Hormonforstyrrende stoffer – bisfenol A

Plastindustrien tapte: EU-domstol kaller bisfenol A «et svært urovekkende stoff»

Det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A, som finnes i kassakvitteringer, skal fortsette å være på EUs kandidatliste over skadelige stoffer, heter det fra EU-domstolen etter at plastlobbyen har tapt den første av tre saker.

Bisfenol A er så farlig at det er forbudt å bruke i tåteflasker.
Bisfenol A er så farlig at det er forbudt å bruke i tåteflasker. (Foto: Colourbox.com)

Det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A, som finnes i kassakvitteringer, skal fortsette å være på EUs kandidatliste over skadelige stoffer, heter det fra EU-domstolen etter at plastlobbyen har tapt den første av tre saker.

Bisfenol A, som finnes i kvitteringer fra blant annet supermarkedet og biblioteket, er hormonforstyrrende og skader reproduksjonen. Det slo EU-domstolen fast 11. juli etter en to år lang sak mellom Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA og sammenslutningen av plastprodusenter og importører, PlasticEurope.

PlasticEurope hadde forsøkt å få fjernet bisfenol A fra den såkalte kandidatlisten som gjør at leverandøren er pliktig til å informere kunder om innhold av stoffet i produkter.

Bisfenol A havnet på kandidatlisten den 4. januar 2017, etter at det europeiske kjemikaliebyrået ECHA et år tidligere hadde vurdert at stoffet skader reproduksjonen. Bisfenol A ble i samme slengen også klassifisert som et såkalt SVHC-stoff (Substance of very high concern), noe som PlasticEurope også protesterte mot.

«I mine øyne er det ganske freidig å komme inn og utfordre prosessen i EU-systemet, som er svært gjennomsiktig og meget veldokumentert», er reaksjonen fra Natacha Cingotti, som er kampanjeleder for Health and Environment Alliance, en NGO med base i Brussel, ifølge mediet Euobserver.com

Strid om manglende formulering

Lobbyorganisasjonen PlasticEurope ivaretar interessene til over 100 bedrifter. Disse står for mer enn 90 prosent av plasten som produseres i Europa.

PlasticEuropes argument for fjerne bisfenol A fra kandidatlisten dreide deg i denne saken ikke så mye om hvorvidt stoffet er helseskadelig. Det har organisasjonen to andre verserende saker i EU-domstolen om. Organisasjonen argumenterte derimot for at prosedyren for å sette stoffet på kandidatlisten stred mot Det europeiske kjemikalieregelverket REACH.

Plastprodusentene heftet seg særlig ved at det ikke eksplisitt gikk fram at såkalt intermediate, eller mellomliggende bruk av bisfenol A ikke var unntatt. Mellomliggende bruk omhandler bruk av et kjemikalie for å produsere et annet. Bisfenol A er en monomer, som blant annet inngår i produksjonen av visse ferdige plastmaterialer; først og fremst det harde og klare polykarbonatet.

Men det argumentet kjøpte ikke EU-domstolen. Faktisk skriver dommerne rett ut i avgjørelsen sin at «bruken av et stoff som intermediate ikke er relevant».

Ifølge EU-domstolen er kandidatlisten bare rettet mot stoffer som finnes i de endelige produktene, og bruk av bisfenol A til å frambringe produkter er dermed på forhånd ikke omfattet av kandidatlisten, hvis stoffet ikke kan spores til det endelige produktet.

To nye saker om bisfenol A venter på avgjørelse

Med denne dommen slår EU-domstolen også fast at ECHA ikke eksplisitt trenger å skrive at bisfenol A brukt til intermediate ikke er omfattet. Det er det som utgangspunkt aldri, heter det.

Stoffer på kandidatlisten vil med tiden ende opp på den såkalte autorisasjonslisten, hvor ECHA skal godkjenne bruk av stoffet i produksjonen. Det mente PlasticEurope også kunne bli et problem ved mellomliggende bruk. Men på samme måte som for kandidatlisten, er stoffer brukt til mellomliggende bruk ikke omfattet – og firmaene må derfor ikke søke ECHA.

Nå venter enda en sak mellom ECHA og PlasticEurope. Den handler spesifikt om hvorvidt Bisfenol A er hormonforstyrrende. Det ventes at det faller dom i den saken i september.

En måned senere ventes deretter en dom i den siste saken om Bisfenol A som handler om de miljøskadelige virkningene.

Denne artikkelen ble først publisert på Ing.dk.


Norske myndigheter: «Alvorlig trussel for helse og miljø»

De norske bisfenol A (BPA)-grensene reguleres av EU gjennom matkontaktforskriften. Det er Miljødirektoratet som forvalter REACH-regelverket i Norge, hvor BPA står på den omtalte kandidatlisten.

BPA finnes for eksempel i plastbeholdere for mat og drikke, hermetikkbokser og elektroniske apparater.

Det norske produktregisteret viser en registrert mengde bisfenol A på 4,5 tonn og er en stor reduksjon fra 2010, ifølge Miljødirektoratet. Registeret omfatter imidlertid kun bisfenol A i kjemiske produkter, ikke faste. Dermed er det reelle mengden mye større.

BPA ble også oppført på den norske prioritetslista i 2007 over stoffer som ifølge myndighetene «regnes å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø». Hensikten er å stanse utslippene innen 2020, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.

Tidligere i sommer ga direktoratet en oppdatering på hvordan det går med utslippet av stoffene på prioriteringslisten. Der kom de til at «utviklingen mot målet (om å stanse utslippet, journ.anm.) er positivt, men ikke tilstrekkelig til at målet nås». I oppdateringen, som omfatter alle de omtrent 35 stoffene på listen, ikke bisfenol A isolert, forteller direktoratet at utslipp fra industri har blitt kraftig redusert som følge av streng regulering. Opprydding av forurenset sjøbunn og grunn har også vært viktig.

I dag antar Miljødirektoratet at de største utslippene kommer fra produkter, da spesielt importprodukter.

– Regulering bare i Norge har begrenset effekt. Dessuten spres mange stoffer med luft og havstrømmer. Derfor er det viktig å samarbeide på tvers av landegrensene, sier fungerende seksjonsleder Stine Husa i Miljødirektoratet til Teknisk Ukeblad.

Direktoratet sier de ikke får svart spesifikt om BPA-målet mens ferien avvikles.  

Inntak under grenseverdien

Stoffet er forbudt i tåteflasker, og skal fra 2020 forbys i varmefølsomt papir, som kassakvitteringer.

Utfordringen er å finne gode erstatningsstoffer som ikke har de samme skadelige bivirkningene.

En risikoanalyse fra EUs mattrygghetsorgan (EFSA, European Food Safety Authority) i 2015 konkluderer med at selv de fem prosentene som får i seg mest BPA har et kombinert inntak som ligger 3–5 ganger under grenseverdien på 4 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag, skriver Folkehelseinstituttet. Risikoanalysen poengterer imidlertid at flere av beregningene er usikre, og EFSA gjennomfører nå en ny vurdering av stoffet som er forventet å være ferdig i 2020.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå