Det kommer fram i et brev Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skrev til Olje- og energidepartementet (OED) i slutten av april. Men OED valgte likevel å nekte elsertifikater til prosjekter som ikke settes i drift innen utgangen av 2020, selv om svenske prosjekter som er tilsvarende forsinket får sertifikater.
Les også: Nekter sertifikater til forsinket vannkraft
Det var Energi Norge som advarte mot forskjellsbehandlingen i et brev til Stortingets energi- og miljøkomité. Men energiministeren anbefalte komiteen å nekte sertifikater for forsinkede prosjekter, et råd det rødgrønne flertallet i komiteen fulgte.
Les også: Storskala vannkraft kan stå uten sertifikater
Kommer sent
Teknisk Ukeblad har nå fått innsyn i et brev fra NVE til OED der problemene med forskjellsbehandlingen belyses.
Der går det fram at sertifikatmarkedet kan gi om lag 13 TWh ny produksjon i Norge, men at “en betydelig del av produksjonen” kan bli realisert først i de siste årene av sertifikatperioden, fra 2017 til 2020.
Av prosjektene som kan komme sent, er det betydelige mengder produksjon fra større vindkraftverk og opprustings- og utvidelsesprosjekter innen vannkraft.
Les også: – Vi trenger ikke EUs fornybarmål
Forsinket nett
Men det pekes på en rekke faktorer som kan lede til redusert tilgang av ny kraft- og elsertifikatproduksjon mot 2020.
Blant annet kan forsinkelser i nettutviklingen redusere muligheten til å koble ny produksjon til nettet.
“Forsinkelser vil medføre at prosjekter kan få idriftsstart etter 2020 og dermed ikke kvalifisere for elsertifikatproduksjon”, advarer NVE.
Les også: Fornybarforhandlingene ferdig før sommeren
Hemmelighold
Brevet Teknisk Ukeblad har fått innsyn i,er et følgebrev til et notat om mulig norsk krafttilgang i perioden 2012 til 2020 som OED har valgt å hemmeligholde.
Notatet hemmeligholdes ifølge OED "av hensyn til departementets videre behandling av dette underlagsmaterialet i videre samarbeid med NVE, samt behovet for eventuell involvering av svenske myndigheter i arbeidet med videreutvikling av det felles markedet frem mot kommende kontrollstasjoner”.
Teknisk Ukeblad har klaget hemmeligholdet inn for Kongen i statsråd.
Les også: Velter milliardregning over på strømkundene
Kapasitetspress
I notatet er det ifølge følgebrevet forutsatt tilnærmet samme realiseringstid for prosjektene i perioden 2012 -2020 som har vært normalt de senere år.
“Imidlertid vil mengden prosjekter som må realiseres for å nå en lik fordeling mellom Norge og Sverige være betydelig høyere enn snittet de siste fem år. Dette vil legge press på kapasiteten i markedet og kan gi økt realiseringstid”, skriver NVE.
Les også: – Bør ikke betale for unyttig kraft
Fordeler og ulemper
NVE understreker riktignok at begge ordningene har sine fordeler og ulemper.
“Sveriges modell har en klar ulempe i at den vil gi usikkerhet om sertifikatprisene etter 2020, med mindre kvotekurven tilpasses en virkelighet med økt sertifikatproduksjon. Dette igjen betyr i praksis en utvidelse av ordningen utover det som allerede er avtalt. Den norske modellen, som ikke tillater at nye anlegg godkjennes etter 2020 unngår dette problemet”, ifølge NVE.
Les også: Norske Skog slipper å kjøpe sertifikater
Svekker investeringsmulighetene
Fordelen ved den svenske modellen er ifølge NVE at man unngår at aktører opplever usikkerhet om de rekker å bli ferdig innen fristens utløp. Norges løsning vil derimot legge press på utbyggere med planlagt ferdigstillelse av prosjekter som ligger nært opp til 31.12.2020.
Notatet, som OED altså nekter Teknisk Ukeblad innsyn i, viser ifølge NVEs følgebrev at “en relativt stor andel av de norske prosjektene i sertifikatmarkedet kan bli utsatt for et slikt tidspress”.
“Forskjellen mellom det norske og svenske reglementet kan dermed svekke muligheten for investeringer i ny produksjon i Norge, på grunn av usikkerhet om ferdigstillelse”, konkluderer NVE.
Forsvarer sertifikatnekten
I et brev til Energi- og miljøkomiteen begrunnet energiminister Ola Borten Moe sertifikatnekten med at det i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet skal være en avtrapping i kvotekurven etter 15 år.
“Denne avtrappingen fortsetter frem til 2035, 15 år etter siste godkjennelse av et nytt anlegg. Det er følgelig ikke lagt til rette for at det skal komme nye anlegg inn i systemet i perioden etter 2020. Fortsatt godkjennelse av nye anlegg etter 2020 vil kunne føre til et press på utvidelse av elsertifikatsystemet. Det vil innebære at myndighetene må pålegge kjøp av flere elsertifikater”, skrev energiministeren.
Han skrev videre at lovforslaget setter grenser som er veldefinerte og forutsigbare, og at en åpning for å søke om utsettelse av fristen for idriftsettelse, med kriterier basert på forhold som er utenfor kraftutbyggers kontroll, vil gi betydelige avgrensningsproblemer.
Saken skal behandles i Stortinget 9. juni.
