INDUSTRI

På dette amerikanske flyet henger Norges mest avanserte våpen

Julekveld for Kongsberg-ingeniørene.

12. nov. 2015 - 14:10
Vis mer

Missilet som på bildet slippes fra vingen på et F-16-testfly skal være spydspissen i forsvaret av Norge de kommende tiår.

Etter rundt 13 års utvikling, har Joint Strike Missile (JSM) for første gang fløyet på egen hånd.

Første slipp

Siden tidlig i 2015 er det gjennomført en rekke flytester med JSM som ledd i tredje og siste utviklingstrinn.

Dette har vært såkalte «captive carry»-tester som vil si at man hekter missilet på testflyet og flyr rundt med det.

28. oktober var det altså kommet til det første slippet. Formålet var å demonstrere trygg separasjon fra flyet.

Missilet ble sluppet fra et amerikansk testfly 22 000 fot over Utah test and training range (UTTR). Dette skytefeltet er det eneste stedet i USA at man kan teste kryssermissiler over land.

Pål Bratlie, som er direktør for missildivisjonen i Kongsberg Defence Systems, forteller til Teknisk Ukeblad at testmissilet ikke var utstyrt med stridshode eller motor.

CAD-illustrasjon av JSM
Pål Bratlie, som er direktør for missildivisjonen i Kongsberg Defence Systems, forteller til Teknisk Ukeblad at testmissilet ikke var utstyrt med stridshode eller motor.CAD-illustrasjon av JSM Kongsberg

Disse komponentene var erstattet av dummyenheter. Ellers var dette styringsmessig og aerodynamisk et fullverdig JSM med alt av elektronikk om bord.

I tillegg var missilet fullspekket med ekstra sensorer for å måle blant annet trykk, temperatur, hastighet og belastning.

Illustrasjon fra CFD-analyse («computional fluid dynamics») av JSM.
I tillegg var missilet fullspekket med ekstra sensorer for å måle blant annet trykk, temperatur, hastighet og belastning.Illustrasjon fra CFD-analyse («computional fluid dynamics») av JSM. Kongsberg

– Nå som missilet for første gang har fløyet alene i realistiske forhold er det julekveld for alle ingeniørene våre. De har kunnet lese av og analysere disse dataene og se om de stemmer overens med alle simuleringene som er gjort, sier Bratlie.

Med stridshode i 2017

På vei ned til bakken rakk de å teste de aerodynamiske egenskapene som skal og må være i ypperste klasse på dette missilet.

Manøvreringsevnen er det som sammen med liten radarsignatur skal gjøre JSM i stand til å trenge gjennom de mest avanserte luftvern.

– Jeg må si at vi er svært fornøyd med resultatene. Vi fikk demonstrert mye mer enn planlagt ved denne første fyringen, så det var absolutt en suksess, forteller Bratlie.

Han opplyser at de nå gradvis skal øke kompleksiteten i den videre testingen.

– Neste fyring er med full framdrift. Med motor kan missilet selvsagt fly mye lengre og vi kan teste flere egenskaper, sier han.

Det gjenstår dessuten mye testing på bakken, ikke minst for å sikre at dette blir et robust produkt som tåler årevis med hard behandling.

Totalt er det planlagt fem testskytinger fram til JSM skal endelig kvalifiseres i 2017. Den avsluttende testen skjer med et skarpt missil.

Alt levert om ti år

Omtrent samtidig med at JSM har avlagt sin eksamen i 2017, starter den første større oppgraderingen på F-35.

F-35 kan bære to JSM internt (i tillegg til fire under vingene). De to andre missilene i våpenrommet er AMRAAM.
Omtrent samtidig med at JSM har avlagt sin eksamen i 2017, starter den første større oppgraderingen på F-35.F-35 kan bære to JSM internt (i tillegg til fire under vingene). De to andre missilene i våpenrommet er AMRAAM. Kongsberg

Blokk fire kalles denne, og den inkluderer integrasjon av Kongsberg-missilet. Etter planen skal oppgraderingen utføres på de norske flyene i perioden 2022-2024.

Alt av missiler og fly skal være ferdig levert og integrert slik at norske F-35 oppnår såkalt full operativ evne i 2025.

– Kombinasjonen av F-35 og JSM blir en svært viktig del av det framtidige Forsvaret. Sammen vil de gjøre oss i stand til å finne og nedkjempe godt forsvarte mål over store avstander med høy presisjon. Dette vil utgjøre en viktig styrking av Norges evne til å avskrekke eventuelle motstandere, sier programdirektør Morten Klever i Kampflyprogrammet i sin gratulasjonsmelding til Kongsberg.

Australia bidrar med ny søker

Totalt er kostnaden for å utvikle og anskaffe missilene beregnet å koste cirka åtte milliarder kroner.

I september inngikk Norge en samarbeidsavtale med Australia om å legge til søkerkapasitet på missilet.

JSM har i dag en såkalt bildedannende infrarød søker (IR) som gjør at missilet kan gjenkjenne og styre seg inn mot riktig mål basert på dets termiske signatur.

Nå har BAE Australia fått oppdraget fra australske myndigheter om å integrere en RF-søker på missilet slik at det også kan jakte elektroniske signaturer.

Dersom Australia beslutter å anskaffe JSM, vil de også bidra finansielt til integrasjon av missilet på F-35.

Ikke bare F-35

På inntektssida har Kongsberg anslått at JSM har et eksportpotensial verdt 20-25 milliarder kroner, selvsagt fordelt over lang tid, kanskje så mye som 30 år.

JSM fikk også litt rampelys da Norges første F-35, AM-1, ble rullet ut fra Lockheed Martin-fabrikken for halvannen måned siden.
På inntektssida har Kongsberg anslått at JSM har et eksportpotensial verdt 20-25 milliarder kroner, selvsagt fordelt over lang tid, kanskje så mye som 30 år.JSM fikk også litt rampelys da Norges første F-35, AM-1, ble rullet ut fra Lockheed Martin-fabrikken for halvannen måned siden. Angel DelCueto

For norsk industri vil fullskala JSM-produksjon kunne sysselsette 450 mennesker bare i Kongsberg-systemet. I tillegg kommer ringvirkningene for over hundre norske underleverandører til missilet.

Selv om JSM er et femtegenerasjons stealthmissil som skreddersys for å passe inne i våpenrommet på F-35, kan det også bæres av andre flytyper.

– JSM vil gi fly som F-16 og F-18 betydelig mer ytelse og vi har gjort studier med disse flyprodusentene. Vi ser at mange land vurderer billigere flytyper enn F-35, og vi jobber aktivt mot flere av disse uten at jeg kan gå mer i detalj, sier Bratlie.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.