Bjørn Atle Remme med eksempler på moderne SBS-baserte produkter som egner seg for flate tak. Remme er oppgitt over at for mange i byggenæringen mangler kunnskaper om moderne taktekkingsprodukter. Foto: Eirik Helland Urke

TAKTEKKING

– Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig

«Takket tekkes med 2-lags papptekking med stamme av polyesterfilt».

Dette er kravene til taktekking av mer enn 3000 m2 i et pågående byggeprosjekt i Porsgrunn.

Problemet er at takkpapp ikke har vært produsert siden tidlig på 1990-tallet. Det er mer enn 20 år siden slike produkter forsvant fra markedet.

– Vi er litt usikre på hvordan vi skal håndtere dette, kanskje vi bør gi pris på et to-lags tekking med moderne produkter, sier en litt lattermild Håkan Wickström i Byggpartner Sør.

Les også: Det beste impregneringsmiddelet blir forbudt

Bestiller tjærepapp

– Slike beskrivelser ser vi ofte. Det hender vi får beskrivelser på tjærepapp også. Men da er vi helt tilbake til første verdenskrig. Icopal annonserte på 30-tallet med at de hadde tjærefri takpapp, sier Bjørn Atle Remme.

Remme er oppgitt over det han mener er sviktende kompetanse både hos rådgivere, arkitekter og entreprenører om taktekking.

Remme er produktsjef i Nordic Waterproofing og har 25 års erfaring med tekking av flate tak.

– Ja, også vi får av og til bestilling på to lags A-papp. Da reiser nakkehårene seg og det viser at de som bestiller ikke aner hva de snakker om, sier Erik Goplen Andersen, teknisk rådgiver hos Icopal.

Moss Sykehus er et annet ferskt eksempel på sviktende kunnskap. Også der ble det bestilt takpapp til tross for at det ikke finnes.

Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme

Følger ikke med

– De som lager slike bestillinger følger ikke med, de henger igjen i gamleskolen. Slikt skjer veldig ofte, sier Thomas Hjelkrem i Tak og Vedlikehold.

Hjelkrem forteller at slike bestillinger ofte fører til frustrasjon og forvirring hos entreprenørene.

– Vi må jo sende pristilbud på de produktene vi har, når det er så dårlig presisert blir resultatet ofte at de får et voldsomt antall forskjellige produkter og priser.

I den samme beskrivelsen for Moss Sykehus som ble gitt taktekkerselskapet står det presistert at det skal benyttes flerlags tekking med bitumenbasert takbelegg med mekanisk feste. Litt lenger ned er dette presisert til Protan folie.

– Protan er et utmerket produkt, men det er ikke bitumenbasert, det er pvc. Det er to vidt forskjellige ting, sier Remme.

Igjen bekrefter Goplen Andersen at slike sammenblandinger forekommer rett som det er.

Les også: Glava starter produksjon av ny lettvegg

Rådgiverne må våkne

Remme mener at rådgivere og ingeniører må bli flinkere til å stille krav når det gjelder taktekking.

Både i Norge og i EU mangler det krav til taktekking. Det eneste kravet som stilles er europanormen NS-EN 153307. Den stiller krav til at produktene skal testes og at resultatene skal oppgis. Dermed er alt tillatt solgt, så fremt dokumentasjonen er gjort tilgjengelig.

– Problemet er at alt for mange tror at en rull med asfaltbelegg er lik en annen. Men det er mer enn hundre produsenter i Europa og kvaliteten varierer veldig.

Hjelkrem bekrefter dette.

– Vi sitter med et inntrykk at noen spekulerer i den manglende kunnskapen og leverer priser på veldig billige produkter som ikke holder mål. Det skjer oftere nå enn før, sier Hjelkrem.

– Vi sitter med et inntrykk at noen spekulerer i den manglende kunnskapen og leverer priser på veldig billige produkter som ikke holder mål. Det skjer oftere nå enn før, sier Hjelkrem.Den svenske produsenten Mataki har taktekkerskole ved sin fabrikk utenfor Helsingborg. Men det er ikke taktekkerne som trenger mest opplæring, det er heller de som prosjekterer og bestiller som mangler kunnskaper, mener representanter for både taktekkerbedrifter og leverandører. Foto: Mataki

Les også: Så mye sparte de på å installere bergvarmepumpe

Anbefaler SBS

I dag benyttes polymermodifisert bitumen og sterke duker av polyester eller glassfiber, eller pvc-produkter som Protan har.

Det er to typer bitumen som blir brukt, enten atakisk polypropylen, APP, eller styren butadien styren, SBS. Egenskapene er forskjellige.

Alle de nordiske produsentene av asfaltbaserte produkter har valgt å bruke SBS. Årsaken er, i følge Remme, at SBS egner seg langt bedre for nordisk klima enn APP-produkter som er mer brukt i sydeuropa. APP blir fort sprø i kulde.

En sveiseskjøt er nesten tre ganger så sterk i et SBS-belegg som i et APP-belegg.

– Det er viktig for måten vi legger tak på i Norden. Vi bruker mekanisk festing og sveiser kun banene sammen i overlegg. Lenger ned i Europa er det vanligere å helsveise takbelegget.

I tillegg til manglende kunnskaper om produktene ser Remme en tendens til at taktekkerbedrifter i stadig større grad får ansvaret for å prosjektere taktekkingen.

– Det er mitt inntrykk at i totalentrepriser er det nærmest hovedregelen. Men her må ingeniørene vokne, de færreste taktekkere har nødvendig kompetanse til prosjektering.

Remme nevner beregning av vindlast, innfestning og branntekniske vurderinger som eksempler på forhold der en taktekker ikke kan forventes å ha nødvendig kompetanse.

Remme var selv med å prosjektere taket på Rica Seilet hotell i Molde. Der beregnet han at taket ville bli utsatt for et sug opp til 1100 kg/m2 ved sterk vind.

Les også: Vil industrialisere bruk av sitkagran

Mye forvirring

– Jeg tror det er mye forvirring ute og går, og bransjen tar ikke dette alvorlig nok. En av grunnene til at rådgiverne lar andre ta dette er nok at de mangler kompetanse.

Goplen Andersen forteller at Icopal rett som det er får forespørsler fra rådgivere som vil ha råd og hjelp fordi de ikke er sikre på hvordan de skal håndtere taktekkingen.

– Takentreprenørenes forening lanserte i fjor sommer et hefte som beskriver taktekking. Det ble distribuert til rådgiverne, sier han.

Les også: Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget