I klimameldingen går regjeringen inn for å øke CO2-avgiften med 200 kroner.
Avgjørende
Økningen får liten betydning for store og svært lønnsomme oljefelt, men for de modne og marginale prosjektene kan klimaavgiften få avgjørende betydning.
Myndighetene har jobbet hardt for å få selskapene til å prioritere modne prosjekter. Én prosent i økt utvinning representerer verdier på over 300 milliarder kroner.
Dersom noen av disse prosjektene blir skrinlagt, vil det norske samfunnet tape mest. Staten har lavere avkastningskrav og verdsetter haleproduksjonen høyere enn oljeselskapene.
Utsatte prosjekter
Oljebransjen er forsiktig med å kritisere økningen i CO2-avgiften. Men Statoil innrømmer overfor Teknisk Ukeblad at haleprosjektene er mest utsatt som følge av avgiftsøkningen.
– Modne felt og økte utvinningsprosjekter vil typisk krever med energi per fat og dermed gi økt utslipp. Regjeringens forslag til avgiftsøkning vil da i første rekke utfordre lønnsomheten på våre modne felt og tiltakene for å øke utvinningen fra feltene våre, sier pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil.
Professor i petroleumsøkonomi, Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger, tror ikke regjeringen har sett hele bildet da den bestemte seg for å øke avgiften.
– Spesielt haleprosjekter der produksjonsprofilen i halen er relativt flat, kan bli påvirket av denne avgiftsøkningen. Tidligere nedstengning av felt representerer dårlig forvaltning av en knapp ressurs. Det vil her være en avveining mellom ressurshensyn og klimahensyn. Tiltaket er i direkte motstrid til ønsket om økt utvinning fra modne felt.
Les også: Statoil på hjernejakt for økt utvinning
Nye utbygginger
Han sier at det kan føre til lavere CO2-utslipp på norsk sokkel, men tviler likevel på at det vil være gunstig for klimaet.
– Ettersom felt typisk trenger mer trykkstøtte i halefasen, er utslippene per produsert enhet høyere da. Slik sett vil tidligere nedstengning være en tilsiktet politikk. Men jeg er ikke sikker på om man ser hele bildet her. Hvis det fortsatt er slik at vi skal konsumere olje, må den tapte oljen i nedstengte felt erstattes av nye utbygginger. Dette medfører utslipp knyttet til forboring, produksjonsinnretninger, transportløsninger og lignende. Alt dette slipper man for halefelt der alle disse tiltakene allerede er foretatt.
Professoren mener man bør se helhetlig på klimaløsninger.
– Med en slik livssyklusbetraktning er jeg ikke overbevist om at tidlig nedstengning er et riktig klimatiltak – selv om man bare ser på effekten på nasjonale utslipp. Og dersom man trekker inn kvotesystemet, vil tiltaket uansett ikke påvirke globale utslipp. Det blir også et stort skille mellom oljeutvinning i Norge og i alle andre land som med gratiskvoter ikke står overfor noen skatt på utslipp. Karbonlekkasje er da en fare, sier Osmundsen.
Kvoteprisen
Skauby i Statoil mener også at CO2-avgiften er et dårlig virkemiddel i klimapolitikken.
– Prinsipielt mener Statoil at CO2-avgift i tillegg til kvoteplikt bør unngås fordi dette er dobbelt virkemiddelbruk. Vi skulle helst sett at regjeringen hadde fokus på å få opp kvoteprisen, som også hadde truffet vår produksjon, men hvor vi kunne ha fått til den veldig viktige overgangen fra kull til gass i Europa og latt norsk industri konkurrere med europeisk industri.
Han understreker at Statoil har hatt verdens høyeste klimakostnad i over 20 år.
– Og vi vil fortsette å endevende porteføljen for å se etter nye muligheter for å redusere utslippene. Sammen med olje- og gassindustrien har vi lovet en million tonn reduksjon innen 2020, og vi er på god vei til å levere dette.
Oljeindustriens Landsforening ønsker ikke å kritisere økningen i CO2-avgiften.
Les også: Klimameldingen gir minimale kutt for oljenæringen
Ingeniører i nøkkelrolle for klima
Statoil vil få ned skyhøye oljesandutslipp
Vil bygge gasskraftverk til havs
