Kostnadsutfordringene i oljebransjen er et tema som aldri blir gammelt. Statoil sier nå at de trenger en oljepris på over 100 dollar fatet for å tjene penger.
Det er ganske annerledes enn på slutten av 90-tallet, da oljeprisen var rundt 12 dollar fatet og Statoils nye prosjekter skulle være robuste for denne prisen.
Betaler stort utbytte
Partner Erik Reiso i Rystad Energy sier en del av forklaringen til at Statoil trenger så høy pris er at selskapet betaler stort utbytte til aksjonærene sine.
– Statoil har solgt flere felt og blant annet gjort nedsalg i Aserbajdsjan, noe som gir dem penger i kassa. Det er mange aktører som gjør dette grepet for å kunne betale utbytte. Dette endrer seg litt over tid, det er ikke sånn at man alltid tenker utbytte fremfor investeringer. For langsiktig verdiskapning trenger man penger også til investeringer, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Absolutt bekymret for det høye kostnadsnivået
Dyrere å drifte
Og rom for investeringer kan det bli. Reiso tror nemlig oljeprisen vil holde seg relativt jevn fremover, før den tar seg opp igjen om noen år.
– Felt som er i drift blir stadig dyrere å holde i drift, noe som gjør at man må se økte priser. Lar man være å utvikle ressurser over tid, vil også oljeprisen gå opp. Vi mener derfor at oljeprisen skal oppover, noe som kan begynne å skje i 2016 eller 2017.
Les også: Disse har høyere lønnsvekst enn oljeingeniørene
Flere felt er sårbare for oljeprisfall
Mot slutten av 2013 publiserte Statistisk sentralbyrå en rapport som viste at en markert nedgang i oljeprisen vil svekke etterspørselen fra olje- og gassvirksomheten kraftig, som igjen vil gi store utfordringer for norsk økonomi.
Ifølge Rystad Energy er det flere planlagte prosjekter som er sårbare for et eventuelt prisfall.
Johan Castberg i Barentshavet utmerker seg i så måte, ettersom prosjektet har en break-even pris på mellom 85 og 90 dollar fatet.
Det er i tillegg svært mange småfunn som blant annet Snadd Nord, Afrodite, Linnorm, Sleipner H-Nord, Idun Nord, Zidane, Gohta og Wisting i Barentshavet, som alle har en break-even pris på 90 dollar fatet og oppover.
Les også: Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen
Svært lønnsomt
På den andre enden av skalaen finner vi både Edvard Grieg og Ivar Aasen-prosjektene på Utsirahøyden, som allerede er godt på vei.
Med de resterende investeringene før oppstart er de ulønnsomme med en oljepris på rundt 45 dollar fatet.
Elefantfunnet Johan Sverdrup har en break-even pris på mellom 35 og 40 dollar, noe som setter det i særstilling på norsk sokkel.
– Feltnære funn som kan kobles til eksisterende infrastruktur er det ofte god økonomi i, men når det gjelder store utviklinger er Johan Sverdrup helt spesielt. Det er svært god økonomi i det prosjektet til tross for de store summene som skal investeres, sier Reiso i Rystad.
Man må se på prosjekter som kan kobles til eksisterende plattformer for å finne lignende tall som for Sverdrup. Krafla, som ligger 35 kilometer fra Oseberg-feltet, og mange av de såkalte fast track-prosjektene til Statoil er lønnsomme på rundt 60 dollar fatet.
Les også:
Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner
