Norge har lenge sett på seg selv som en energinasjon med rikelig tilgang på rimelig fornybar kraft. Men selv med fosser og fulle magasiner, står vi i en situasjon der industri og klimaambisjoner trues av kraftmangel.
Da er det et paradoks at vi hver eneste dag sløser bort store mengder energi.
Det er ikke bare sløsing med kroner og øre. Det er sløsing med klimamuligheter og med Norges fortrinn i energiomstillingen.
I full fart mot veggen
De mest optimistiske prognosene, fra NVE og Statnett, viser at Norges kraftbalanse i normalår krymper fra 18 til 11 terawattimer (TWh) om fem år. DNV og Menon Economics anslår derimot et underskudd på opptil 10 TWh.
Samtidig ligger vi langt bak målene om å spare 10 TWh i bygg. Med dagens virkemidler mangler vi omtrent 6 TWh.
Norge har en enorm mulighet vi overser: Bare ved å gjøre byggene våre mer energieffektive kan Norge frigjøre 13 TWh allerede innen 2030, og 42 TWh innen 2050. Det tilsvarer energien fra flere tusen store vindturbiner – spart, ikke produsert.
Energiforbruket vårt er nærmest upåvirket av pris og knapphet. Selv med tidoblede timespriser er justereringene minimale. Vi forbruker mest når strømmen er dyrest, nettet er mest belastet og utslippene fra europeisk kraft er høyest.
Vi fortsetter å varme opp dårlig isolerte bygg og drive tekniske anlegg som om kraften var uuttømmelig. Det er som å kjøre i full fart mot en vegg uten å bremse, fordi bremser ikke er påbudt.
KI-basert varmestyring
Bygg står for nær 40 prosent av energibruken i Norge. De fleste mangler teknologi som både kan redusere og flytte forbruket til tider med lavere belastning.
Med moderne energistyring kan vi kutte minst 10–30 prosent, i mange tilfeller mye mer, uten å fire på komfort eller driftssikkerhet. Og med en tilbakebetalingstid på få år.
Ny forskning fra Sverige har vist at KI-basert styring av oppvarming og ventilasjon i skolebygg kan føre til ytterligere 9 prosent reduksjon i strømforbruk.
En annen studie viser hvordan tilstedeværelsesbasert styring av møterom i kontorbygg kan gi opptil 22 prosent ekstra energibesparelser. Dette handler altså ikke om å bruke mindre varme, men om å bruke den bare når det er behov.
Med effektiv styring blir bygg aktører i energisystemet: De produserer solkraft, lagrer energi i batterier og jevner ut forbrukstopper i stedet for å forsterke dem.
Hvordan få Norge på riktig kurs?
Å bygge billig gir lave kostnader i starten, men høye driftskostnader gjennom mange år. Det er en kortsiktig strategi som dessverre altfor ofte blir siste utvei i et marked preget av høye renter og inflasjon.
Derfor trenger vi rammer som premierer langsiktige investeringer.
Vi trenger både en «grønn bok» med intensjoner og en handlingsplan med tiltak som kan skape trygge investeringsrammer med en akseptabel avkastningstid.
EUs Ren Energi-pakke kan være til inspirasjon, om direktivene ikke ønskes innført i Norge. Vi kan starte med følgende:
-
Ikke kutt 1,9 milliarder i Klima- og energifondet. Tvert imot trenger Enova og Husbanken tilleggsbevilgninger til energitiltak i bygg.
-
Sikre en minstepris for overskuddsstrøm som selges tilbake til nettet fra bygg med solceller. Det vil gi trygghet og investeringsvilje.
-
Krav til energistyring og solceller i større offentlige bygg, slik at de kan være et forbilde for resten av markedet.
-
Revider TEK 17 kapittel om energi for å skjerpe tekniske krav til isolasjon, varme- og ventilasjonsanlegg og styring av bygg. Fokus bør være på energilagring lokalt, noe som foreløpig ikke er nevnt.
-
Fremfor norgespris vil en insentivbasert strømstøtte motivere til lavere forbruk og energieffektiv teknologi.
-
Still krav til åpne standarder som kan sikre digitalisering av bygg, både med tanke på planlegging, bygging og drift.
Vi kan velge mellom å være landet som sløste bort kraftoverskuddet sitt, eller landet som gjorde byggene om til sin største kraftstasjon og klimaseier.
Dette ønsker næringslivet seg fra EØS-nissen
