DEBATT: Droneregler

Nye EU-regler tilrettelegger for drone-eventyret

Hvordan vil de nye reglene prege fremtidig bruk av droner i Norge?

I oktober i fjor ble droner brukt for første gang til leveranse, på Telenor Expo på Fornebu. UAS Norway, Avinor Flysikring og Airlift samarbeidet.
I oktober i fjor ble droner brukt for første gang til leveranse, på Telenor Expo på Fornebu. UAS Norway, Avinor Flysikring og Airlift samarbeidet. (Foto: UAS Norway)

Hvordan vil de nye reglene prege fremtidig bruk av droner i Norge?

  • Droner

Droneindustrien er i sterk fremvekst i Norge. Tidligere i år inngikk den norske droneprodusenten Flir Unmanned Aerial Systems, kontrakter med det amerikanske, britiske og franske forsvaret til en verdi på over 1,3 milliarder.

Innenfor det maritime miljøet har Wilhelmsen i samarbeid med Airbus igangsatt et pilotprosjekt for droneleveranser av blant annet printede skipsdeler, og Norge har vært tidlig ute med å benytte droner til å avdekke ulovlig utslipp («svovelkontrol»), forbedre oljevern, og hjelpe til i redningsarbeid.

Det er imidlertid ikke bare innenfor våpenindustrien og det maritime miljøet at droner benyttes. Nye bruksområder blir stadig aktualisert og dronen har fått innpass i flere bransjer. På fastlandet har aktører i eiendomsmeglerbransjen, helsevesenet og transportbransjen allerede tatt i bruk eller gitt uttrykk for at de planlegger å ta i bruk droner i sin virksomhet.

Fordi det stadig utvikles forretningsmodeller for dronebruk, må dagens regelverk oppdateres for å ivareta forutsigbarhet og gjøre luftfartsrommet tilgjengelig for flere aktører.

Den 24. mai 2019 vedtok EU-kommisjonen to nye forordninger for bruk av droner i Europa. I Norge er luftfartstilsynet i gang med å implementere regelverket, og nye overgangsregler vil trolig bli publisert allerede i høst. Den offisielle ikrafttredelsesdatoen er foreløpig juli 2020, men kilder i Luftfartstilsynet forespeiler at tidspunktet for endelig ikrafttredelse av regelverket i sin helhet kan bli så sent som 2021.

Men hva sier egentlig regelverket i dag, og hvordan vil de nye EU-reglene prege fremtidig bruk av droner i Norge?

Les også

Droneflyging i dag – Dette må du vite

Droner faller inn under luftfartslovens definisjon av «luftfartøy», og er regulert både av de alminnelige bestemmelsene i luftfartsloven og særskilt forskrift om ubemannede luftfartøy. Forskriften gjelder for all flyging av ubemannede luftfartøy i luftrommet over norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone.

Reguleringen av droner

RO1: virksomhet hvor luftfartøyet har en vekt på opptil 2,5 kg og en maksimal hastighet på 60 knop, forutsatt at den opereres innenfor synsrekkevidde (VLOS).

RO2: virksomhet hvor luftfartøyet har en vekt på opptil 25 kg og en maksimal hastighet på 80 knop, forutsatt at den opereres innenfor synsrekkevidde (VLOS) eller EVLOS.

RO3: virksomhet hvor luftfartøyet overstiger en av tersklene for RO2, eller hvor luftfartøyet drives av turbinmotor; opereres BLOS høyere enn 120 meter; i kontrollert luftrom høyere enn 120 meter; eller skal fly i nærheten av folkeansamlinger mv.

Reguleringen av droner er tekniske og tidvis vanskelige å få tak på. Helt sentralt er det at man forstår forskriftenes sondring mellom RO1-, RO2- og RO3-flyging (se faktaboks) og begrepene VLOS – innenfor synsrekkevidde, EVLOS – utenfor førerens synsrekkevidde, men visuell kontroll opprettholdes ved bruk av observatør og BLOS – utenfor synsrekkevidde og utenfor observatør.

RO-klassifiseringene gjelder for bruk av droner i næringsvirksomhet, og har betydning for hvilke tillatelser som kreves, forberedelser som må gjøres, krav til droneoperatørens kompetanse, og krav til hvor dronen kan opereres.

Dronebruk som faller inn under RO1 må meldes til Luftfartstilsynet før virksomheten igangsettes, mens RO2- og RO3 flyging krever særskilt tillatelse fra luftfartsmyndighetene. I søknad om tillatelse må det blant annet inkluderes en risikoanalyse og en operasjonsmanual for den planlagte dronebruken.

Flyvning utenfor egen synsrekkevidde (EVLOS og BLOS), for eksempel ved hjelp av en skjerm på kontrollen, krever normalt en RO2- eller RO3-tillatelse. I tillegg stilles følgende krav til sikkerhetsavstander for flyvning av droner:

  • maksimalt 120 meter over bakken/vannet,
  • minst 150 meter fra større folkesamlinger, og
  • ikke nærmere enn 50 meter fra personer, motorkjøretøy eller bygning som ikke er under pilotens og fartøysjefens kontroll.

Det er praktisk viktig å merke seg at det kan gjøres unntak fra sikkerhetsavstandene for droner som veier under 250 gram, og for droneoperatører med RO3-tillatelse.

Margaret Solberg Foto: Advokatfirmaet Selmer

Avstand og personvern

Erfaringsmessig har flere som bruker droner i sin virksomhet bare meldt inn RO1-bruk til luftfartsmyndighetene, til tross for at dronen flys i strid med fastsatte sikkerhetsavstander.

For eksempel kan eiendomsmeglere som tar bilder av en leilighet, i utgangspunktet ikke fly nærmere enn 50 meter fra nabobygget eller utenfor droneoperatørens synsrekkevidde, uten en RO3-tillatelse. Eiendomsmeglere bør derfor vurdere å søke om rett tillatelse, eller leie eksterne droneoperatører med nødvendig tillatelse.

I tillegg må virksomheter som bruker droner til å ta bilder eller filme omgivelsene, forholde seg til regler for personvern i forbindelse med innsamlingen og håndteringen av slikt bilde- og videomateriale.

Det finnes ingen særregler for innsamling av personopplysninger fra droner, og de generelle reglene om behandling av personopplysninger i personvernforordningen vil derfor gjelde fullt ut. Dette kan tenkes å utløse en rekke problemstillinger. Hvordan skal du som droneoperatør for eksempel sørge for at personer som potensielt kan fanges opp av et opptak, får informasjon om din behandling av vedkommende sine personopplysninger?

Uavhengig av dronetype og tillatelse er det et absolutt forbud mot å fly i nærheten av militære områder, ambassader og fengsler. I tillegg stilles det strenge krav til flyging i nærheten av lufthavner.

I de tilfeller hvor dronepiloter flyr RO1 uten å ha gitt forutgående melding til Luftfartstilsynet eller eventuelt flyr RO2 eller RO3 uten særskilt tillatelse – vil det innebære en overtredelse av luftfartsloven § 14-1, som i grovere tilfeller vil bli anmeldt til påtalemyndigheten. Det kan derfor være lurt å ta en titt på luftfartsregelverket før man beveger seg ut på eventyr i luften.

Les også

Nye EU-regler i vinden

De nye EU-reglene for dronebruk er et viktig steg i retning av å samkjøre regelverket i Europa og åpne det indre markedet. Forordningene vil bidra til å forenkle regelverket for dronevirksomhet og droneoperatører på tvers av landegrensene. Det er spådd at innføringen av de nye dronereglene kommer til å bli merkbart for dronemiljøet når de trer i kraft i Norge

Regelverket stiller strengere krav til merking, registrering og klassifisering av dronebruk, både i hobby og næring. De nye EU-reglene går bort fra dagens klassifiseringssystem (med RO1, RO2, og RO3) og innfører et mer intuitivt system gjennom tredelingen «Open», «Specific» og «Certified».

Open-kategorien dekker flyging med mindre droner (under 25 kg), som flys innenfor synsrekkevidde til føreren og opp til en høyde på 120 meter fra bakken. Kategorien vil hovedsakelig gjelde for privatpersoner og lettere profesjonell bruk.

