Oljedirektoratet mener det er konkurransedyktig å elektrifisere Utsirahøyden. Prislappen blir på 6 milliarder kroner.
Det er konsulentselskapene Add Novatech og Unitech Power Systems som har gjennomført evalueringen på oppdrag fra Oljedirektoratet.
31 millioner tonn mindre CO2
Ifølge rapporten vil elektrifiseringen medføre en CO2-reduksjon på 31 millioner tonn over hele prosjektperioden.
De inkluderte funnene er Dagny, Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup. I tillegg er et uidentifisert fremtidig felt inkludert i evalueringen.
– Moe må skjære gjennom
Miljøorganisasjonen Zero har lenge kjempet for elektrifisering av Utsirahøyden.
Organisasjonen har fryktet at olje- og energiminister Ola Borten Moe ville skremme Statoil til å velge en dyr og lite klimavennlig løsning til Johan Sverdrup-feltet.
– Rapporten har interessante beregninger som viser at elektrifisering er lønnsomt. Det er gode nyheter for Zero og det beviser det vi har visst fra før. Nå må Borten moe må ta en sjefsavgjørelse og skjære gjennom for full elektrifisering, sier rådgiver Kari Elisabeth Kaski.
Motstridende argument
Tidligere i år leverte selskapene Det norske og Lundin sine planer for funnene Draupne og Edvard Grieg til OED.
De to selskapene har hele tiden hevdet at de må ta i bruk gassturbiner på feltene, fordi det ikke er mulig å ta i bruk strøm fra land så tidlig.
Statoil er også i gang med utarbeidelsen av sin egen beregning for elektrifisering av det enorme Johan Sverdrup-funnet.
I en melding om arbeidet skriver Statoil og partnerne at planene tar utgangspunkt i at det både er nok strøm tilgjengelig på land, og at det skal kunne leveres strøm fra 2016.
Pris på 6 mrd
ODs studier viser en tiltakskostnad på 412 kroner per tonn reduserte CO2-utslipp.
Dette er litt høyere enn summen av dagens CO2-avgift og kvotepris, men lavere enn CO2-kostnaden som er foreslått i klimameldingen.
De samlede investeringskostnadene for kraft fra land er estimert til 9,2 milliarder kroner.
Det er estimert at kraft fra land vil medføre besparelser på 3,2 milliarder kroner i forhold til et referansecase med lokal gasskraft. Dermed blir netto investeringskostnader på 6 milliarder kroner.
Les også: Statoil krever strøm fra Kårstø
Mulig fra 2017
Det er utarbeidet uklassifiserte kostnadsestimater og tiltakskost er beregnet for et hovedkonsept basert på et gitt sett forutsetninger og antakelser. Tiltakskostnadene er beregnet i forhold til en referansecase der det forutsettes at det brukes lokale gasskraftverk på feltene.
Tiltakskostnad er beregnet på grunnlag av faste gass- og kraftpriser på henholdsvis 1,91 kroner per Sm3 og 45 øre per kWh.
Det ble satt som en forutsetning at kraft fra land skal være operativt tilgjengelig fra begynnelsen av 2017. Dette forutsetter en investeringsbeslutning i 2013.
Les også: Elektrifisering gir høyere CO2-utslipp
Følsomt for prisforskjell
Sensitivitetsberegninger viser at tiltakskostnad er svært følsomt for investeringskostnad, fremtidig energibehov og prisforskjell mellom gass solgt på kontinentet og elektrisk kraft fra nettet i Norge, skrives det i rapporten.
Konseptet med kraft fra land er basert på å hente elektrisk kraft fra nettet gjennom en landstasjon med trafo og omformer plassert i Rogaland og et 250 MW DC kabelsystem til en mottaksplattform på sokkelen. Mottaksplattformen er foreslått plassert på Johan Sverdrup-feltet, med en brotilkobling til den første produksjonsinnretningen på feltet.
Forbruket av elektrisk energi levert fra landnettet er estimert til 57 TWh over prosjektperioden.
En eventuell investeringsbeslutning for å ta i bruk kraft fra land vil bli tatt mot slutten av året.
Les også: Gigantfunnet kan redde Kårstø
Klimameldingen kan gi mindre utvinning
