Et studentprosjekt i valgfaget Innovasjon har gitt starthjelp for Oslo kommune til å finne teknologi som veileder bilister til ledige p-plasser og reduserer behovet for å kontrollere mange biler som står lovlig parkert. (Bilde: Colourbox)

PARKERING I OSLO

Studenter fant løsning på parkeringsproblem i Oslo

Gavner både trafikanten og parkeringsvakten.

Mobil-app, gps, radar og bakkesensorer kan gjøre jobben lettere for både parkeringsvakten og deg som krypkjører rundt i hovedstaden på jakt etter en ledig parkeringsplass.

En gruppe studenter ved NTNU i Trondheim fikk i oppdrag av Bymiljøetaten å finne ut hvordan teknologi kan bidra til at Oslo kommune bruker mindre ressurser på p-kontroll.

Rapporten er klar, og her er det fokusert på hvordan sensorteknologi kan benyttes for å registrere når en parkeringsplass blir brukt.

Teknologien er tenkt koblet opp mot et betalingssystem, slik at kontrolløren automatisk kan varsles ved uoverensstemmelser mellom parkering og betaling.

Les også: Her er bilen som kan spå når en parkeringsplass blir ledig

Masse unødvendig kontroll

I dag må vaktene bevege seg rundt og kontrollere alle biler, uavhengig av om de er feilparkert eller ikke.

Hvis de ikke finner en papirbillett i vinduet, bruker de en håndholdt enhet for å sjekke om parkeringen er betalt elektronisk. De må også gjøre manuelle oppslag i flere databaser, én etter én, for å sjekke om piggdekkavgift m.m. er betalt.

Studentenes idé var å se etter en løsning der p-vaktene får varsel om avvik og kan nøye seg med å kontrollere disse tilfellene.

Og feilparkeringer kan det bli mindre av med et godt hjelpemiddel.

Rapporten beskriver dagens situasjon:

– Det er ofte svært vanskelig å finne en ledig parkeringsplass. Dette fører til at folk ofte kjører lenge rundt for å finne et sted å parkere, noe som fører til mer forurensning. Det gjør også at bilister i større grad er villige til å bevisst parkere ulovlig. Mange er også usikre på om de parkerer lovlig, mye grunnet mangelfull oppmerking. Dette fører til en del unødvendige parkeringsavvik, heter det.

Lager ikke nytt

NTNU-bidraget handler ikke om å utvikle en splitter ny løsning som tar knekken på disse utfordringene.

Derimot har studentene vurdert løsninger som allerede er i bruk:

Alle tre baserer seg på sensorer på stedet som registrerer når en bil parkerer innenfor oppmerket felt.

Vurderinger av de klimatiske utfordringene i Norge gjorde at ikke alle sensorsystemene nådde helt opp i studentenes vurdering.

Les også: Stadig flere betaler parkering med mobil

Radar og lyktestolper

Valget falt på Fybr - en amerikansk leverandør som benyttes i San Francisco.

Prinsippet er sensorer i bakken og som kommuniserer trådløst med reléer montert på lyktestolper.

Sensorene benytter både magnetometer og radar for å registrere biler.

Dette er knyttet opp mot et datasystem med analyseverktøy for Bymiljøetaten og mobilapp-er for kontrollører og bilister som skal parkere.

Systemet registrerer overganger, altså når en bil ankommer og forlater en parkeringsplass.

Det finnes også egenutviklede parkometre som registrerer betaling i systemet.

Skissen viser prinsippet for løsningen fra amerikanske Fybr og tilleggsfunksjoner for mer smidig kontroll og jakt på ledig p-plass. Einar Baumann, NTNU

Skrur opp prisen

For å løse p-jakten, finnes det en app for iPhone og Android som gir bilister oppdatert informasjon om ledige parkeringsplasser og viser veien dit.

P-vaktene kan ha en mobilapp som varsler om feilparkeringer og utløpt p-tid - og som leder vaktene til "åstedet".

Et eget administrasjonssystem gir kommunen sanntidsinformasjon og lar Bymiljøetaten justere p-prisene.

På den måten kan man øke sannsynligheten for at det alltid er en ledig plass i et område.

Dette gjøres ved at prisene justeres opp i områder med mange opptatte plasser, og ned i områder med mange ledige plasser.

Dermed skal bilistene oppfordres til å parkere i områder med mindre press.

Les også: Annenhver bil i Paris har fått kjøreforbud

Magnus Rodahl og Elise Landsem er blant de fem NTNU-studentene som laget p-rapporten for Oslo kommune. Espen Zachariassen

Ikke helt i mål

– Egentlig fant vi ikke den helt ideelle løsningen i eksisterende teknologi. Det beste vil være å hente ut gode egenskaper fra hver av de tre systemene, sier student Magnus Rodahl.

Målet var realistisk nok ikke å finne det endelige svaret, men et utgangspunkt for videre arbeid.

Her skal Oslo jobbe videre. Og planen er at nye studentgrupper ved NTNU skal gå videre med det grunnlaget de andre har lagt.

Les også:

Sintef-forskere foreslår rushtidsavgift på jernbanen

Her passerer flere GPS-jammere hver dag