PROSJEKTER

Ny metode kutter kraftig i CO2-utslipp fra veibygging på myr

I løpet av et halvt år boret entreprenøren ned 20.000 betongpæler i en 450 meter lang og 20 meter dyp myr på Hadeland. Metoden kutter CO2-utslipp med mer enn 30 prosent, sammenlignet med tradisjonell vegbygging.

Byggeleder Tor Iver Steig i Vegvesenet og Mats Eriksson i Soil Mixing Group med fulgte med i arbeidet med å lage myrpeler på ny riksvei 4 på Hadeland.
Byggeleder Tor Iver Steig i Vegvesenet og Mats Eriksson i Soil Mixing Group med fulgte med i arbeidet med å lage myrpeler på ny riksvei 4 på Hadeland. Foto: Per Kollstad/Statens vegvesen
13. sep. 2023 - 14:50

Meter for meter vispet boreriggen sement ned i den opptil 20 meter dype myra på Hadeland. Systematisk styrte operatøren fra svenske Soil Mixing Group boreriggen i et nøye planlagt mønster i et område på 30 ganger 450 meter. Målet var å sikre et stabilt fundament for den nye motorvegen på riksvei 4.

Det omfattende arbeidet med å stabilisere myra skjedde i løpet av fem hektiske måneder i 2022. Med siste betongpælen på plass, ble det kjørt på et to meter tykt lag med steinmasser og fiberduk for å presse myrsementpælene på plass, skriver Vegvesenet i en pressemelding.

Første gang

Myrpælene blir vispet ned for å stabilisere grunnen. <i>Illustrasjon:  Jon Opseth/Statens vegvesen</i>
Myrpælene blir vispet ned for å stabilisere grunnen. Illustrasjon:  Jon Opseth/Statens vegvesen

Byggeleder Tor Iver Steig i Statens vegvesen sier den nye metoden med å bygge vei gjennom myr ser ut til å fungere meget bra. Det er første gang metoden med å vispe sement ned i myr ved veibygging blir brukt i Norge og Skandinavia. Tidligere er den brukt i områder med kvikkleire og annen leire.

– Sammenlignet med å bygge en betongbru over myra, eller grave ut myrmasse, slipper vi ut minst 30 prosent mindre CO2, sier Steig i meldingen.

Han mener det lar seg gjøre å kutte utslippene med mer enn det.

– Vegvesenet har sammen med andre offentlige byggherrer utviklet teknologi som kutter CO2-utslippene fra grunnforsterkning med 40-60 prosent gjennom arbeidet med prosjektet KlimaGrunn, sier Steig.

Han har vært spent på om sementpælene ville stabilisere seg. Enkelte steder måtte entreprenørfelleskapet Hæhre/Isachsen erstatte noe steinmasser med lettere glassbetong for å redusere presset.

Det er rådgivningsselskapet COWI som har prosjektert den nye metoden.

– Metoden er et resultat av at Statens vegvesen legger til rette for bærekraftige løsninger med fokus på reduksjon av CO2, sier prosjektdirektør Frode Geir Bjørvik i COWI.

Sammen med Soil Mixing Group og Hæhre/Isachsen har Cowi jobbet fram den bærekraftige løsningen som gir gode resultater i praksis.

– Vi kan utvikle erfaringene fra Hadeland videre i nye prosjekter, sier Bjørvik.

Åpner før tiden

Nå er strekningen på riksvei 4 Roa-Gran asfaltert, og klar for veiåpning i månedsskiftet oktober/november. Det er en måned tidligere enn planlagt.

Det er brukt 9000 tonn sement i arbeidet med å stabilisere myra på Roa. Sement er en klimaversting med store CO2-utslipp i produksjonen. Likevel går CO2-regnskapet i solid pluss på grunn av myras fantastiske egenskap som CO2-lager.

Det er første gang teknologien brukes til å stabilisere veitraseer i Skandinavia. Metoden bevarer myra som CO2-lager. <i>Foto:  Per Kollstad/Statens vegvesen</i>
Det er første gang teknologien brukes til å stabilisere veitraseer i Skandinavia. Metoden bevarer myra som CO2-lager. Foto:  Per Kollstad/Statens vegvesen

– Målinger viser at sementpælene ikke punkterer myra. Pælene er satt ned med en meters avstand. De presser myrmassene sammen uten at de slipper ut CO2 i særlig grad, sier ytremiljø rådgiver Even Stensrud i Statens vegvesen.

90.000 kubikkmeter

Alternativet med å bygge betongbru ville økt CO2-utslippene enormt. Entreprenøren måtte ha fjernet 90.000 kubikkmeter CO2-lagrende myrmasser hvis de skulle ha gravd ut myra og kjørt på steinmasser.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

– Den siste metoden ville vært mer utfordrende. Det ville vært krevende å kjøre bort 9000 lastebillass med myr, sier Stensrud.

Vegvesenet har etablert et måleprogram hvor de skal overvåke myra.

– Vi skal se hvordan veien påvirker myr og vann i nærheten. Foreløpig er målingene fine, sier Stensrud.

– Hvor dyrt er det å bygge vei på sementpeler sammenlignet med masseutskifting og brubygging?

– Vi regnet det til å være noe dyrere. Samtidig viste myra seg å være dypere enn det vi hadde beregnet, sier Steig.

Vekker interesse

Myr-arbeidet i riksvei 4-prosjektet vekker interesse. Det er flere som vil vite mer om erfaringene Vegvesenet har gjort. Det kommer til å bli laget en erfaringsrapport.

Ytre miljørådgiveren i Vegvesenet tror bruk av myrpæler kan bli en foretrukket metode når det må bygges vei på myr.

– Vi må knuse noen egg når vei gjennom myr er den beste løsningen etter en totalvurdering. Vi klarer ikke å unngå at plantelivet blir ødelagt der vi fører fram veien. Samtidig gjøre metoden at vi ikke ødelegger myrmassene videre nedover. Slik klarer vi i stor grad å bevare karbonlageret i stor grad, sier ytre miljørådgiver Even Stensrud.

Energidepartementet lyser ut to nye områder for CO2-lagring i Nordsjøen. Det vil bli den åttende og niende tillatelsen for CO2-lagring i Norge.
Les også

Lyser ut nye områder for CO2-lagring

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.