UNDER BAKKEN: Målet til forskerne er å fange CO2-utslippene fra kullkraftverket på Svalbard i bakken.

CO2-LAGRING PÅ SVALBARD

Forskere trenger CO2 på Svalbard

For å komme videre med «Mongstad-reserveløsning».

I forrige uke skrev Teknisk Ukeblad om Gassnovas foreløpige rapport «CO2-håndtering utover Mongstad», der det statlige selskapet skisserer fem alternativer for et nytt fullskalaanlegg for CO2-håndtering.

Det ene alternativet er Norcems sementfabrikk i Brevik, det andre det potensielt nye jernverket Ironman på Tjeldbergodden, det tredje Sargas’ potensielt nye gasskraftverk på Møre, det fjerde Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya og til sist: Et nytt kullkraftverk på Svalbard.

Lang prosess

Longyearbyen får nemlig kraft fra et 30 år gammelt kullkraftverk som halter.

Mongstad-skrinleggingen kan dermed være godt nytt for innbyggerne ettersom et nytt kullkraftverk med CO2-rensing har blitt lansert som en enklere månelanding enn i Hordaland.

Siden 2007 har det blitt boret åtte testbrønner ned til omtrent 1000 meter i Adventdalen like utenfor Longyearbyen.

Les også: Vil fange CO2 med grafén

Velegnet

Etter seks år er forskerne fra Universitetssenteret på Svalbard (Unis), hvor blant andre Sintef, UIB, UIO, NGU, IFE, CMR, CIPR og NTNU er engasjert, nå enige om at reservoaret kan være en god kandidat for CO2-lagring.

De mener de geologiske grunnforholdene er egnet for innpumping av CO2 og har verifisert forutsetningene som skal til for å holde gassen på plass i undergrunnen.

Les også: Mongstad-retretten er et nederlag for klimakampen

Utålmodige

Nå tripper forskerne for å gå over til neste steg i forskningen.

– Vi har gjort det meste vi kan gjøre med vann. Det neste er å få ned CO2, men det er ikke så lett å få det til, sier Snorre Olaussen ved Unis.

– Det fins små dieselaggregater som kan lage CO2, noe som kan vise hvordan gassen oppfører seg i forhold til vann. Men injisering av større mengder CO2 krever andre typer brønner enn de vi har brukt til nå, sier han.

For å finne ut av dette skal Unis CO2-Lab i løpet av nærmeste framtid ha møter med lokalstyret og sysselmannen på Svalbard for å finne ut hva slags tillatelser som trengs for å begynne med CO2-lagring.

Les også: 5 spørsmål om ny løsning for CO2-rensing

Ny geofon

I mellomtiden fortsetter forskningen.

I oktober eller november skal en såkalt geofon plasseres i området for å registrere hvordan kontrollerte oppsprekkinger påvirker undergrunnen.

– Dette er viktig for monitorering. Vi må forske på hvordan bergarten reagerer på nytt trykk for å se hvordan reservoaret oppfører seg, sier Volker Oye ved det uavhengige forskningsinstituttet Norsar, som også er med på prosjektet.

Les også: – Kan øke oljeutvinningen fra 35 til 95 prosent

Skal ta vare på søpla

Hvis prosjektet kommer i gang er planen å pumpe inn 70 000 tonn CO2 fra kullkraftverket hvert år.

Olaussen ved UNIS mener de har forskningsresultater som viser at dette kan bli trygt lagret, men sier de fremdeles trenger undersøkelser på injeksjonsrater.  

– Vi trenger nå CO2 for å komme videre. Visjonen her oppe har alltid vært at vi skal ta vare på søpla vår, og det er fremdeles visjonen, sier Olaussen.

Les også: Må bruke to milliarder kroner for å redde Snøhvit-gassen

Traff skifergass

I forrige uke ble det klart at forskerne har truffet skifergass under boringene på Svalbard. Store Norske, som eier området der funnet ble gjort, skal utrede dette ytterligere for å finne ut om funnet er drivverdig.

Olaussen sier på sin side at funnet gir gode svar for CO2-prosjektet.  

– Det positive fra et lagringsperspektiv er at dette viser at vi har en effektiv takbergart til å holde en gass eller væske med oppdrift. Hvis det ikke var tilfelle, ville gassen lekket ut til overflaten. Det tekniske funnet, så langt vi kan se nå, vil heller ikke påvirke resten av de underliggende sandsteinsreservoarene fra 700 til 1000 meters dyp i forhold til CO2–lagring, sier han.