Ved å koble droner til en snor, sender det Sveitsiske selskapet Fotokite multikoptere i lufta uten bruk av trådløs styring. Fartøyene skal angivelig oppføre seg mer som en drager enn droner, da trådløse radiokontrollere erstattes med hundelenker.
Dette fremheves som en måte å muligens finte seg vekk fra et rigid regelverk.
Droner koblet til en snor kan ifølge Fotokite omgå regelverket til det amerikanske svaret på Luftfartstilsynet, Federal Aviation Administration (FAA).
Multikopteret vil dele grunnleggende egenskaper med konvensjonelle drager, og vil ifølge selskapet sannsynligvis også bli behandlet som nettopp dette.
Les også: Vil ha politidroner i Norge
Flyvende kjæledyr
– Dette systemet avhenger verken av trente operatører, GPS eller sofistikerte sensorer, sier stifteren av Fotokite, Sergei Lupashin.
Lupashin holder en drone i handa i en demonstrasjon under Drone- og luftrobotikkonferansen (DARC). Han peker dronen i retningen han ønsker den skal fly i og slipper taket. Dronen flyr avgårde. I handa holder han ei lenke.
– Dette er faktisk et hundebånd for en liten hund, sier stifteren av Fotokite, Sergei Lupashin, under TED-konferansen.
Prototypen er så enkel som et lite kvadrokopter med et lite kamera tilkoblet. Denne saken er enkelt og greit festet til et hundebånd.
Lupashin løsner og strammer båndet og høster latter i salen.
– Det er så enkelt. Det er som et flyvende kjæledyr, sier Lupashin.
Les også: Dette multikopteret skygger unna norske flyplasser
Protest-inspirert
Inspirasjonen skal ifølge BBC ha kommet under gateprotester i Bolotnaya-plassen i Moskva da han innså at dette kunne bli et uvurdelig verktøy for å dekke protester rundt om i verden.
– For journalister er det bra å få det perspektivet, sier han.
Fotokite-stifteren har over ti års erfaring med autonome systemer, blant annet hos Darpa. Han har også en ph.d. fra Institutt for dynamiske systemer og kontrol i Universitetet i Zurich.
– Vi tok et komplekst system og begynte å fjerne komponenter og så hvordan det fortsatt fungerte. Vi oppdaget i dette tilfellet at hvis man legger til tjoring som en mekanisk begrensning, så får man til noe ganske kult, sier Lupashin.
Les også: Forsvaret henter ut 100 beltevogner fra fjellet og gjør dem nye
Drone for alle?
– Det er ikke uvanlig at testflyginger gjennomføres på denne måten, sier kommunikasjonsrådgiver i Luftfartstilsynet Marit Kvarum.
Luftfartstilsynets krav til RPAS-tillatelse for kommersiell virksomhet med ubemannede fartøy innebærer mye arbeid, også her i Norge. Søkere om lisens må levere en svært inngående operasjonsmanual og innhente fototillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.
Å omgå regelverket ved å koble dronen til en snor kan nok virke som en fristende snarvei, men etter spørsmål fra Teknisk Ukeblad, tok Luftfartstilsynet en runde med juristene for å finne ut om dette var overførbart til norsk regelverk.
– RPAS-ens potensielle skadeområde blir begrenset til arealet som dekkes som følge av lengden på tauet eller båndet, noe som eventuelt kan brukes i forbindelse med å få tillatelse til å fly under spesifikke operative forhold, sier Kvarum.
Ved spesielle tilfeller kan det vurderes om fartøyet kan underlegges andre regler.
– Det vil være en konkret vurdering hvorvidt paralleller til reglene for forankret ballong eventuelt kan være relevante i en gitt situasjon, sier Kvarum.
Men Luftfartstilsynets budskap er entydig om hva konseptet til Lupashin teknisk sett er i deres øyne:
– Dette er RPAS selv om den holdes i bånd, sier Kvarum.
Videoen ovenfor demonstrerer bruk av Fotokite festet til en sykkel under Burning Man-festivalen i 2013.
Les også:
Nå skal F-35 fly over Atlanteren for første gang
