IFA, Tyskland: I sommer overrakte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen den norske Eksportprisen 2018 til selskapet Airthings. Når vi nå besøker dem på den store elektronikkmessen, står sjefen Øyvind Birkenes med nok en pris i hånden. Han har nettopp vunnet den for beste smarthus-produkt (smarthome appliance), som ble kåret av en jury bestående av journalister på forbrukermessen.
- Bakgrunn: Radon-gründere håver inn - bruker av overskuddet for å ansette ingeniører (TU Ekstra)
Radonsensor
Selskapet har bygget seg opp på en innovativ radonsensor som de fremdeles er alene i verden om å kunne lage til så lav pris. I fjor begynte de å utvikle slike sensorer som ble montert i bygninger, og som snakket med deres egen app over Bluetooth.
På CES i januar viste de nye produkter, som måler enda parametere som indikerer luftkvalitet innendørs, slik som CO2 og VOC i tillegg til temperatur, fuktighet og radon.
— Det har tatt lenger tid enn vi forutså å gjøre produktene produksjonsklare. Vi måtte jobbe mer med strømforbruket og med programvaren, men vi begynne å sende dem ut på markedet nå. Det er stor interesse fra skoler, barnehager og andre bygninger for å kunne overvåke inneklimaet kontinuerlig, sier han.
Nå måler de også uteluft
I mellomtiden har de solgt godt av produkter, og regner med å nå 100 millioner i år og 50 prosent mer neste år. Selskapet har også brukt tiden på å videreutvikle appen som forteller om luftkvalitet.
Nå kan den også inkludere informasjon om uteluften.
— Dette er data vi kjøper og tilbyr brukerne våre. Det betyr at de får en god oversikt over både inne og luften utenfor som de skal bevege seg i. Mange er nok interessert å vite mer om pollenspredning, men de får også CO, NO2, O3 og partikler ned til PM2,5. Dette er tilleggstjenester som vi vil utvikle mer av etter hvert og brukerne, enten de kjøper sensorene eller leier dem av oss, vil oppleve at de får et stadig bedre produkt. , forteller Birkenes.
- Norske selskaper er gode på sensorutvikling: Herfra tar de steget ut i verden
Fra oven
Dataene om utendørsmiljøet er basert på en rekke kilder som samles inn og kjøpes av selskapet BreezoMeter, og som Airthings integrerer i appen. De henter data fra satellitter som ser ned med IR-kameraer og andre spektere i tillegg til å hente fra en rekke andre kilder, slik som offentlige målestasjoner. Alt settes sammen til en detaljert oversikt over nivåene over hele verden.
Radonkart skal gi nye tjenester
Med så mange radonsensorer som Airthings har solgt og koblet til sin database, har de nå utviklet et radonkart som viser snittet av målinger innen ruter på 20 ganger 20 km.
— Vi kunne selvfølgelig laget mye mer finmaskede kart, men vi kan ikke vise hvor de enkelte sensorene er. Men på sikt skal vi utvikle dette. Det eneste man kan se er hvor vi har solgt tett med sensorer, sier han.
Han tror at radonkartet vil utvikle seg til et veldig viktig verktøy. Det strømmer på med kontinuerlige målinger fra et stadig økende antall sensorer som viser et dynamisk bilde av radonnivået. De offentlige kartene som finnes i de fleste land er basert på svært få målinger, men forbedret med geologisk informasjon.
— Jeg tror kartet over radon og andre miljøparametere gjør at vi kan bygge nye helt nye tjenester i fremtiden, sier han.
Styringsverktøy
Når en sensor er montert i et lokale kan den fange opp når det kommer mennesker inn som puster ut CO2. Sammen med VOC-målinger, temperatur og fuktighet er tanken at dette er et godt datagrunnlag for å styre varme og ventilasjon, både for å spare energi og bedre inneklimaet.
Airthings har nå 25 ingeniører i Oslo som jobber med utvikling av programvare og sensorene. Eksportandelen er på over 95 prosent og USA er det viktigste markedet, men nå øker salget også i mange nye markeder.
- Huset ligger i et lite utsatt område: Likevel var kjelleren full av radongass
