Det nye Nasjonalmuseet har hatt store leveranser av materialer og tjenester fra Tyskland og andre land i eurosonen. Siden budsjettet for prosjektet ble satt i 2012, har den norske kronen svekket seg mot euroen. Det gav en økt budsjettkostnad på 142 millioner kroner over en justert styringsramme på 5,6 milliarder kroner, som er det beløpet Statsbygg selv kan disponere.
Millionbeløpet kommer frem av årsrapporten fra 2018 som Statsbygg la frem i mars. Kostnadsrammen, som angir hvilket beløp beslutningstakerene har satt av til prosjektet, er på seks milliarder kroner.
Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, forteller at økonomien på prosjektet er stram, men at de holder planen.
– Vi tar ikke tar hensyn til valutakostnader når vi avgjør hvem som vinner anbud, sier hun.
Videre ramser hun opp noen av de utenlandske tjenestene og materialene som Statsbygg har valgt, som følgelig har påført prosjektet en valutakostnad:
- Arkitekttjenestene er kjøpt i Tyskland.
- Norsk skifer er sendt og behandlet i Tyskland.
- Innvendig er det valgt eik, marmor og steinheller, som er kjøpt og behandlet i utlandet.
- På uteområdene er det stein kjøpt i Kina.
Alabastvalget kostet 30 millioner
Når Statsbygg overstiger styringsrammen, må de søke departementet om å få penger av usikkerhetsavsetningen. Det er en post i budsjettet som skal dekke opp for uforutsette hendelser. For eksempel om byggekostnadene stiger på grunn av feilslått materialvalg eller ved valutakostnader. I fjor fikk Statsbygg godkjent fra Kommunaldepartementet å bruke 150 millioner kroner av usikkerhetsavsetningen.
Tidligere har TU skrevet om den mye omtalte Alabasthallen, der det gjennomskinnelige mineralet alabast ikke kunne brukes på fasaden, fordi det ikke ville tåle norsk vær og vind. Løsningen ble å legge et tynt lag med marmor mellom vinduene.
Njaa Aschim sier at merkostnaden for glassvalget kom på rundt 30 millioner kroner.
– Både dette beløpet og valutakostnaden er småpenger, sett i lys av kostnaden for hele prosjektet, sier hun.
– Valutakostnaden ikke er justert for i tidligere budsjett, hvorfor så dere ikke at euroen gjorde et byks fra 2013 til 2015?
– Vi kjente til justeringen da, men det har tatt tid å søke midler fra departementet. Derfor kommer kostnaden først til syne nå, svarer hun.
- TU følger byggingen av det nye Nasjonalmuseet. Les flere saker her.
Rekord år for investering
Fra årsrapporten fremgår det at Statsbygg investerte for 6,8 milliarder kroner i 2018, noe som er historisk høyt. En av årsakene er at store prosjekter som nytt Nasjonalmuseum og nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet fremdeles er under oppføring.
Totalt pågår det fem store prosjekter med en styringsramme på over en milliard kroner og 19 mindre prosjekter med en styringsramme på under 50 millioner kroner. I tabellen under vises sluttkostnaden for prosjekter som ble fullført i 2018.
Det nye Nasjonalmuseet skal overleveres i oktober i år, men det åpnes først for publikum i 2020.
EU krever grundig bærekraft-rapport. Unge gründere skal levere løsningen
