Forskerne har ved hjelp av Kreftregisteret identifisert 100 personer som senere har blitt rammet av tarmkreft. De skal se på blodprøvene fra personene som senere ble syke – og kartlegge om de har noe til felles.
Forskerne har ved hjelp av Kreftregisteret identifisert 100 personer som senere har blitt rammet av tarmkreft. De skal se på blodprøvene fra personene som senere ble syke – og kartlegge om de har noe til felles. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Forsker på tarmkreft

Norske forskere ser etter tidlige tarmkrefttegn i blodprøver

Forskere i Trondheim jobber med en metode for å oppdage tarmkreft tidligere, slik at flere kan overleve det som i dag er en av Norges dødeligste kreftformer.

Les også

– Tarmkreft er en av de mest langsomme kreftformene. Du kan ha tarmkreft ganske lenge før du får symptomer på sykdommen, sier Eva Hofsli, overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU til Adresseavisen (abonnement, åpner i nytt vindu).

Når sykdommen først er oppdaget, er oddsene relativt dårlige i dag, fordi sykdommen ofte er kommet langt. Ifølge avisa har få land høyere forekomst av tarmkreft enn Norge, og det er blitt en av de mest dødelige kreftformene her til lands.

Hofsli har sammen med forsker Robin Mjelle og professor Pål Sætrom ved institutt for klinisk og molekylær medisin analysert blodprøver fra den store biobanken til Hunt på Levanger og ved hjelp av Kreftregisteret identifisert 100 personer som senere har blitt rammet av tarmkreft. De skal se på blodprøvene fra personene som senere ble syke – og kartlegge om de har noe til felles.

– Vi leter etter tidligmarkører i blodet, og vi ser at det er forskjeller mellom friske og syke personer. Spørsmålet er hvor lenge før sykdommen utvikles vi kan se disse forskjellene, sier Mjelle.

Håpet er at en blodprøve kan avsløre et forstadium til tarmkreft, som kan bidra til at flere krefttilfeller blir oppdaget. Om en blodprøve viser tegn til tarmkreft, vil det neste steget være koloskopi, som er en kikkertundersøkelse av tarmen.

Tarmkreft begynner som små polypper. Rundt 10 prosent av slike polypper er forstadier til kreft, og det tar vanligvis 5 til 10 år fra polyppen oppstår til det er utviklet kreft. Polypper kan som regel lett fjernes ved å snøre dem av med en slynge som føres inn gjennom et koloskop, og man hindrer dermed at de utvikler seg videre.

Problemet er at koloskopi er forbundet med ubehag, en viss risiko og koster mye. Derfor er det mange som vegrer seg for slik undersøkelse, og det vil være dyrt å gi alle med høy risiko en årlig kontroll.

Les også

Stadier

For kirurgene er det viktig å kartlegge sykdommens stadium (utbredelse). Man inndeler grovt i fire stadier, fra stadium I – som betyr tidlig kreft med svært god prognose – til stadium IV, som innebærer fjernspredning av svulsten med svært alvorlig prognose.

Sykdomsstadiet er avgjørende for behandlingen som skal gis. Det bestemmes ved undersøkelser før operasjon med CT-, MR- eller ultralydundersøkelser, dessuten av kirurgens undersøkelse av bukhulen under operasjonen, og ved mikroskopiundersøkelse av svulsten som er fjernet.

Prognostiske biomarkører

Alle pasienter i sykdomsstadium I til III blir operert og får fjernet svulsten og en del av tarmen, mens under halvparten av pasienter i stadium IV med fjernspredning blir operert med kurativ hensikt.

Flertallet av stadium II-pasientene får ingen tilleggsbehandling i Norge, men vel 20 % av disse får tilbakefall. Pasienter med stadium III-sykdom, med spredning til lymfeknuter utenfor tarmen, har rundt 40 % risiko for tilbakefall, og de som er i god allmenntilstand får derfor cellegiftbehandling i 6 måneder. Det reduserer risikoen for tilbakefall.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå