Teknologi de siste ti årene

Osram-sjefen hadde liten tro på LED: – Jeg er mer forsiktig nå med å spå ti år fram i tid

Spådde at LED skulle få 25 prosent av markedet.

I 2008 spådde daværende Osram-direktør Embret Arne Mellesmo at LED ville ta 25 prosent av markedet ti år etter. Nå er LED-pærenes konkurrenter forbudt i EU.
I 2008 spådde daværende Osram-direktør Embret Arne Mellesmo at LED ville ta 25 prosent av markedet ti år etter. Nå er LED-pærenes konkurrenter forbudt i EU.

Spådde at LED skulle få 25 prosent av markedet.

LED-belysning har en av teknologiene som på 2010-tallet har blitt allemannseie.

Men i mai 2008 skrev TU en artikkel med overskriften «Overdrevet LED-optimisme», hvor både Luxo og Osram var nokså avventende til utviklingen av LED-teknologien.

Daværende Osram-direktør Embret Arne Mellesmo spådde at «LED vil stå for 25 prosent av det totale lysmarkedet om ti år»:

– Vi venter ikke at det vil komme noe massivt teknologiskifte på de neste ti årene. LED vil komme som et tillegg, men vil ikke kunne erstatte alle eksisterende lyskilder, sa Mellesmo i intervjuet.

Spådde 25 prosent LED i 2018 

Han forklarte dette med lysets egenskaper og produsentenes evne til å standardisere.

– Det er en del LED-aktører som vil si noe annet, men disse jobber etter vår erfaring ikke primært med lys. Det betyr at de opererer i det segmentet vi tror vil komme i tillegg til dagens lyskilder, sa Mellesmo i 2008.

I dag er han daglig leder i Konecranes. Han ler når TU spør om han vil kommentere sin gamle spådom:

– haha, egentlig ikke, sier Mellesmo.

Ikea selger bare LED 

– Det var antakelig ikke helt riktig det jeg trodde den gang. Men det er først de siste par årene at LED faktisk har erstattet den tidligere belysningen. Så det tok lengre tid enn noen trodde, samtidig som det nå er lovfestet og har kommet enda sterkere enn vi trodde. Det er interessant å tenke tilbake til 2008, sier Mellesmo.

Allerede i 2009 fikk den da nye firefeltsstrekningen mellom Skaberud og Kolomoen i Hedmark LED-lys på midtdeleren. Vegvesenet regnet da med å spare 98 prosent av strømutgiftene på strekningen ved å velge LED. Bilde: Veilyskompetanse

Når det er sagt, er det vanskelig å finne ut nøyaktig hvor stor markedsandel LED faktisk har. IKEA gikk i 2015 over til LED i all belysning, og Clas Ohlson oppgir at LED sto for 59 prosent av lyspæresalget i 2018. Men disse selger stort sett hjemmebelysning.

– Det profesjonelle markedet er noe annerledes. Nå har gatebelysning også fått LED, men det er fortsatt mye gammel teknologi der, så der er det nok andre tall, sier Mellesmo.

Jobbet for strengere regler

I 2011 ble 60 watts glødepærer forbudt i EU, og i fjor ble også halogenpærer og lysstoffrør forbudt.

– Osram var blant dem som jobbet for at lovreguleringer skulle komme på plass, så man fikk hjelp til å få den nye teknologien ut i markedet. På kort sikt koster det mer, samtid som levetiden er lenger og man sparer på lang sikt.

– Ville det ikke være bedre for Osram å fortsette med de gamle pærene, som måtte skiftes ut mye oftere?

– Egentlig ikke, for verdien på de nye pærene er såpass mye høyere. Nå har enhetskostnaden blitt lavere, men for ti år siden fikk vi 100–200 ganger mer for en moderne pære enn en glødepære. Så det var attraktivt for oss også, sier Mellesmo.

Les også

Ga bare blått lys

TUs artikkel fra 2008 forteller at datidens dataark for LED-lamper ofte ikke holdt det de lovte om energieffektivitet og levetid.

– Mange av dem som gikk foran de første årene, erfarte at de fikk mye rart i starten. Dessuten lyste LED-lys blått i begynnelsen. Da var det vanskelig å se bra ut i speilet. Der har teknologien utviklet seg, så det har kommet på plass, sier Mellesmo.

LED-belysning bruker 80–90 prosent mindre energi og varer 20 ganger lenger enn de gamle glødepærene. NVE har beregnet at Norge sparer 16 TWh strøm i perioden 2018–2040 på EUs krav til belysning.

TU trodde ikke på norsk Siri

Det er ikke bare Mellesmo som har vært litt vel konservativ i sine spådommer.

Da taleassistenten Siri ble fast inventar i Apples telefoner i 2011, skrev TUs anmelder at «på tross av sitt norskklingende navn forstår ikke Siri norsk. Om hun noen gang vil gjøre det tviler vi på. Det er for dyrt å levere taleteknologi til en så liten språkgruppe».

«på tross av sitt norskklingende navn forstår ikke Siri norsk. Om hun noen gang vil gjøre det tviler vi på. Det er for dyrt å levere taleteknologi til en så liten språkgruppe», skrev TU i 2011. Bilde: Håkon Jacobsen

Allerede året etter kunne TU melde at Google åpnet for norsk stemmesøk, og i 2014 meldte Digi.no at også Siri var i ferd med å lære seg norsk.

– I etterpåklokskapens flombelysning er det lett å se at de neste ti årene fullstendig skulle revolusjonere måten man utviklet talesyntese og digital taleforståelse på. Tidligere ble dette gjort ved å hente inn stemmeprøver fra en rekke personer og på ulike dialekter og koble ordene til tekst og mening. Dette favoriserte naturligvis store språkgrupper hvor det var mange å dele kostnadene på, sier TUs journalist Odd Richard Valmot i dag.

Siden han skrev sin omtale av Siri i 2011 har vi fått evnen til å samle inn stordata av både tekst og stemmer, og kunstig intelligens og maskinlæring til å prosessere datamengdene.

– Nå har vi fått algoritmer som utvikler kunstig tale, så å si av seg selv. Og de som har mest data og de beste algoritmene vinner. Derfor er Googles forståelse av norsk og evne til å ta «diktat» blitt så fantastisk, sier Valmot.

Spår mer digitale heisekraner 

Mellesmo jobber i dag med heisekraner, og forteller at digitaliseringen går fort også i den bransjen.

– Flere og flere av kranene våre vil bli koblet opp mot nettet. Vi samler data fra alt utstyret vi har levert globalt og bruker stordata for å optimalisere sikkerhet og oppetider for kundene, sier Mellesmo.

Data fra kranene brukes for eksempel til å tilpasse vedlikeholdet bedre.

– Da kjenner vi tilstanden, så vi kan sende ut riktige folk og fortelle kunden hvor lang tid det vil ta, forklarer Mellesmo.

Han tror at digitalisering, sirkulærøkonomi og lengre levetid på utstyr blir viktig i årene som kommer.

– Men jeg er mer forsiktig med å spå hva som skal skje ti år fram i tid, nå enn for ti år siden.

Les også

 



Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå