasade, skal ivaretas. Hvor de skal flyttes er ikke bestemt enda, men han viste frem flere forslag under pressekonferansen. 

– Ikke riv Y-blokka

Etter arkitektkonkurranse ble det i november i fjor klart at det er prosjektgruppa Team Urbis med sitt prosjekt «Adapt» som skal få utforme det nye regjeringskvartalet, men flere stortingsrepresentanter har krevd omkamper om høyde og volum.

Blant annet proklamerte Elvestuen for ett å siden, før Venstre gikk inn i regjering, at han ville ha omkamp om både størrelsen på det foreslåtte nye regjeringskvartalet og planen om å rive Y-blokka.

– Jeg mener det er et stort feilgrep å rive Y-blokka, uttalte han til NTB den gangen.

Planene som ble lagt fram fredag, viser at Elvestuen har fått gjennomslag for å justere prosjektet ned, men ikke for ønsket om å bevare Y-blokka.

I Y-blokka står det en betongrelieff som den norske kunstneren Carl Nesjar laget i samarbeid med Pablo Picasso. Riksantikvar Jørn Holme har tidligere uttalt at han ikke støtter forslaget om riving av de ikoniske byggene Y-blokka og Høyblokka. 

Les også

– Vårt klare råd er å bevare bygningene og gi dem en ny bruk, sier Holme i en uttalelse på riksantikvarens hjemmeside.

– Høyblokka og Y-blokkas hovedkonstruksjon og kunst er ikke skadet etter terrorangrepet. Det er sannsynlig at det samfunnsøkonomisk vil lønne seg å bevare Høyblokka og Y-blokka fremfor å rive og bygge nytt, sier han videre i uttalelsen.

Hevdet arkitektvinneren fikk konkurransefortrinn

I fjor klagde Team G8+, som kom på andreplass i arkitektkonkurransen, på at Team Urbis ble vinneren. De mente at Nordic Office of Architecture, en av deltakerne i vinnerteamet var gjort kjent med at Statsbygg ønsket et ikonbygg der byggehøyden gitt ut over vedtatt grense. Statsbygg avviste klagen og hevdet at Team Urbis ikke hadde fått noen særskilte fordeler i konkurransen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå