MARITIM

Norske verft taper – utkonkurreres av tyrkiske verft

Norske verft taper stadig flere kontrakter til Tyrkia. Det er spesielt NOR-registrerte ferger og fiske- og havbruksfartøyer som forsvinner ut av norske ordrebøker.

I 2021 ble Norge for første gang passert av tyrkiske verft når det gjelder volum, det vil si størrelse målt i bruttotonn.
I 2021 ble Norge for første gang passert av tyrkiske verft når det gjelder volum, det vil si størrelse målt i bruttotonn. Illustrasjon: TU, tallgrunnlag: NOR
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Ferger og fartøy som seiler mellom norske havner og med norske eiere har tradisjonelt blitt bygget ved norske verft og registrert i NOR-registeret. I 2013 skjedde det en endring.

TU har gått gjennom skipsregisteret for NOR (Norsk Ordinært Register) fra 2010 til og med 15. juni 2022.  Norske verft taper i konkurransen. Flere og flere av skipene er  bygget utenfor Norge. Spesielt Tyrkia skiller seg ut. De seinere åra er stadig flere skip levert fra tyrkiske verft, selv om de bygges for norske eiere og skal seile innenlands.

Både i antall og volum går det nedover i Norge og oppover i Tyrkia. Det gjelder i første rekke ferger og brønnbåter. I 2021 ble Norge for første gang passert av tyrkiske verft når det gjelder volum, det vil si størrelse målt i bruttotonn.  

Fra norske verft ble det levert 34.000 bruttotonn, mens det fra Tyrkia ble sendt fartøy på totalt 67.700 bruttotonn nordover til norske farvann. I dette tallet ligger de to Havila-skipene «Castor» og «Capella» på 15.519 bruttotonn.

Samtidig vet vi at Tersan-verftet skal levere to skip til Havila Kystruten før året er omme.

Fra 2010 til 2019 bygget tyrkiske verft mellom 3 og 9 skip i året med NOR-flagg. På samme tid leverte norske verft  mellom 25 og 42 årlig.

Så kom Tyrkia som en kule, og i 2021 hadde antallet tyrkiskbygde NOR-skip økt til 19. Hittil i år har tyrkiske verft levert 8 NOR-registrerte skip, samme som norske verft.  

Navet

Verftene spiller en viktig rolle som nav i den maritime klyngen. Én verftsarbeidsplass skaper 5,4 arbeidsplasser i annen privat og offentlig virksomhet. Tallet kommer fram i en rapport fra Møreforskning. Direkte ringvirkning er 3,3 årsverk ytterligere 2,1 årsverk gjennom andre, indirekte virkninger.

Stål Heggelund, bransjesjef for maritim i Norsk Industri, mener det er på tide at myndighetene våkner og begynner å handle.

–  Nå må polvottene av og boksehanskene på! Vi trenger virkemidler som styrker norsk verftsproduksjon, ikke virkemidler som i mange tilfeller kanaliseres til utenlandske verft, sier Heggelund.

Skipsregistrene

Sjøfartsdirektoratet har to skipsregistre, NOR og NIS.

Norske fartøy på 15 meter og mer må registreres i NIS eller NOR. Fartøy under bygging i Norge og med kontrakt om fremtidig bygging i Norge kan registreres i Skipsbyggingsregisteret (BYGG).

Norsk ordinært skipsregister (NOR): Skipsregisteret omfatter alle registreringspliktige skip, det vil si fartøy på 15 meter eller mer, som fører norsk flagg. Dette omfatter lasteskip, ferger, fiskefartøy, større lystfartøy og andre flytende innretninger.

Eieren av et skip som er registrert i NOR, må være norsk eller fra et EØS-land. Kapteinen om bord må også være norsk, fra et EØS-land eller ha arbeidstillatelse for å kunne jobbe i Norge. Flytende havvindturbin registrert i NOR i 2020.

Norsk internasjonalt skipsregister (NIS): Opprettet i 1987 for skip som driver internasjonal skipsfart. Skulle hindre utflagging av norske skip til bekvemmelighetsflagg (med lavere krav). NIS er åpent for eiere av fartøy fra alle nasjoner.

I denne saken har TU hentet ut data fra NIS og NOR som vi har fått fra Sjøfartsdirektoratet.

Han sier at skipsbygging utfordres og trues.

–  Tallene dokumenterer det vi har hatt inntrykk av. Vi eksporterer vår kunnskap og bygger opp kompetansen til konkurrentene, sier Heggelund.

Kunnskap om anskaffelser

Han har ingen «quick fix», men er ikke i tvil om at det finnes virkemidler i det offentliges verktøyskuff og at det kan lages noen nye. Blant annet må det satses på ekspertise på offentlige anskaffelser som utnytter alle muligheter innenfor EUs regelverk samt bedre finansieringsordninger.

–  Det er viktig å bevare og utvikle en mest mulig komplett maritim industri. Nye og mer miljøvennlige løsninger skapes i fellesskap i klyngen, sier Heggelund.

Han utfordrer rederiene til å samarbeid tettere med verftene og utfordre dem på ny teknologi og løsninger, ikke bare spørre om pris.

–  Hele den maritime næringen må sette seg ned og diskutere problemstillingene, sier Heggelund.

Les også

Tapt til Tyrkia 

Administrerende direktør Lars Conradi Andersen ved Myklebust Verft er ikke overrasket over tallene TU kan presentere. Han jobbet fram til i år ved Havyard Leirvik.

–  Mellom 2015 og 2018 fikk vi kontrakt på 13 elektriske ferger til Havyard Leirvik. Vard fikk også noen kontrakter, og her på Myklebust bygget vi to. Etter 2018 har det vært full stans, sier Andersen.

Han frykter at norske rederier og norske penger hjelper tyrkiske verft til å bygge opp kompetanse. Andersen etterlyser krav fra offentlige oppdragsgivere, Enova og Eksfin, som kan sikre at norske verft har muligheter til å konkurrere.

Flere fergebyggingskontrakter har ikke en gang vært sendt til norske verft.

–  Enova kan kreve at rederier som får støtte, skal føre NIS- eller NOR-flagg. Da må det være mulig å legge noen flere føringer på støtten. Vi får håpe Statens vegvesen kan legge inn krav i sine anbud som gjør det mulig for norske verft å konkurrere, sier Andersen.

Hydrogen-satsing?

Norge har lagt ambisjonene høyt for å være ledende på grønn skipsfart med de mest miljøvennlige skip, ferger og nullutslipps drivstoff.  Skal handlingsplaner og løfter være noe mer enn tomme ord, kreves det konkrete tiltak.

Norge var først ute med å bestille en hydrogenferge. Norled vant anbudet og fikk bygget MF Hydra ved Westcon som et utviklingsprosjekt for Statens Vegvesen. Selv om skroget er bygget i Tyrkia, er «den grønne teknologien» utviklet og monteres i Norge.

Westcon Group fikk kontrakt på verdens første bil- og passasjerferge med hydrogenbasert framdriftssystem, MF Hydra Her er den og MF Nesvik ved kai hos Westcon i 2021. Foto: Thomas Førde

– Det er slik kompetanse vi må være best på. Da kan vi ikke bruke offentlige penger på å la utenlandske verft bygge seg opp og bli våre største konkurrenter, sier Andersen.

Torghatten Nord vant anbud på fire ferger til kryssing av Vestfjorden i Nordland, riksvei 80 Bodø- Værøy-Røst-Moskenes fra 2025. Statens vegvesen satte krav om hydrogen som drivstoff for to nybygg, mens de to som i dag går på LNG skal byges om til lavutslippsferger. 

Da kontrakten ble undertegnet i januar i år, sa administrerende direktør i Torghatten Nord, Torkild
Torkildsen, at hydrogen-fergene er et klimaprosjekt i verdensklasse som åpner
konkrete og spennende muligheter for grønn sjøtransport globalt, ny industri i Norge og lokalt
næringsliv.

Det norske maritime miljøet er redd norske teknologimiljøer ikke en gang vil få forespørsel fordi Tyrkiske verft underbyr konkurrentene i Norge.

Det avviser Torkildsen.

– Det gjenstår betydelig arbeid med regelverk, design og tekniske løsninger. Vi regner med å sende ut papirene mot slutten av året og håper absolutt at norske verft kan hevde seg, sier Torkildsen til TU.

 

Les også

Pris vektes for høyt

Skipsmeglerfirmaet Fearnley opplyser at det fortsatt sendes ut forespørsler på bygging av ferger til norske verft, men at oppdragsgiverne vekter på pris ved tildeling.

–  Anbudskravene må justeres, men innenfor innkjøpsregelverket. Det kan for eksempel legges mer vekt på innovasjon og nyskaping og på å premiere grønne løsninger, sier Jon Staalesen i Fearnleys til TU.

Konsernsjef Cathrine Kristiseter Marti i Ulstein Group Foto: Tore Stensvold

Konsernsjef Cathrine Kristiseter Marti i Ulstein Group sa i forbindelse med regjeringens «Veikart for grønt industriløft» at hun setter pris på regjeringens  høye ambisjoner for miljøsatsing på maritim næring, men etterlyser innhold som kan sikre at grønne skip utvikles og bygges i Norge.

– Jeg vet at regjeringen bryr seg, men det går for sakte, sier Marti.

Hun etterlyser blant annet krav i offentlige anskaffelser slik at fartøy ikke bygges i land som bryr seg lite om arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. 

Krav i tildelinger

– Milliarder av offentlige kroner går til bygging i Tyrkia, som er blant de ti verste landene med tanke på arbeidsforhold. Det burde ikke være mulig, sier Marti til TU.

Enova støtter rederier som velger ny teknologi som reduserer utslipp. De fleste bygges i utlandet. Hvor skip bygges, kan ikke Enova styre, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova til TU.

– Vi oppfyller vårt mandat, som er å bidra til at ny og mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi utvikles, tas i bruk og etterspørres, sier Nakstad. 

På spørsmål om mandatet kan endres, svarer han at det er opp til politikerne.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier at myndighetene ikke kan gå inn og kreve bygging i Norge, men at det offentlige bør legge inn kriterier som gjør det mulig å velge norske leverandører og verft.

Les også

Risiko

Administrerende direktør Øystein Matre ved Westcon Yard understreker at verftsindustrien er navet i den maritime industrien og helt avgjørende for utvikling av nye løsninger.

– Norge er verdensledende med design og utstyr, bestilt av norske rederier som stiller høye krav og er villige til å ta risiko. Det driver utviklingen og sikrer innovasjon. Vi må sikre at verftsindustrien kan overleve. Da må vi sikre oss at offentlig støtte ikke går til å bygge i lavkostland, sier Matre til TU.

– Vi kan ikke fortsette å sende byggeoppdrag finansiert med offentlige midler til utlandet. Da eksporter vi samtidig kompetanse og bygger opp en konkurrerende leverandørindustri, sier Matre.

Han etterlyser bedre finansierings- og lønnsgarantiordninger, at det offentlige stiller krav om bygging i EØS-området og at norske verft kompenseres for ulikheter i arbeidsvilkår.

– Da kan vi konkurrere på like vilkår, sier Matre.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.