(Bilde: Scanpix)

GASSKRAFTVERKET PÅ KÅRSTØ

Gigantfunnet kan redde Kårstø

Elektrifisering av Utsirahøyden kan redde Kårstø-kraftverket, som står stille på grunn av manglende lønnsomhet.

Kårstø gasskraftverk

  • Ligger i Tysvær kommune i Rogaland.
  • Eies av Naturkraft, som igjen eies av Stat­oil og Statkraft med 50 prosent hver.
  • Kraftverket på 430 MW er av typen Combined­ Cycle, eller kombikraftverk. Dette vil si at det består av en gass­-
    turbin og en dampturbin kombinert
    med en varme­gjenvinningskjele slik
    at mest mulig av energien i gassen blir omgjort til kraft.
  • Satt i drift i november 2007.
  • Leverandør: Siemens.
  • Virkningsgrad: 58–59 prosent.

Siden gasskraftverket på Kårstø ble åpnet i 2007, har det vært ute av drift store deler av tiden, og det har omtren­t ikke produsert kraft siden juni i fjor.

Men nå øyner daglig leder John Terje Staveland i eierselskapet Naturkraft en mulighet for å tjene penger på elektrifiseringen av de nye feltene på Utsirahøyden, som trenger 250–300 MW fra 2016.

Les også: Elektrifisering gir høyere CO2-utslipp

B-kunde

På grunn av den usikre markedssituasjonen har ikke Statnett kunnet ta høyde for noen som helst kraftproduksjon på Kårstø, og kapasiteten i nettet i området er begrenset. Derfor vurderer Statnett å gi Utsirahøyden B-kundestatus.

Samtidig advarer Hydro om at elektrifisering av Utsira fra Kårstø kan kreve for mye kraft og velte planene om ny aluminiumslinje.

Kårstø joker

Men i spillet om kraften på Haugalandet kan Kårstø-kraftverket med sine 430 MW bli joke­ren, som reservekraftleverandør for Utsira.

I et brev til Statnett skriver Naturkraft, som eies av Statoil og Statkraft, at kraftverkets 430 MW kan komme på nett innen 40 minutter hvis det står i såkalt «hot standby».

Men Naturkraft påpeker overfor Teknisk Ukeblad at kraftverket kan oppgraderes slik at oppkjøringen går betydelig raskere.

Rask respons

Vel så aktuelt er det imidlertid å starte kun gassturbinen på 290 MW. Den kan kjøres opp med 20 MW i minuttet og dermed være i full drift på et kvarter.

– Det vil kanskje være en raskere og mer effektiv løsning, fordi den gir mindre risiko for tekniske problemer underveis, siden man kun har ett system å forholde seg til, sier Staveland.

For hvis kraftverket skulle endres slik at hele kapasiteten på 430 MW kunne brukes, måtte man tatt med vannsystemet og steamerkjelene, noe som er langt mer omfattende.

Les også: – Planlegger gassturbiner til gigantfunnet

Utenlandskabler gir ikke elektrifisering 

Interessant

– Er det en interessant forretningsmulighet for Naturkraft å være kraftreserve for Utsirahøyden?

– Ja, det er klart at jo flere ben vi har å stå på, jo bedre er det for oss. Det fører dessuten til at det blir et større kraftforbruk i spotprisområdet hvor vi ligger, NO2, og det øker sannsynligheten for at vi finner det lønnsomt å produsere kraft, sier Staveland.

Kraft til Hydro

– Dessuten synes vi det er interessant å se på anlegget som en viktig del av beredskapen på kraftsiden, både for kraft til sokkelen og til Hyd­ros planer om å bygge den nye aluminiumslinjen på Karmøy, K6, sier Staveland.

– Elsertifikatene fører jo til at det bygges mer vindkraft. Men på vinteren, når vi tradisjonelt har våre beste markedsforhold, er det vanligvis kaldt og lite vind. Da kan gasskraften komme inn og erstatte vindkraften, forklarer Staveland.

– Men blir det ikke for dyrt for Hydro å produsere aluminium med gasskraft i Norge?

– Det er vanskelig å spå. Gassprisen i USA ligger på en fjerdedel av nivået i Norge på grunn av skifergassen. Hvordan det blir i Norge og Europa er umulig å vite, prisene kan endres betydelig, sier Staveland.

– Hvis det ikke blir noen elektrifisering og dere ikke får økt avsetning for kraften, er det da aktuelt å rive Kårstø-kraftverket?

– Alt er mulig, men det er ikke diskutert per i dag. Og jeg tror nok at det er et marked for gasskraft i Norge i en del år framover, sier Stave­land.

For usikkert

Forslaget får lunken mottakelse fra Hydro.

– Aluminiumsproduksjon er svært avhengig av forsyningssikkerhet. Med den begrensede nettkapasiteten i regionen vil det ikke være spesielt gunstig å være ensidig avhengig av at Kårstø­ er i drift hele tiden, med de utfordringene det vil medføre med tanke på planlagte stanser og vedlikehold og eventuell uforutsette hendelser, sier informasjonssjef Erik Brynhildsbakken i Hydro.

Fakta på bordet

Pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil er tilbakeholden med å kommentere hvorvidt det er aktuelt for Statoil å få med seg den andre Naturkraft-eieren, Statkraft, på å bruke Kårstø-kraftverket som reservekraftkilde for elektrifisering av feltene på Utsirahøyden.

– Utsirahøyden power hub-prosjektet som Statoil er bedt om å lede, har som mål å få overført kraft fra land til de fire fremtidige produksjonsfeltene på Utsirahøyden. Hvor denne kraften kommer fra ligger utenfor vårt arbeidsomfang. Statoil er naturlig nok i dialog med Statkraft for at de skal ha det rette faktageunnlaget for sine vurderinger, men det er ikke vår oppgave å vurdere og kommentere forhold rundt kraftforsyningen i aktuelle påkoblingsområder for offshore elektrifisering. Det er derfor heller ikke relevant å kommentere forhold rundt Naturkraft sitt anlegg i denne sammenhengen, sier han.

– Stor fordel

I et brev til Statoil påpeker Statnett at fremtidige kommersielle driftsbetingelser for gasskraftverket på Kårstø er usikre sett i lys av et forventet større overskudd i det nordiske systemet og prisprognoser for gass.

"Kraftverket har siden mai 2010 stått stille det meste av tiden, og kraftverket er ikke i modus for momentan oppstart", heter det i brevet.

Uten å ville gå i detaljer, er konsernsjef Gunnar G. Løvås i Statnett positivt innstilt til Stavelands utspill.

– Alle forhold som påvirker energi- og effektbalansen lokalt er av betydning for kraftnettet. For forsyningssikkerheten er det selvsagt en stor fordel dersom et kraftverk har mulighet til å starte opp raskt dersom det blir feil i nettet. Vi vil ha direkte kontakt med Naturkraft for å bli bedre kjent med deres framtidsplaner, sier Løvås.

Les også: Departementet vil ikke pålegge elektrifisering

Vil bygge gasskraftverk til havs

Her skal CO2-gåten løses

– CO2-fangst ble et politisk kompromiss