Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Hydrogen

– Norge kan levere hydrogen til Europa

FNs klimapanel vil at vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.

Sjøtransport over lengre distanser er et område som trolig ikke kan bruke energi fra batterier. Da er hydrogen et alternativ. Norge kan produsere store mengder av gassen.
Sjøtransport over lengre distanser er et område som trolig ikke kan bruke energi fra batterier. Da er hydrogen et alternativ. Norge kan produsere store mengder av gassen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

FNs klimapanel vil at vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.

  • energi

– Hydrogen er en sterk kandidat til å erstatte fossile brennstoff innenfor transport og industri, sier Paolo Pisciella, som er forsker ved NTNU Energy Transition Initiative.

Under Arendalsuka, som arrangeres i disse dager, trekker forskere fra SINTEF og NTNU frem nettopp hydrogen som et alternativ til fossile brennstoff. Hydrogenproduksjon kan også gi tusenvis av arbeidsplasser i Norge.

– Studier viser at rundt 80 prosent av den forventede, fremtidige produksjonen av hydrogen vil bli brukt til transport, mens de siste 20 prosentene vil bli brukt av industrien, sier Pisciella.

Han trekker spesielt frem sjøtransport over lengre distanser som et område som ikke kan bruke energi fra batterier. Derfor er hydrogen eller biodrivstoff de mest trolige alternativene.

– Denne endringen vil bidra til å redusere drivhusgassene, sier Pisciella.

Hinder til Norges fordel

Hydrogenbuss i London.
Hydrogenbusser er et vanlig syn flere steder i verden. Men produksjonen av hydrogen er ofte ikke miljøvennlig. Foto: Wikimedia Commons

Men det finnes et stort hinder – som Norge er spesielt rustet til å takle. For hydrogen produseres ennå i stor grad ved å bryte ned naturgass, og da er ikke hydrogen akkurat en miljøvennlig løsning.

– I dag produseres hydrogen stort sett ved dampreforming, en kjemisk prosess for å bryte ned hydrokarboner, spesielt naturgass.

Men Norge blir spesielt konkurransedyktig på grunn av den store tilgangen på fornybar energi og den planlagte utvidelsen av vindkraft.

– Det gjør at vi kan produsere hydrogen fra både elektrolyse basert på elektrisitet og dampreforming ved å bruke naturgass, men der vi tar i bruk karbonfangst og -lagring. I begge tilfeller er det en forutsetning for produksjon i stor skala at vi produserer enda mer energi i framtida, sier Pisciella.

Men forskeren mener det er viktig å huske på at det er stor motstand mot utvidelse av vindkraften på land, og også mot karbonfangst og -lagring.

Vi må forberede oss

– Den store tilgjengeligheten på både naturgass og energi gjør at Norge kan ha en svært viktig posisjon som eksportør av hydrogen til resten av Europa. Men det er viktig å være teknisk forberedt før dette kan skje, sier Pisciella.

Karbonfangst og -lagring må bli så energieffektiv som mulig først. Etter hvert som større mengder hydrogen blir eksportert, blir jo også behovet for fangst og lagring av CO2 større.

Vindmøller.
Norge kan trenge mye mer energi for å produsere nok hydrogen i framtida. Men dette er ikke problemfritt. Foto: Colourbox

Om dette krever mye energi i form av elektrisitet, sammen med økt produksjon ved hjelp av elektrolyse, kan behovet for energi øke kraftig. Dette igjen kan øke prisen på energi, noe som igjen vil påvirke deler av industrien negativt, spesielt den mest energikrevende delen.

Pisciella jobber for tida med en artikkel kalt «Economic analysis of a transition towards a zero emission maritime sector based on hydrogen. Do we need an incentive mechanism?» Denne utdyper noen av sidene ved overgangen til hydrogen.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også

Kommentarer (113)

Kommentarer (113)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå