Kongsberg og Indra Navia skal i første omgang forsyne Avinor med systemer for fjernstyring av tårntjenesten på 15 flyplasser. (Bilde: Avinor)

FJERNSTYRTE TÅRN

Norsk missilteknologi bak verdens største satsing på fjernstyrte flytårn

15 norske flyplasser skal styres fra Bodø.

Avinor skal snart fjernstyre 15 av sine lufthavner fra tårnsenteret i Bodø.

Kongsberg Defence Systems (KDS) er hovedleverandør og skal levere den komplette løsningen i samarbeid med Indra Navia AS.

Det nye partnerskapet betyr at militær teknologi fra Kongsberg skal knyttes sammen med Indra Navias avanserte tårndriftsløninger i det Avinor kaller verdens største satsing på fjernstyrte tårn (nederst i artikkelen er en Avinor-produsert presentasjon av konseptet fra 2014).

Missiler og luftvern

– Vi har jobbet med teknologien på sensorsida i tre år og vi tar med spinoffkompetanse fra luftvern og missiler inn i prosjektet. Disse elementene vil sammen med kompetansen Indra Navia har på tårnsystemer gi unike teknologiske løsninger, sier KDS-direktør Harald Ånnestad til Teknisk Ukeblad.

For Kongsberg Defence Systems er dette et nytt område. Selskapet er mest kjent for sine militære produkter og prosjekter, der noen av eksportsuksessene er luftvernet Nasams og missilene som spenner fra Penguin via NSM til det kommende JSM.

Ånnestad gir følgende eksempler på hva slags eksisterende teknologi de tar med inn det nye tårndriftssystemet:

– Fra missilsida er det bildebehandlingen og sensorikken, mens når det gjelder integrasjon, fjernstyring og visualisering henter vi en del fra luftvern.

Les også: Her prøveskyter Forsvaret det nye mobile luftvernet

KDS-direktør Harald Ånnestad med det første ferdigproduserte JSM-skroget. Foto: Per Erlien Dalløkken Per Erlien Dalløkken

400 millioner kroner

Den norske kontrakten er verdt 400 millioner kroner, og Ånnestad ser store muligheter framover med et voksende marked internasjonalt.

Han peker på at teknologien vil være et svært kostnadsbesparende tiltak for alle flyplasser med lav trafikk og som kan gjøre det mulig å opprettholde driften på disse.

Samtidig kan også de største og travleste flyplassene i Europa være aktuelle kunder:

Det kommer et krav om redundans. Det kan for eksempel bety at man fortsetter med ett bemannet tårn med et fjernstyrt tårn i reserve.

– Jeg ser store markedsmuligheter for et produkt basert på norsk teknologi med produksjon i Norge. Det er moro, sier kongsbergdirektøren.

Les også: En av verdens travleste flyplasser synker og slår sprekker

Fem i 2017

Ifølge Avinor Flysikring var det de norske selskapene som leverte den samlet sett beste løsningen for Avinor, i hard konkurranse med andre internasjonale aktører.

For eksempel var Saab tidlig ute med fjernstyring hjemme i Örnsköldsvik og Sundsvall og på Avinors prøveprosjekt fra 2013 med styring av Værøy og Røst fra Bodø.

Disse var en del av prosjektet SESAR (Single European Sky ATM Research).

De første fem flyplassene som etter planen blir styrt fra et tårnsenter i Bodø fra 2017, er Mehamn, Berlevåg, Værøy, Røst og Hasvik.

– Rekkefølgen på disse fem og hvilke ti flyplasser som deretter følger, er ennå ikke besluttet, opplyser kommunikasjonssjef Kristian Løksa i Avinor.

Les også: Slik ser den nye superradaren fra Saab ut

Banebrytende

Tårnsystemene fra Indra Navia deles inn i landingssystemet Normarc, flykontrollsystemet Garex og innflygningssystemet Nova.

I samarbeidet med KDS skal de levere de integrerte fremvisersystemene som vil være en ny anvendelse av Nova.

– Jeg kan knapt komme på en mer spennende konstellasjon enn Kongsberg, Avinor og oss, sier administrerende direktør i Indra Navia, Eldar Hauge til Teknisk Ukeblad.

Adm. dir. Eldar Hauge, Park Air Systems
– Jeg kan knapt komme på en mer spennende konstellasjon enn Kongsberg, Avinor og oss, sier administrerende direktør i Indra Navia, Eldar Hauge til Teknisk Ukeblad.Eldar Hauge Finn Halvorsen

Det han trekker fram som gunstig med deres teknologi, er løsningen med kun ett kamera med svært høy oppløsning. Det betyr mindre utstyr installert, lavere levetidskostnader samt at dataene kan sendes fra flyplass til sentral mer smalbåndet enn om det var et titall 4K-kameraer.

– Konseptuelt er dette unikt, og vi gleder oss voldsomt til å ta med dette ut i verden og teste på den internasjonale luftsikringsbransjen, sier Hauge.

Ifølge ham har Indra Navia de siste fem årene hatt en eksportandel på over 98 prosent i gjennomsnitt.

– Vi lykkes ikke internasjonalt på grunn av outsourcing. Tvert imot har vi flyttet utvikling og produksjon av mekanikk og elektronikk hjem til Norge, opplyser Hauge.

Les også: New Yorks mareritt-flyplass skal bli ny

Satellittbaserte landingssystemer

Indra Navia var tidligere kjent som Park Air Systems fram til spanske Indra Sistemas kjøpte selskapet fra amerikanske Northrop Grumman for 320 millioner kroner i 2012.

Selskapet samarbeidet med Widerøe og daværende Luftfartsverket om å lage verdens første satellittbaserte landingssystem (SCAT-1) som har vært i bruk på norske kortbaneflyplasser siden 2007.

De siste årene har selskapet bygget videre på denne teknologien og utviklet en ny generasjon satellittbasert landingssystem som skal løse problemet med at GPS-signalene ikke er pålitelige nok.

Dette kalles GBAS (Ground Based Augmentation System) og er et støttesystem der korreksjonssignaler sendes fra en bakkestasjon ved flyplassen.

 

Les også: Widerøe presenterer alternativene for første gang: Slik skal de fly i framtida