Specific-kategorien vil omfatte dronebruk som ikke oppfyller alle kriteriene i Open-kategorien, eksempelvis droner på over tre meter og 25 kg, og som kan brukes til transport. Her kreves det en særskilt tillatelse (som for RO2), og det vil stilles tydelige krav til droneoperatørens utdannelse og kompetanse.

Certified-kategorien gjelder for tung profesjonell dronebruk, som eksempelvis transport av personer og frakt av skipsdeler fra havn til skip. Denne kategorien er underlagt strenge regler på linje med tradisjonell luftfart, fordi det å drive kommersielle droneoperasjoner i realiteten er som å drive er lite helikopterselskap.

Alexander Øien Foto: Advokatfirmaet Selmer

Skal unngå en ny «Gatwick-situasjon»

Innføringen av det nye klassifiseringssystemet vil dermed medføre at flere droneoperatører må registreres i et nytt nasjonalt register, og det stilles strengere kompetanse- og utdanningskrav.

Samtidig tilrettelegger regelverket i større grad enn tidligere for at droner benyttes i ulike bransjer, uten at det er nødvendig med særskilt godkjenning fra Luftfartstilsynet, til forskjell fra det eksisterende RO-systemet. Forutsetningen er at operatøren er kjent med og forholder seg til regelverket. I tillegg blir det færre rigide regler for sikkerhetsavstander (under visse forutsetninger) som er tilpasset den enkelte klassifisering.

En annen sentral endring er krav til at droner skal utrustes med et system for elektronisk identifisering, slik at dronens posisjon, hastighet og operatørens registreringsnummer kan fjernavleses elektronisk. I tillegg skal droner utstyres med et «geo-awareness system», som skal gi dronepiloten informasjon om hvilket områder det er forbudt å operere dronen i og gir varsel når dronen er i ferd med å fly inn i slike områder.

Hensikten er å minimere ulovlig droneflyvning, og raskt identifisere droneoperatøren for å stoppe den ulovlige flyvningen. Systemer er dermed egnet til å unngå en ny «Gatwick-situasjon», da en drone i 2018 rammet over 110.000 passasjerer og medførte at 657 av 760 flyvninger ble innstilt.

I dag er det i utgangspunktet ikke tillatt å fly droner nærmere enn fem kilometer fra norske flyplasser, og med et geo-awareness system vil piloten få et varsel før sikkerhetsavstanden er passert.

I tillegg planlegger Avinor Flysikring å tilrettelegge for at droner benyttes til norsk nyttetrafikk, uten at det kommer i konflikt med bemannet luftfart. Et prøveprosjekt åpner for droneflyvning i nærheten av norske flyplasser ved hjelp av et UTM-system (Unmanned Traffic Management). Et system der droneoperatører enkelt kan bestille tid i et bestemt luftrom. Det jobbes også med et felles europeisk UTM-system med navn U-Space.

Bare starten på drone-eventyret

De nye EU-reglene forenkler eksisterende regelverk, skal sikre forutsigbarhet og gir nye muligheter til å operere droner på tvers av landegrenser i Europa. Dette er praktisk når droner benyttes til grensekryssende svovel- og utslippskontroll i europeisk farvann eller når helikopteret byttes ut med droner til frakt av last til skip.  

Samtidig er det verdt å merke seg at den som opererer droner innenfor nye bruksområder bør være klar over at bruken også kan reguleres av andre regelverk enn luftfartslovgivningen. Undersøkelser av gasslekkasjer fra rørledninger på norsk havbunn er underlagt miljøvernregler, og bruk av droner til overvåking av folkemengder, eller undersøkelse av infrastruktur som telenett eller monstermaster på Hardangervidda, har ikke bare en side mot personvernlovgivningen, men vil også reise spørsmål tilknyttet nasjonal sikkerhetslovgivning.

Det er derfor viktig at enhver som ønsker å benytte droner i sin virksomhet setter seg inn i regelverket, og søker juridisk rådgivning dersom regelverket fremstår som uklart.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå