SAMFERDSEL

Piggmatter hindrer at folk tar seg inn på togsporet

Nytt, billig tiltak gir færre uønskede vandrere.

Mattene har 15-20 centimeter høye pigger som gjør det vanskelig å forsere dem.
Mattene har 15-20 centimeter høye pigger som gjør det vanskelig å forsere dem. Foto: Trafikverket
5. okt. 2019 - 16:13

Sporvandrere, enten det er mennesker eller dyr, er en stor risiko og kostnad for dem som har ansvar for tog-infrastrukturen. 3-4 prosent av alle forsinkelsestimer på toglinjene i Sverige kommer av uvedkommende i sporet. Mellom 70 og 100 personer dør hvert år på svenske toglinjer.

Derfor har svenske Trafikverket nå testet et nytt verktøy for å hindre inntrengere på linjenettet: Piggmatter, også kalt pyramidematter, av gummi plasseres på steder hvor man kan tenke seg at uvedkommende tar seg inn. Resultatene er så gode at svenskene nå tar i bruk mattene for fullt.

Piggmattene er laget av resirkulert gummi fra bildekk. <i>Foto:  Trafikverket</i>
Piggmattene er laget av resirkulert gummi fra bildekk. Foto:  Trafikverket

– De er rett og slett veldig vanskelig å balansere på. De ble egentlig laget for å forhindre dyr, men de funker like bra på mennesker, sier Kenneth Svensson, trafikksikkerhetsanalytiker og ansvarlig for prøveprosjektet med pyramidemattene.

Mattene har 15-20 centimeter høye gummipigger laget av resirkulerte bildekk. De veier 74 eller 90 kilo, avhengig av produsent. Lengden er 0,9-1,3 meter og bredden tilpasses skinnenes mellomrom.

38 prosent færre ubudne gjester

Trafikverket installerte mattene seks steder, og sammenlignet antall uvedkommende i sporet før og etter at mattene ble lagt ned. Tre av stedene hadde kameraovervåkning. Som referanse målte de også aktiviteten fire steder uten matter.

På stedene med kameraovervåking var det 38 prosent færre sporvandrere der mattene var montert, sammenlignet med de mattefrie referansestedene, som alle hadde et økende antall inntrengere.

Vis mer

– Vi er fornøyde med resultatet. De fungerer bra og vi kommer til å legge dem ut på mange plasser i Sverige. Det er et nytt, godt verktøy i verktøykassa vår, sier Svensson.

Samfunnsøkonomisk

Han forteller at Trafikverket vil bruke mattene der det er behov, som et supplement til gjerder og andre stengsler.

– Vi vil montere dem ved planoverganger, rundt stasjonsplattformer og andre steder folk tar seg inn på sporet, sier Svensson.

Rapporten konkluderer også med at mattene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, selv når man ikke regner med gevinsten ved eventuelt sparte menneskeliv.

På én planovergang utstyrt med pyramidematter kan man spare omtrent 10 timer med forsinkelses- og operasjonskostnader, skriver Trafikverket. Det gir en årlig gevinst på 437.000 svenske kroner, mens mattene bare koster 10.000 kroner i året, ifølge rapporten.

– Dersom vi også hadde regnet med sikkerhetsgevinsten, hadde lønnsomheten blitt mye større, sier Svensson.

Ikke i Norge

De nye standardiserte fartøyene til Sjøforsvaret skal bygges med grønn teknologi. Norsk maritim klynge har mye å bidra, slår konsernsjef i Kongsberg, Geir Håøy fast. Her i samtale med Elise Caspersen og Thore Kristian Svennevig fra Zero.
Les også

Vil sikre 95 prosent norsk innhold i sjøforsvarsskip

Det finnes flere produsenter av piggmattene, også kalt no-go-matter eller anti trespass-matter. Trafikverket har gjort avtale med danske Lesanco, som importerer matter fra britiske Rosehill Rail. De skal være nærmest vedlikeholdsfrie og er beregnet å holde i 25 år.

Det kan tenkes at snø vil redusere effekten av mattene. Under testperioden, som også foregikk om vinteren, kom det ikke nok snø til at man klarte å vurdere dette.

Mattene veier mellom 74 og 90 kilo. De er mellom 0,9 og 1,3 meter lange og får plass mellom sporene. <i>Foto:  Trafikverket</i>
Mattene veier mellom 74 og 90 kilo. De er mellom 0,9 og 1,3 meter lange og får plass mellom sporene. Foto:  Trafikverket

Dersom noen virkelig vil ta seg inn på sporet, så får man det til. På ett av teststedene hadde noen lagt en treplanke over mattene. Et annet sted hadde uvedkommende klippet opp et gjerde for å komme inn på toglinja uten å gå over mattene.

Svensson ser ingen grunn til at mattene ikke også skal fungere på norske jernbaner. Bane Nor sier at de er kjent med produktet, men at de ikke har tatt det i bruk. Det finnes i underkant av 3500 planoverganger i Norge, flertallet av disse er usikrede. På sine hjemmesider skriver Bane Nor at det daglig blir rapportert inn nestenulykker på den norske jernbanen. I år bruker Bane Nor 120 millioner kroner på å fjerne og sikre planoverganger.

 – Vi har en risikobasert tilnærming til vår virksomhet. Hvilke tiltak som har effekt for å redusere risiko, blir vurdert fra sted til sted og situasjon til situasjon, sier Britt-Johanne Wang, kommunikasjonsleder for Bane Nors infrastrukturprosjekter i Oslo.

Det er bare ett år siden forrige dødsulykke på en usikret planovergang på Kongsvingerbanen, nord for søndagens ulykkessted.
Les også

Dødsulykke kun måneder etter hendelse på samme overgang

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.