MARITIM

Nye miljøkrav for shipping fra 1. november – får energimerke A-E

Miljøkravene til skip strammes sakte til. Fra 1. november gjelder et nytt regelverk for energieffektivitet på skip. Nå får de også energimerking som vaskemaskiner:  A-E.

Skip vil fra neste år får energimerking A-E etter hvor karbonintensive de er.
Skip vil fra neste år får energimerking A-E etter hvor karbonintensive de er. Foto: Tore Stensvold
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

En uke før klimatoppmøtet COP27 startet i Sharm el-Sheikh i Egypt, trådte nye miljøregler for rundt 90.000 skip i kraft. FNs klimaavtaler omfatter bare nasjoner og dermed verken skip eller fly.

Etter klimatoppmøtet i Paris i 2015 økte presset på at også skipsfart og luftfart må redusere utslipp av klimagasser. Shipping bidrar med ca.3 prosent, eller ca. 1 milliarder tonn CO2-ekvivalenter.

Hvis skipene hadde vært et land, hadde det ligget på åttendeplass på listen over dem med mest forurensning,

I 2018 vedtok FNs skipsfartsorganisasjon IMO derfor ambisjoner om 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra 2030, minst 50 prosent innen 2050 og nullutslipp i 2100. Året 2008 er satt som referanse, det vil si det året skipsfarten bokstavelig talt gikk for full fart, rett før finanskrisen la en demper på aktiviteten.

For å nå målene ble IMO-landene i 2021 enige om noen tekniske og operasjonelle tiltak. Det regelverket gjelder fra 1. november og medfører at alle skip fra 1. januar 2023 må beregne sin energieffektivitetsindeks (EEXI). Da må skipene også samle inn og rapportere årlig karbonintensitet (CII), som gir en karakter A-E.  I tillegg må rederiene legge fram planer (SEEMP) for hvordan energieffektiviteten gradvis skal bli bedre.

TU forklarer: Skipsfarten må kutte utslipp.

A-E

Bow Cardinal er bygget ved Kværner Florø i 1997, men er i en alder av 23 år likevel av de mest energieffektive i verden, markert med en A+ i baugen.
Bow Cardinal er bygget ved Kværner Florø i 1997, men er i en alder av 23 år likevel av de mest energieffektive i verden, markert med en A+ i baugen. Foto: Thomas Kohnle/Odfjell

EEXI og CII er blant de kortsiktige tiltakene som på veien.

Carbon Intensity Index (CII) er ment å belønne skip som i drift har lave utslipp etter en skala fra A-E, mens EEXI går på mer tekniske krav.  EEXI-målene for energieffektiv skipsdesign vil gjelde for alle eksisterende skip over 400 GT (bruttotonn), mens CII-skalaen fra A-E vil gjelde for alle fartøy over 5000 GT (bruttotonn).

Allerede i fjor vedtok IMOs miljøkomité MEPC at alle skip over 400 bruttotonn skal ha en energieffektivitetsindeks (EEXI) og måles mot andre skip – eller en gjennomsnittsreferanse.  Karbonintensitetsindikatoren beregnes ut fra innrapportering av drivstofforbruk via IMOs Data Collection System (IMO-DCS). CII innebærer at skipene graderes fra A-E.  A er best, mens D og E er dårlig.

CII er ment å belønne skip som har lave utslipp. Det kan også være en konkurransefaktor når konsumenter og vareeiere vil velge skip ut fra miljø- og klimaavtrykk. 

Dersom et skip får karakteren D eller E tre år på rad, må rederiet legge fram en plan for hvordan skipet skal komme til et akseptabelt nivå. CII-graderingen skal tas inn i skipets energieffektiviseringsplan (Ship Energy Efficiency Management Plan, SEEMP+).

Utslipp pr tonn/mil

Tore Longva fra DNVs miljøavdeling deltar på møtene i miljøkomiteen til IMO, Maritime Environment Protection Comitte (MEPC). Han forklarer at CII i utgangspunktet baseres på drivstoffbruk målt per tonn/mil og dødvekt (lastekapasitet). Det skal ta hensyn til hva skipet faktisk frakter, om det er lette materialer eller tung last. Poenget er å unngå at det gir poeng å gå med lite last eller i ballast.

Frakt av gods på skip er miljøvennlig ,målt per tonn og distanse . Likevel bidrar skip til ca. 3 % av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.
Frakt av gods på skip er miljøvennlig ,målt per tonn og distanse. Likevel bidrar skip til ca. 3 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp. Foto: Hamburg Hafen

Kravene for hvert enkelt skip skjerpes år for år. En lavthengende frukt er å senke hastigheten, som mange skip allerede gjorde etter 2008.

Økt digitalisering, ruteplanlegging og installasjon av seil/rotorseil, luftsmøring av skrog, ny bulb og propell eller skrogtilpasning eller motor og nye drivstoff kan være andre tiltak på eksisterende skip.

Les også

Planer

Uansett må rederiene utarbeide en plan (SEEMP) som viser hvordan skipene skal oppnå stadig lavere utslipp på kort sikt. Tiltak på lengre sikt er fortsatt på et diskusjonsplan. Det samme er om målet skal stå på minst 50 prosent utslippskutt fra skipsfarten innen 2050, eller om ambisjonen skal være nullutslipp. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er soleklar på at Norge går for null.

– En halvering av utslippene er ikke nok. Null utslipp i 2050 er blitt mer aktuelt og er Norges posisjon, sa Eide til TU tidligere i år.

Utfordring

I forkant av COP27 tok Norge og USA initiativ til «The Green Shipping Challenge». Det ble offisielt lansert av statsminister Jonas Gahr Støre og USAs klimautsending John Kerry på et sideevent under COP27 mandag 7. november.

Ifølge Støre var det stor oppslutning om initiativet allerede før lanseringen.

Målet med «The Green Shipping Challenge» er å utfordre alle skipsfartsnasjoner til å redusere utslippene så raskt som mulig.

Som et ledd i det nye initiativet har både land og næringslivsaktører meldt inn tiltak de vil gjennomføre for å bidra til lavere utslipp.

For Norges del er det blant annet snakk om elektrifisering av skipsfarten og mer miljøvennlig drivstoff. 

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.