Flyging med "First Person View" (FPV) er den farligste formen for fjernstyrt flyging, mener luftfartstilsynene både her i Norge og i Australia, som nettopp har hatt to tilfeller av nærkollisjoner i lufta. (Bilde: Eirik Helland Urke)

RPAS FPV

– Å fly på denne måten er som å kjøre bil med kikkert

Havarikommisjonen undersøker to ferske episoder hvor droner har kommet for nært fly og helikoptre.

To nestenkollisjoner mellom bemannede fly og droner på kort tid gjør australske myndigheter bekymret.

I løpet av de siste dagene har også den norske havarikommisjonen blitt varslet om to lignende nærpasseringer som kan være like alvorlige.

Passasjerfly og redningshelikopter

19. mars i år var et De Havilland DHC-8 passasjerfly på innflyging til Perth. I 3.800 fots høyde oppdaget mannskapet at de hadde kurs rett mot et skarpt lys som senere viste seg å være en ubemannet luftfartkost.

Flygeren gjorde unnvikende manøvre og klarte å unngå kollisjon. Dash 8-300-maskinen passerte kun 20 meter horisontalt og 30 meter vertikalt fra det ubemannede flyet.

En annen hendelse bare tre dager senere involverte et Bell 412 redningshelikopter som var i ferd med å lande i Newcastle, New South Wales, nord for Sydney.

Også her måtte flygeren gjøre unnamanøver for å unngå sammenstøt med RPAS-en («remotely piloted aircraft system»).

Den australske havarikommisjonen (ATSB) frykter det kommer flere hendelser i denne kategorien og synes utviklingen er illevarslende.

– UAV-er er i større grad blitt tilgjengelige for privatpersoner, og deres bruk i strid med regelverket kan utgjøre en betydelig risiko for luftfarten, heter det fra ATSB som i slutten av mai offentliggjorde begge disse rapportene.

Les også: Dette multikopteret skygger unna norske flyplasser

Det var dette Bell 412-helikopteret som var nær ved å kollidere i lufta med en RPAS for to og en halv måned siden.
Det var dette Bell 412-helikopteret som var nær ved å kollidere i lufta med en RPAS for to og en halv måned siden. Westpac Rescue Helicopter Service

Ferske saker fra Norge

Det er ikke bare australske myndigheter som har grunn til å slå alarm.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) i Norge er nettopp blitt varslet om to nærpasseringer mellom ubemannede og bemannede luftfartøy.

Den ene hendelsen involverte en RPAS og et fly, den andre en RPAS og et helikopter.

– Begge sakene er nå til forundersøkelser hvor vi innhenter tilstrekkelig informasjon til å kunne avgjøre alvorlighetsgrad og dermed om de vil bli gjenstand for fullverdige undersøkelser av oss i havarikommisjonen, opplyser havariinspektør Birger A. Bull til Teknisk Ukeblad.

SHT har ennå ikke rukket å avgjøre om disse skal klassifiseres som alvorlige luftfartshendelser og dermed er undersøkelsespliktige.

– Vi er vel kjent med at det er blitt langt flere av disse dronene og at mengden eskalerer i rask takt. Dette er definitivt en problemstilling her til lands også, sier han.

Les også: EU vil gripe inn mot droner som truer privatlivets fred

Det var et tilsvarende Dash 8-300 fra Skippers Aviation som så vidt klarte å unngå "midair"-kollisjon med en ubemannet luftfarkost.
Det var et tilsvarende Dash 8-300 fra Skippers Aviation som så vidt klarte å unngå ATSB

Innenfor synsvidde

Et eksempel på at mengden slike luftfarkoster øker her til lands er at markedslederen, Phantom-serien, ifølge hovedimportøren er solgt i 4000 eksemplarer det siste året, med ytterligere tusen i bestilling.

– Utstyret er billig og kan anskaffes på timen uten at det stilles krav til kjøperen. Vi ser det slik at det finnes to typer piloter: De som kjenner og etterfølger regelverket som best de kan, og de som verken er kjent med luftromsstruktur eller at det eksisterer regler, sier Bull.

I utgangspunktet har RPAS-er både i Australia og her i Norge maksimal tillatt høyde på 400 fot og innenfor synsvidde. Det kalles VLOS-flyging («visual line of sight») og tilsvarer i praksis «modellflybobla».

Imidlertid er det vanlig å ha installert kamera på flyet med live videolink til enten briller eller skjerm på fjernkontrollen og fly med FPV («first person view»).

Bull påpeker at denne typen manøvrering kan føre til brudd på regelen om synsvidde.

Det samme sier det australske luftfartstilsynet (CASA) som forteller at over 90 prosent av klagene de har fått inn om ubemannede fly har dreid seg om FPV-fly. Det var også tilfelle med nestenkollisjonen med Bell 412-en.

Les også: Sparer millioner på å sjekke kraftlinjene med droner

Risikabelt

– Allerede i 2009 så vi at FPV-operasjoner var i ferd med å bli en sikkerhetsrisiko for bemannet luftfart. Personlig mener jeg at FPV-flyging slik den gjennomføres i mer ekstreme miljøer er den farligste formen for fjernstyrt flyging, sier Morten Raustein, som er flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet, der han har jobbet med RPAS de siste fem årene.

Med ekstreme miljøer mener han dem som gjør tilpasninger på fly og sender for å øke rekkevidden og gjerne flyr flere tusen meter vekk vertikalt og horisontalt.

– Å fly på denne måten er som å kjøre bil med kikkert. Problemet er ikke hva du ser, men det du ikke ser, påpeker han.

Etter det Teknisk Ukeblad får oppgitt, er det ting som tyder på at farkosten som førte til at luftrommet rundt Oslo lufthavn ble stengt i halvannen time for tre år siden kan ha vært modellfly med såkalt FPV-utstyr.

De første reglene for bruk av ubemannede fly kom i 2009 i AIC 25/09 og var å regne som litt brannslukking. I fjor ble denne erstattet av AIC 14/13 i påvente av en kommende forskrift.

Les også: Slik vil de unngå det strenge drone-regelverket

Begreper

Det er mange navn på luftfarkostene som her er omtalt.

RPAS kan sidestilles med UAV/UAS, og det spesielt vi i media gjerne kaller droner, altså ubemannet luftfart som skal ha tillatelse. Dette er ikke modellflyging og luftfartsloven gjelder.

RPAS kan utstyres med FPV-utstyr og skal opereres i henhold til gitte regler. FPV-operasjoner med godkjente RPAS-operatører anser tilsynet som i stor grad uproblematisk.

Tidligere gikk skillet mellom RPAS og modellfly på hvorvidt det var sensorer om bord eller ikke. Nå er det formålet med flygingen som utgjør forskjellen.

Modellfly er det når flygingen er rekreasjonsflyging og det er ingen krav til operativ tillatelse. Straffeloven gjelder, nærmere bestemt paragraf 150, som sier at det er straffbart å forstyrre den sikre drift av luftfartøy.

– Disse kan også utstyres med FPV-utstyr, og fløyet under gitte anbefalinger er også dette uproblematisk. Derimot er det i dette segmentet vi finner dem som presser grenser og setter annen luftfart i fare, sier Raustein.

Les også:

Slik ble han en dødelig drone-operatør

Denne dronen ser ut som en rovfugl fra bakken