INDUSTRI

Her er bilen som kan spå når en parkeringsplass blir ledig

Audis trafikktrylleri kan spare tid, penger og miljø. Men i Norge vil det ikke virke.

Audis nye navigasjonssystem skal kunne fortelle deg hvorvidt det finnes en ledig parkeringsplass dit du skal når du kommer dit. Her fra Norway Cup på Ekebergsletta.
Audis nye navigasjonssystem skal kunne fortelle deg hvorvidt det finnes en ledig parkeringsplass dit du skal når du kommer dit. Her fra Norway Cup på Ekebergsletta. Bilde: NTB scanpix
16. jan. 2014 - 10:49

Navigasjonssystemet forteller ikke bare om en parkeringsplass er ledig, men også når den blir ledig. Og det regner ut når du må dra hjemmefra for å rekke en avtale.

Sammen med forskere fra universitetene Berkley, Southern California og Michigan har kloke hoder hos Audi nå utviklet et program som kan spare bilister for frustrende ekstra kilometer.

Dersom du har en avtale i kalenderen, kan også den informasjonen overføres til bilens navigasjonssystem.

Et kart med nåler viser ledige parkeringsplasser. Opplysningene hentes fra sensorer støpt ned i gatene - som finnes i 600 kvartaler i San Franscisco og 700 i Los Angeles og Hollywood.

Programmet bruker erfaringsdata og opplysninger om arrangementer i området til å anslå om det vil være ledige plasser når du ankommer. Audi hevder at systemet har en nøyaktighet på 97 prosent om du er ti minutter unna og 91 prosent om du er 20 minutter unna, ifølge Wired, som har testet systemet.

Les også: Slik skal sensorene fornye bilen

Parkeringsjakt koster

Det er delte meninger om hvor store konsekvenser parkeringskaoset påfører samfunnet, utover frustrasjon hos en og annen bilist.

En av de mest kjente analysene av hvor lang tid sjåfører bruker på å lete etter parkeringsplasser, ble gjort i Frankrike i 2006, på oppdrag for den Europeiske transportorganisasjonen.

Rapporten anslo at franske bilister til sammen bruker 70 millioner timer i året på å lete etter parkeringsplasser. Letingen koster det franske samfunnet omtrent 700 millioner euro.

Den samme undersøkelsen anslo at fem til ti prosent av trafikken i en fransk by er biler på parkeringsjakt.

Streetline er et annet selskap som utvikler og selger sensor- og navigasjonssystemer for parkering. De hevder at den gjennomsnittlige bybilisten ville ha sluppet ut ti prosent mindre CO2 dersom han hadde sluppet å lete etter parkeringsplasser.

Les også:  IT-gigantene slåss om operativsystem til bilene

Norge ligger etter

Både Vegdirektoratet og bransjeorganisasjonen Norpark lar seg fascinere av avanserte systemer for parkeringsløsninger.

I Norge er imidlertid programmer som det Audi nå har utviklet, ganske ubrukelig. Det er foreløpig lite samordning av parkeringsopplysninger. Det fins heller ikke sensorer for gateparkering.

De enkelte parkeringsselskapene har sine egne systemer og mobilapplikasjoner for å vise ledige plasser i parkeringshus.

– Det er ingen samlet oversikt over belegget på parkeringene. Kommunen styrer gater og ulike private selskaper drifter parkeringshus og en del åpne plasser, sier daglig leder Lars Monsen i Norpark.

Monsen mener at dette ville vært nyttig også i større norske byer. Selv om det ikke er sensorer på gateparkeringene som i de nevnte byene i USA tror han det ville vært mulig å si noe om sannsynligheten for om det er en ledig plass i gata, og samtidig presentere nåtidsinformasjon om ledige parkeringsplasser i P-hus.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Les også: Selvkjørende bil på markedet neste år

Krevende spådommer

Sjefingeniør og parkeringsekspert Bjørn Sandelien i Vegdirektoratet sier det er vanskelig å forutse hvordan parkerende bilister oppfører seg.

Han viser til at undersøkelser tyder på at det også kan være andre faktorer enn ren pris som avgjør hvor og hvor lenge folk parkerer. Noen ganger har belegget økt selv om prisene har gått opp.

– Det er veldig varierende hvordan folk reagerer på en endring i prisen. Det kan være vidt forskjellig reaksjon fra et kvartal til et annet, sier Sandelien.

Det kan være spesielle lokale virksomheter med ansatte som bryr seg lite om pris, eller det kan være populære butikker som tilreisende uansett ønsker å besøke, selv om de må betale en høyere pris for å parkere. Veimyndighetene skulle gjerne visst mer.

– Det er forsket forsket veldig mye på virkningen av for eksempel køprising. Det er trafikkplanleggings svar på hjertekirurgi og gir høyere status. Parkeringsforskning har ikke blitt betraktet som like sexy, konkluderer Sandelien.

Les også: Nesten to av tre elbiler solgt i fjor var en Nissan Leaf

85 prosents-regelen

Statens Vegvesen, Virke og Norpark inviterte i fjor selve rockestjernen innen parkeringsfaget.

Trafikkplanleggingslegenden Donald Shoup har utgitt boken The Higher Cost of Free Parking. Der forklarer han hvordan en god parkeringspolitikk kan gagne byen, økonomien og miljøet.

Han konkluderte med at det optimale belegget er på 85 prosent. Er belegget høyere, vil det føre til at mange biler vil sirkulere i gatene på jakt etter parkeringsplasser.

Shoupe sier at sensorerne som overvåker belegget på gateparkeringen vil gi myndighetene muligheten til å prise parkeringen riktig, så antall biler ligger tettest opp mot det optimale.

Audi forventer at systemet vil bli enda bedre og mer nøyaktig etterhvert som tilgangen til data om trafikk og parkering stadig blir større.

Les også:

IT-gigantene slåss om operativsystem til bilene

Slik skal de redusere bilens vekt med 40 prosent

Bygger bobil av Tesla S  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.