KOMMENTAR: Vindkraft i Norge

Norge trenger langt mer strøm – noe vil komme fra vindkraft

Oljenasjonen skal gjennom en større endring enn kanskje noe annet vesteuropeisk land de neste 29 årene.

Ny industri som eksporterer varer, men også tjenester, er helt avgjørende for å håndtere det grønne skiftet. Denne industrien skal gå på strøm, skriver TUs redaktør i denne kommentaren.
Ny industri som eksporterer varer, men også tjenester, er helt avgjørende for å håndtere det grønne skiftet. Denne industrien skal gå på strøm, skriver TUs redaktør i denne kommentaren. (Foto: Bjørn Iuell, Statkraft)

Oljenasjonen skal gjennom en større endring enn kanskje noe annet vesteuropeisk land de neste 29 årene.

Sivilingeniør Harald Kjeldstad kritiserer TU for ukritisk å være positiv til vindkraft i Norge. Saklig kritikk er det verdt å lytte til og reflektere over. TU skal ikke være noe talerør for noen, verken vindkrafttilhengere eller motstandere, kjernekraftfantaster eller opponenter, elbilfans eller hatere.

Vår jobb er å fortelle om teknologien som er på vei, enten teknologien befinner seg på tegnebrettet eller står på terskelen av å dominere markedet.

Imidlertid er det også vår jobb å analysere trender i tiden, og å bringe saklig informasjon til leserne. Det siste var bakgrunnen for at vi nylig gikk nøye gjennom ni ulike påstander om vindkraft.

Mye å spare – men ikke nok

Som redaktør for nettutgaven er det delvis min jobb å kommentere hvilken retning utviklingen tar. Jeg har både skrevet kommentarer om behovet for mer vindkraft, og kommentarer som stiller spørsmål ved om de små vindkraftprosjektene på land egentlig monner nok.

Noe av kritikken vi møter, er fra dem som mener Norge har nok strøm. Ikke minst får vi kritikk for ikke å dvele ved at det finnes en serie utredninger som trekker fram at Norge kan spare strøm i betydelig omfang. Kjeldstad nevner at vi kan hente ut 45 TWh på den måten. Ett konkret eksempel på en slik analyse, er at NVE mener vi kan spare inntil 13 TWh, eller 10 prosent av det norske strømforbruket, på denne måten.

Nå er det riktignok ikke strøm alene som spares i NVEs analyse, men også i stor grad varme. Likevel: Vi kan utvilsomt spare mer energi enn vi gjør i dag. Utviklingen viser også at vi har blitt langt mer energieffektive over tid. Mens energiforbruk og økonomisk vekst tidligere gikk hånd i hånd, øker energiforbruket nå langt saktere enn økonomien.

Trenger ny industri som går på strøm

Jeg vet selvfølgelig ikke med sikkerhet hvor mye strøm Norge kommer til å trenge i 2050 eller 2068, 100 år etter at jeg selv ble født. Det kan også skje teknologiske gjennombrudd som for eksempel gjør at solenergi kan bli totalt dominerende, eller som gjør at bølgekraft eller termisk energi endelig blir betydningsfulle energikilder. Men slik bildet er i dag, er jeg ikke i tvil om følgende:

  • Uten å erstatte inntektene fra olje- og gassektoren vil velferdsnasjonen Norge få store utfordringer – til tross for sparegrisen Oljefondet.
  • Uten å finne ny jobb til de som i dag jobber i fossil sektor, vil landet være sårbart for sosial uro og økende forskjeller.
  • Ny industri som eksporterer varer, men også tjenester, er helt avgjørende for å håndtere det grønne skiftet. Denne industrien skal gå på strøm.

Det er altså ikke noe alternativ å legge ned oljeindustrien på sikt, uten å erstatte den med annen aktivitet.

Les også

Må selge varer til utlandet

Jeg vil klart mene at Norge da vil trenge ny industri, rett og slett fordi vi vil være avhengige av å selge varer og tjenester til utlandet også i framtiden. Vi kan ikke leve alene av å selge tjenester til hverandre innenlands.

Hvilke industrier dette blir, er det foreløpig vanskelig å si eksakt. De to siste årene har vi fått en serie planer om batterifabrikker i Norge. Dette er industri som både gir arbeidsplasser, og som krever mye strøm for å produsere varene.

Statnett laget i fjor et scenario der de anslår hva som vil være «ekstra høy» strømbruk i 2050. Det er selvsagt kvalifisert gjetning, og den som lever får se om de treffer i sine anslag.

Blant annet anslår Statnett at datasentre alene vil trenge 25 TWh i 2050. Dette er en industri som gir en del færre arbeidsplasser enn batterifabrikker.

  • Hydrogenproduksjon vil også vokse fra ingenting til 27 TWh, ifølge dette anslaget. Bare på Herøya anslås det nå at industrien vil trenge 6 TWh, om planene om hydrogenproduksjon blir realisert der.
  • Batterifabrikker er ikke spesifisert i Statnetts analyse, men de vil også fort betinge et tosifret antall TWh i tilgjengelig strøm.
  • Landbasert fiskeoppdrett er en potensielt stor næring som kommer til å kreve enormt med strøm – og som vinner fram blant annet på grunn av krav om å ta hensyn til natur og miljø.

På toppen av dette kommer industrier vi ennå ikke har klekket ut ideer til.

Skal erstatte en hel sektor

I motsetning til de andre landene rundt Nordsjøen, må Norge erstatte olje- og gassinntektene med andre inntekter. Den grønne omstillingen virker dermed å være enklere for eksempel i Danmark, som ikke har vært «tynget» av en fossil sektor.

Nå sier også det internasjonale energibyrået IEA at vindkraft blir en av de sentrale kildene til ny elektrisitet verden over. Dette henger blant annet sammen med at prisene stuper, og dermed blir energikilden også stadig mer attraktiv.

Til slutt: TU får også kritikk for å fremme vindkraft, ettersom dette er en energikilde som ødelegger norsk natur. Men TU er en teknologiavis som skal sette søkelyset på ny teknologi og dens nytte og ulemper. Da er det helt naturlig å omtale vindkraft og hvordan teknologien utvikler seg. Det skal vi fortsette med.

Les også

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå