Norges spydspiss i droneindustrien heter Prox Dynamics. Deres RPAS (Remotely Piloted Aircraft System) er eksportert til både den britiske og amerikanske hæren.
Men dette systemet kan virke glemt i Luftfartstilsynets utkast til ny forskrift om luftfartøy uten fører om bord.
Det nye regelverket vil gjøre det vanskelig å bruke systemet for eksempel av politi, brann og redningstjeneste.
Les også: Her filmes Kerry av norsk drone
2,5 kg er nederste grense
I forskriftsforslaget vil klassen for de minste luftfartøyene, kategori RO 1, tillate luftfartøyer helt opp til 2,5 kg og med en hastighet opp til 60 knop.
I tilfellet med Prox Dynamics, er deres PD-100 Black Hornet et ørlite helikopter som veier kun 17,5 gram.
Dette er en såkalt nano-RPAS (nRPAS) som i utgangspunktet er konstruert for overvåking og personlig rekognosering for soldater.
Forskriftsutkastet slik det foreligger i dag, legger store begrensninger på operasjoner med nRPAS.
– Dersom operatører av PD-100 skal forholde seg til reglene for kategori RO 1, vil hele hensikten med systemet falle bort. Dette sammenfaller ikke med tilsynets mål om å legge til rette for RPAS-industrien, skriver Prox Dynamics i sin høringsuttalelse.
Les også: Predator er USAs dødeligste drone - så mye flyr den
Kommersielt uinteressant
I den nye forskriften kreves det at RO 1 skal opereres VLOS («visual line of sight»), altså innenfor synsvidde.
Men for ørsmå fly blir synsvidden desto mindre:
– For nRPAS vil dette begrense rekkevidden til 50 meter eller mindre og gjør produktet kommersielt uinteressant, skriver Prox Dynamics.
Selskapet påpeker at det derfor er essensielt at det tillates å fly utenfor synsvidde (BVLOS) for nRPAS.
En naturlig følge av dette vil være å tillate også å fly med FPV («first person view»), altså skjerm, briller eller lignende, med de minste dronene, gitt at de har autopilot som PD-100.
Verdens første operative nRPAS var for øvrig gjennom en midtlivsoppdatering i fjor. Den nye versjonen (blokk II) flyr raskere, tåler mer vind, har større rekkevidde, lengre flytid og bedre kameraer.
Les også: Slik har Widerøe gjort 16 gamle fly «nye»
Iboende sikkert
Selskapet foreslår at det opprettes en ny katetegori 0, med en øvre vektgrense på 60 gram og anslagsenergi på 15 J ved terminal flyhastighet.
Tom Lund, som har tittelen chief operational support i Prox Dynamics, sier til Teknisk Ukeblad at deres viktigste poeng er at dersom en luftfarkost er liten og lett nok, vil den ikke kunne være til skade verken for mennesker, andre luftfarkoster eller infrastruktur.
– Vi bruker uttrykket «iboende sikre luftfartøy», ikke «harmløse», i og med at PD-100 er en del av en soldatutrustning. I en tilsvarende uttalelse til amerikanske FAA har vi spilt på det gamle begrepet om at flygning er «inherently dangerous», snudd på det og sagt at nRPAS er «inherently safe», forklarer han.
Prox Dynamics påpeker at en 60-grams nRPAS vil ha en anslagsenergi på kun tre prosent den maksimale anslagsenergien et fly er konstruert for å tåle som følge av kollisjon med fugl.
Dessuten vil hovedkomponentene, batteri og motor, være mindre enn massen til hagl og isklumper.
For fem måneder siden endte det katastrofalt:For fem måneder siden endte det katastrofalt. Nå bygger selskapet et gigantfly
Kritisk for Andøya
Det er flere som har sterke innsigelser mot den foreslåtte RPAS-forskriften.
Andøya Space Center (ASC) har i flere år bedrevet droneoperasjoner som nå vil falle inn under den nye strengeste RO 3-kategorien.
De flyr utenfor synsvidde i etablerte fareområder over havet og noen landområder med en RPAS som veier rundt 60 kg.
Disse flygningene gjennomføres blant annet før missilskyting for å verifisere at det er telemetrikontakt med missilene i deres bane.
Selskapet påpeker at dette er viktige tester som er vanskelig å utføre uten bruk av RPAS utenfor synsvidde.
Et av de viktigste ankepunktene er at forskriften legger opp til at operatørene må ta privatflygersertifikat.
Det mener de både gir en uakseptabel kostnad i tilllegg til at det heller ikke vil bidra til relevant kompetanse til å planlegge og gjennomføre BVLOS-operasjoner.
– Ved innføring av nye forskrifter slik forslaget foreligger, vil vår RPAS-virksomhet bli satt på bakken, skriver ASC.
Les også: Predator er USAs dødeligste drone - så mye flyr den
Nestenkollisjon
Myndighetene kjenner ikke til noen større ulykker med RPAS i Norge.
Av ti varslede hendelser er det kun meldt om skade eller tap av selve fartøyet.
Det mest alvorlige var en nestenkollisjon mellom RPAS og et allmennfly, der Flyet var 50 meter fra å kollidere med dronen .
Ut fra høringsinnspillene blir det imidlertid klart at droneflygningen må reguleres.
Selskapet Hellivision, som driver med kommersiell luftfotografering, forteller i sitt innspill om at de nettopp var blitt oppringt av et lokalt fotobyrå i Bergen, som leverer bilder til boligmeglere.
Tilsynet: – Å fly på denne måten er som å kjøre bil med kikkert
Knuste tre droner på en uke
«Vi ble forespurt om vi kunne ta noen luftfoto for dem, for de hadde knust 3 droner i løpet av den siste uken. Dette var hendelser i sentrumskjernen, og den siste dronen hadde krasjlandet i høy fart midt på et Bybanestopp utenfor sentrum, med mange folk til stede», skriver de.
Isachsen Anlegg forteller om en person som hadde investert i nytt fartøy for å lete etter de to foregående fartøyene han hadde tapt.
Helivision har drevet med fotografering fra droner i en årrekke, og understreker at om man mister GPS-dekningen eller kontrollsystemene blir forstyrret, blir dronen vanskelig å styre.
«Da blir dronen plutselig ikke et verktøy som "hvem som helst" kan styre, men et flyvende prosjektil, som kun kan manøvreres i manuell modus, tilsvarende et "gammeldags" modellfly/modellhelikopter».
Selskapet mener at de færreste som flyr «folkedronene» i dag kjenner til hvordan en kontrollerer et modellhelikopter.
«Dronen som kunne fly «helt av seg selv», flyr da virkelig av seg selv, og kan i verste fall fly kilometervis og krasjlande i helt tilfeldige områder som skoleområder, barnehager, flyplasser, bysentrum, byggefelt, lekeplasser etc. Og med bakgrunn fra oljesektoren, vet vi at prosjektiler på opp mot 2.5 kg i høy fart kan gjøre alvorlige skader, og i verste fall drepe ett menneske».
Les også: Denne dronen skal frakte medisiner til en øy i Nordsjøen
FFI: – Ikke stram inn for mye
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) advarer imidlertid mot å sette kravene for strengt, siden det kan begrense mulighetene for å drive forskning og utvikling.
– Utviklingen av RPAS har gått i et høyt tempo, mye grunnet mulighetene til prøving og feiling og lave komponentkostnader. Dette vil være svært vanskelig hvis man skal stille strenge krav til godkjenning av farkoster og operatører, skriver FFI.
FFI ber derfor om at regelverket ikke blir strengere enn nødvendig. Når dronene opererer i nærheten av mennesker, for eksempel ved filming av folk fra luften, bør dronene ikke være tunge og kravet til systemet og operatøren bør være høyt.
Ved forskning og utvikling trenger man derimot ikke å fly i nærheten av steder med mange folk, og da trenger ikke disse kravene å være like strenge, mener FFI.
De lanserer også muligheten for å opprette ett eller flere «permanente fareområder» som kan brukes til droneflygning i FoU-øyemed «med mer fleksible krav til systemer og operatører».
Se videoen: Slik ble han en dødelig drone-operatør
Kan erstatte bemannede helikoptre
Også Statnett er bekymret for at kravene blir for strenge. Selskapet understreker at bruk av droner kan bidra til økt forsyningssikkerhet og kortere responstid ved skader og havari i nettet.
Selskapet vil i mange tilfeller slippe å bruke helikopter, drift og vedlikehold vil bli rasjonalisert, sikkerheten blir bedre og kostnadene lavere.
Statnett er kritisk til kravene for å få fly ute av syne vil «kreve dyre sertifikater med kostbare krav til vedlikehold av disse».
De mener kravene kan føre til at videreutvikling og utprøving av teknologien for droneflygning utenfor synsrekkevidde tar lengre tid å utvikle og modnes enn nødvendig.
Da må selskapene isteden vurdere å leie inn kommersielle tjenester fra andre som allerede har tillatelsene.
Dette kan imidlertid «gjøre det vanskelig å opparbeide kunnskap og erfaring internt i organisasjonen og hindre teknologisk og økonomisk utvikling og anvendelse», advarer Statnett.
Ber om unntak
Norsk Folkehjelp Midt-Troms skriver at bruk av droner er et fantastisk supplement i arbeidet med å redde mennesker.
Men dronene må være over 2,5 kg for å være sikre nok og ikke bli tatt av vinden. Kravene til flygning av de store dronene blir imidlertid for strenge.
«Vi vil aldri kunne skaffe midler eller tid for å utdanne nok personell etter kategori R02 og R03. Dette vil medføre at det arbeidet vi har gjort er forgjeves og redningstjenesten vil få dårligere tilbud», skriver de i høringsinnspillet.
Derfor ber de om et unntak i frivillige organisasjoner som driver med redningsoppdrag.
Video: Se hæren kjøre stridsvogn med Oculus Rift
Umuliggjør tv-produksjon
Flere av selskapene som driver med foto- og filming fra luften er imidlertid skeptiske til de foreslåtte avstandskravene, blant annet at det ikke er tillatt å fly nærmere enn 150 meter fra folkeansamling på mer enn 100 personer.
Dette vil ifølge selskapet Outside Broadcast gjøre det umulig å bruke droner til underholdningsprogrammer av typen «Allsang på grensen».
«På 150 meters avstand vil det med nåværende drone- og kamerateknologi være umulig å ta brukbare bilder til en fjernsynssending».
Politiet har nettopp startet et prosjekt om ubemannet luftfart. Ved aksjoner og søk vil de kunne måtte fly i nærheten av og over folkeansamlinger. Oslo politidistrikt mener det bør vurderes å gli mindre strenge regler for politiet ved slike oppdrag.
«Det bør vurderes om det skal kunne aksepteres et lavere operatorkrav, og derved en noe større risiko, ved slik flygning der formålet er å redde liv eller begrense skade på personer», skriver de i sitt høringsinnspill.
Les også: Neste vår åpner Europas første droneutdanning i Tromsø
Smugling
Politiets fellestjenester foreslår dessuten en RO 0-kategori, hvor vekt og hastighet er så lav at fare-/skadepotensialet er neglisjerbart, eller innenfor det som er akseptabelt.
Dette er altså i samsvar med det droneprodusenten Prox Dynamics foreslår.
I bestemmelser for militær luftfart er grensene satt til vekt mindre enn 60 gram og hastighet mindre enn 15 meter per sekund. Noe tilsvarende ønsker politiet å innføre for sivil luftfart.
Tollvesenet er bekymret for at folk skal bruke dronene til å smugle narkotika, våpen og andre ulovlige varer. Derfor foreslår de et forbud mot å fly droner over grensen.
Norsk luftambulanse viser til at de når det er nødvendig, må fly lavt. De er derfor bekymret for risikoen for kollisjon med dronene, som er vanskelige å se.
Derfor foreslår de å gi dronene en maksimal flyhøyde på 90 meter istedenfor 120 meter.
Les også: Bare slik kan cockpitdøra åpnes
