Svalbardtraktaten kan slå inn for havområdene hvor Statoils Apollo-prospekt ligger. (Bilde: NTB scanpix)

APOLLO-BRØNNEN

Nytt Statoil-funn kan gi Svalbard-strid med Storbritannia

Tidlig i høst gjorde det østerrikske selskapet OMV, med blant annet Statoil som partner, et betydelig oljefunn i det tidligere uutforskede Hoop-området gjennom letebrønnen Wisting Central.

Dette var den nordligste brønnen i Barentshavet noensinne.

Spenningen rundt både Wisting-brønn nummer to, og særlig Statoils kommende Apollo-brønn som ligger enda lenger nord, er derfor stor.

Kan bli varmt

Men sistnevnte brønn kan være med på å skape debatt internasjonalt. Denne brønnen ligger i en lisens som ble tildelt i 21. konsesjonsrunde, og grenser opp mot 74. breddegrad.

Dette betyr at den nærmer seg området som ble tatt for seg i Svalbardtraktaten i 1920. Norge mener at traktaten ikke omfatter havområdene, kun de landbaserte områdene.

– Om det blir gjort et funn i Apollo kan dette muligens strekke seg inn i det som kalles Svalbardsonen. Da vil spørsmålet om Svalbard har en egen sokkel dukke opp igjen. Alle andre mener det, bortsett fra Norge. Vi ligger så tett inntil her, at andre land mener de må bli konsultert. Blir det næringsinteresser, kan dette bli litt mer varmt, sier styreleder i North Energy, Johan Petter Barlindhaug til Teknisk Ukeblad.

I 22. konsesjonsrunde ble det tildelt ytterligere to lisenser som ligger enda lenger nord enn Apollo: Lisens 615B og lisens 723 ligger opp mot 74,5 grader nord.

– Svalbardtraktaten i 1920 definerer koordinater, og det har blitt snakket om Svalbard-blokka nord for 74. breddegrad. Norge har alltid sagt at det ikke er noe som heter dette, sier Barlindhaug.

Han sier at det nå kan bli opptakt til en ny debatt omkring dette området. Traktaten definerer Svalbard som alle øyene innenfor 10 og 35 grader østlig lengde og mellom 74 og 81 grader nordlig bredde. Det sies altså ikke noe om havområdet.

Les også: Nå pepres Barentshavet med brønner

De to lisensene som ligger øverst på Barentshavs-kartet, lisens 615B og 723, ligger nord for den 74. breddegrad. Det lyse området under og mellom disse lisensene huser lisens 615, der Statoil skal bore sitt Apollo-prospekt til neste år. Oljedirektoratet

– Kun interesser. Ikke venner

Barlindhaug peker dog på at det for kort tid siden kom en rapport, som ble presentert av EU-parlamentets visepresident Diana Wallis.

Rapporten kommer med konkrete forslag for hvordan EU skal gå frem for å utfordre norsk suverenitet – og hvor langt den skal gå i havområdet på utsiden av Svalbard.

– Den rapporten tyder på at Storbritannia begynner å gjøre seg klare til å provosere Norge. Rapporten tar i og for seg ikke opp noe nytt, men det settes i gang en opptrapping. Og Wallis er ikke hvem som helst, sier han til Teknisk Ukeblad.

Barlindhaug understreker at rapporten ikke er en EU-rapport, men at Wallis sin rolle i EU har gjort at dette ble misforstått.

– Den er i britisk regi, ikke EUs regi. Dette har EU også forklart i ettertid, sier styrelederen.

Han mener at Norge i så fall bør gjøre mye for ikke å havne i en konflikt i dette området.

– I denne saken har man ikke venner. Kun interesser. Svalbardsonen er et foreløpig uløst område. Jeg er enig med Norge. Men jeg tror det viktigste vil være om vi får en bærekraftig utvikling. Det hjelper ikke å stå alene mot 40 andre. Norge kan rett og slett ikke være tjent med å gjøre dette til et konfliktområde. Da står vi igjen med to alternativer: Enten må de andre gi seg, eller så må vi finne en annen løsning. Vi må gå inn i en samtale, sier han.

Les også: Forskere trenger CO2 på Svalbard

Johan Petter Barlindhaug mener at et funn i Statoils Apollo-brønn kan starte en ny diskusjon om Svalbard-sonen. Tore Stensvold

OD: Ingen konfrontasjoner

Sjefingeniør i Oljedirektoratet (OD), Harald Brekke, sier til Teknisk Ukeblad at dersom oljelisensene hadde vært øyer, hadde de etter norsk definisjon gått under Svalbardtraktaten.

– Men traktaten gjelder alt landområde innen denne boksen. Ikke havområdene. Vi mener derfor at man ikke kan ta skatteregimet som gjelder for Svalbard og bruke dette i havområdet, sier han.

Han bekrefter at lisensene 723 og 615B ligger i området, men sier at det ikke har kommet noen reaksjoner utenfra på dette.

– Det kan tenkes at noen har innvendinger. Men disse har ikke kommet, og jeg kan ikke forskuttere om det kommer noen. Siden det ikke har kommet noen konfrontasjoner, ser det ut som at traktaten blir håndtert på en måte som blir akseptert, sier han.

Les også:

Vil utvinne olje fra kull på Svalbard

Erstatter Findus med Barents-olje

Et utslipp fra Statoils nye oljefunn vil kunne gå rett inn i Lofoten