Egne dekktrykksensorer på ventilen i dekkene vil øke dekkostnadene med mellom 1800 og 4000 kroner per dekksett. (Bilde: Fundo Wheels)

DEKKTRYKKOVERVÅKNING

Nytt EU-direktiv kan koste norske bileiere dyrt

1. november i år trer nye EU-regler i kraft. De innebærer at alle nye personbiler skal ha montert dekktrykkovervåkning.

– Formålet med krav til dekktrykkmåling er å redusere CO2-utslippene fra kjøretøyparken, forteller Espen Andersson, som leder seksjon for kjøretøy i Statens Vegvesen.

Les også: Bru over Oslofjorden kan bli norgeshistoriens dyreste bompassering

Skal skåne miljøet

Den obligatoriske dekktrykksmåleren skal fungere både som en miljøinnretning og for å bedre trafikksikkerheten.

– Systemet skal overvåke dekktrykket slik at fører får beskjed så fort det er for lavt. Ved lavt dekktrykk bruker bilen mer drivstoff. At føreren varsles vil i tillegg være bra for trafikksikkerheten, forklarer Andersson.

Det finnes i dag to teknologier som brukes for å sjekke dekktrykket. Ved hjelp av ABS-sensoren, eller ved å montere egne sensorer i dekkene.

– Den enkleste er ved hjelp av ABS-sensoren. Da registreres økt rullemotstand over tid, forklarer Andersson.

Fordelen med denne løsningen er at den er billig, holdbar og vedlikeholdsfri.

Den andre løsningen går ut på å montere dekktrykksensorer på ventilen i dekkene. Sensorene sender så et trådløst signal til en mottaker montert i bilen, og gir avlesning i det man starter bilen.

Les også: Disse veiene får ny asfalt i sommer

Vi gi merkostnad

Omtrent halvparten av dagens biler med dekktrykksensor har separate sensorer montert på ventilene i hvert dekk.

– Det vil medføre en ekstrakostnad for bileiere, sier Andersson.

Hver sensor koster i dag et sted mellom 700 og 1000 kroner. Og vil dermed gi en ekstrakost på mellom 2800 og 4000 kroner per dekksett.

For biler registrert før 1. november 2014 blir det ikke krav til dekktrykksensorer.

Les også:

Slik fikk Oslo sine spøkelsesstasjoner

Studenter fant løsning på parkeringsproblem i Oslo

«Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer