DEBATT: Vindkraft i Norge

TU, teknologi og integritet

Teknisk Ukeblad har fulgt meg siden tidlig i studiedagene ved NTH, og senere gjennom vannkraftutbygging i Norge og internasjonalt, og ikke minst gjennom utbygging av industri- og innovasjonsmiljø.

Vindkraftutbyggingen i norske fjell, kyst og skoger er helt unødvendig. Det burde TU vite. Vi har allerede et årlig overskudd av kraft på 15 TWh og mer blir det.
Vindkraftutbyggingen i norske fjell, kyst og skoger er helt unødvendig. Det burde TU vite. Vi har allerede et årlig overskudd av kraft på 15 TWh og mer blir det. (Foto: Bjørn Iuell, Statkraft)

Teknisk Ukeblad har fulgt meg siden tidlig i studiedagene ved NTH, og senere gjennom vannkraftutbygging i Norge og internasjonalt, og ikke minst gjennom utbygging av industri- og innovasjonsmiljø.

  • energi

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Men hva har skjedd med TU.no, og hvorfor er de nå blitt pådrivere for fremmed vindkraftteknologi i norsk natur? Det ser ut til at TU har slukt ukritisk dagens «influensere»; Norwea, Energi Norge og kommunikasjonsbyrå som gjennomfører sine oppdrag på vegne av investorer som tar ut superprofitt ved salg av sterkt subsidierte vindkraftrettigheter til globale investeringsselskap.

Mange sentrale politikere og byråkrater har gått i den samme fellen, først og fremst fordi norske miljøer ikke hadde kunnskap om vindkraft. Teknologien ble utviklet i og for slettelandene, og all teknologi og utstyr til den massive vindkraftutbyggingen i Norge blir importert fra Danmark, Tyskland, USA, eller Kina og Indonesia.

Best i verden

Dette står i sterk kontrast til vannkraftutbyggingen. 80 prosent av leveransene var normalt fra norsk industri, fortsatt gjelder det for rehabilitering og drift. Norske arbeidsplasser i vindkraftutbyggingen er knyttet til hastig igangsatt anleggsarbeid med kort varighet, men med fotavtrykk som aldri forsvinner.

Kraftforsyningen i Norge med bare vannkraft var helt spesiell i verdenssammenheng. Slik ble Norge det best elektrifiserte landet i verden med 100 prosent fornybar, stabil, regulerbar, og lønnsom kraftproduksjon, planlagt og bygget av flinke fagfolk på alle nivåer. Vi skapte verdens mest klimavennlige kraftkrevende industri. Norsk kompetanse og utstyr ble etterspurt i alle verdensdeler.

Det er vanskelig å forstå den strategiske begrunnelsen for at vannkraftlandet Norge nå satser på svært arealkrevende vindkraftanlegg i norsk natur, med ustabil produksjon, kort levetid og utenlandsk eierskap. Naturmangfold og allemannsretten er sterkt skadelidende, muligheter for rekreasjon, bolyst og utvikling av reiseliv ødelegges. Konsesjonene er gitt på grunnlag av ufullstendige analyser av konsekvensene.

Unødvendig utbygging

Vindkraftutbyggingen i norske fjell, kyst og skoger er helt unødvendig. Det burde TU vite. Vi har allerede et årlig overskudd av kraft på 15 TWh og mer blir det, selv om kraftselskapene stadig introduserer nye kraftkrevende satsinger. Vi kan rehabilitere eldre vasskraftverk og vinne inn ytterligere 10 TWh. Klimaendringer vil gi økt nedbør som kan utnyttes i våre eksisterende kraftstasjoner med 15 TWh fram til 2050.

Den største kraftkilden i Norge, som også gir mest sysselsetting, er likevel energieffektivisering, både i kraftkrevende industri og i bygg, beregnet til 45 TWh. Dermed har vi innen 2050 tilgjengelig ny kraft mellom 80 og 90 TWh som dekker alle omtalte formål. Dette er tall dokumentert fra NTNU, Sintef, Arnstad-utvalget, og mange andre offisielle kilder. En meget kvalifisert ekspertgruppe avgir sin rapport i løpet av få dager for å korrigere den avsporingen som har skjedd i norsk energi- og industripolitikk og ikke minst i naturforvaltningen.

Les også

Kommentarer (98)

Kommentarer (98)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå