Mye lys, kombinert med veggmalerier skal gi førerne en mindre monoton opplevelse og bidra til å holde de våkne når de kjører gjennom tunnelen.
Mye lys, kombinert med veggmalerier skal gi førerne en mindre monoton opplevelse og bidra til å holde de våkne når de kjører gjennom tunnelen. (Bilde: Statens Vegvesen)

VERDENS SIKRESTE UNDERSJØISKE TUNNEL

Nye tunnelkrav gjorde tunnelen 2,5 kilometer lenger enn planlagt

Det var avgjørende for at tunnelen skulle bli verdens tryggeste undersjøiske tunnel.

Det skjer langt færre ulykker i tunnel enn på veier her i landet. Men når ulykkene først skjer, er de svært alvorlige. 

Ulykkene skjer gjerne like utenfor eller like innenfor tunnelmunningene, og de vanligste hendelsene i vegtunneler er drivstoffmangel, motorhavari og punktering. Brann eller røykutvikling skjer sjelden. 

– Men siden fem prosent av ulykkene i norske tunneler faktisk skyldes brann og røykutvikling bygges den nye tunnelen under Romsdalsfjorden med svært lav stigning, sånn at sjansen reduseres betraktelig sammenliknet med dagens undersjøiske tunneler, sier prosjektleder Harald Inge Johnsen i Statens Vegvesen.

Verdens sikreste

Den planlagte tunnelen skal nemlig bli i verdenstoppen når det kommer til sikkerhet. 

Johansen forteller at det er en rekke tiltak som tilsammen gjør tunnelen til verdens sikreste undersjøiske tunnel. 

– Tunnelen planlegges med maksimalt fem prosent helning. I tillegg til det bygges den med to separate løp, rømningsveier hver 250 meter og sammenhengende nødlys hele veier, sier han. 

Alle nye tunneler som bygges i dag er underlagt EUs tunnelsikkerhetsdirektiv, og strenge regler for utforming. 

Tunnelen under Romsdalsfjorden kan bli norges første tunnel med 10,5 meters bredde i stede for 9,5.
Tunnelen under Romsdalsfjorden kan bli norges første tunnel med 10,5 meters bredde i stede for 9,5. Foto: Statens Vegvesen

600 millioner mer

I utgangspunktet ble tunnelen planlagt i 2011, før tunnelsikkerhetsdirektivet ble innført. Den gang var planen brattere helning, noe som tillot tunnelen å bli 2,5 kilometer kortere enn dagens plan på 16 kilometer. 

Med en kostnad på rundt 250.000 kroner per løpemeter ville tunnelen i dag kostet drøye 600 millioner kroner mindre enn dagens estimat på 14,5 milliarder. 

– Det er klart det koster mer når helningen er mindre. Men det finnes mye statistikk som viser at lav helning gir mye sikrere tunneler, så dette vil utvilsomt være positivt for tunnelsikkerheten, sier Johansen. 

Det samme gjelder bruken av lys i den planlagte tunnelen. 

– Det er en lang tunnel, så for å gjøre den mindre monoton og sikre at sjåfører ikke sovner mens de kjører, har vi valgt å å ha lyse vegger og å kle deler av tunnelen med malerier som viser omrissene av fjellene i området. Det vil øke romvirkningen i tunnelen og bidra til å holde sjåførene våkne, sier han. 

Videoovervåkning

Til tross for at sjansen for brann og røykutvikling minker med redusert helningsgrad, bygges den nye tunnelen med fult overvåkningsutstyr, og kameraer som selv sier ifra på en sentral dersom det skjer noe unormalt i tunnelen. 

– Om en bil stopper opp, eller en person beveger seg inne i tunnelen vil en alarm gå av og vise de som sitter og følger med akkurat hvor hendelsen har oppstått, forteller Johansen. 

Vedkommende vil så kunne gi beskjeder direkte til den eller de som befinner seg i tunnelen umiddelbart. 

– Sammen med de andre tiltakene vil dette gi en tunnel i verdensklasse når det kommer til sikkerhet, sier han. 

Håper på bevilgninger

Kryssingen av Romsdalsfjorden er et ledd i etableringen av Ferjefri E39. 

Før jul ble reguleringsplanen for tunnelen vedtatt, så nå venter Johansen, kolleger og alle som gleder seg til den forkortede reiseveien tunnelen gir spent på hva som vil komme i neste Nasjonal transportplan (NTP). 

Siden kostnadsestimatene gikk ned etter at prosjektet ble detaljert, fra 16 til 14,5 milliarder, tror Johansen sjansen for at prosjektet vil løftes frem er stor. 

– Det er svært unormalt at prosjekter går ned i pris når de detaljeres, de pleier å bli dyrere. Vi håper det teller inn i vurderingene når politikerne setter opp listen med prioriteringer i NTP, sier han. 

Opplevd trygghet

Line Osfoss, rådgiver i NAF, er svært glad for de endrede reglene til stigning i tunneler. 

– Vi vet at stigningsforhold har svært mye å si for sikkerheten i tunneler. Det har ikke bare betydning for varmegang i bremser og brann, men også for fremkommeligheten, sier hun. 

Osfoss viser til Oslofjordtunnelen som et eksempel. 

– Det er ikke sjeldent vi hører at tunnelen er stengt på grunn av havari, påpeker hun. 

Når det komme til bruken av lys, som skisseres under Romsdalsfjorden mener Osfoss det vil ha stor betydning for trygghetsfølelsen for de som kjører gjennom tunnelen. 

– Kravene til lys, som finnes i tunnelsikkerhetsdirektivet, er viktig for opplevd trygghet. Det har vært mye å si for sjåførenes kjøreopplevelse, og er et svært positivt tiltak, sier hun. 

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)