I normale, fredelige tider er Norge og resten av Norden en utkant. I unormale, ufredelige tider kan imidlertid Norge og Norden befinne seg i begivenhetenes sentrum og bli krigsskueplass.
Det var tilfellet i 1940; det kan bli tilfellet igjen. Risikoen er at Norge ufrivillig blir trukket inn i konflikter som det er i Norges interesse å holde seg unna.
Denne risikoen forsterkes ved regjeringens vedtak om å tillate flere amerikanske soldater og lengre nord på norsk jord. Signalet at Norge er en lojal og ukritisk støttespiller for USA, uten hensyn til landets uforutsigbare utenrikspolitikk; det oppfattes også i Russland.
Minnet om den tyske okkupasjonen under den andre verdenskrigen har vært en ledetråd for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og den viktigste begrunnelsen for Norges medlemskap i NATO og allianseforholdet med USA.
Noen av elementene i spillet mellom Storbritannia, Russland og Tyskland i 1939‒1940 kan være av interesse i dagens situasjon.
- Etter 16 års arbeid: Nå har Forsvaret en av verdens mest avanserte krigssimulatorer
Ulike motiver
Norge ble overfalt og okkupert av Tyskland, som hadde flere motiver: å sikre havner ved Atlanterhavet, å sikre tilgang på viktige råstoffer og metaller, og å holde Storbritannia unna.
På britisk side hadde forsvarsmyndighetene lenge før krigsutbruddet i september 1939 begynt å forberede seg på en konflikt med Tyskland. Britiske krigsplanleggere kastet sine øyne på Nordsjøen, Skandinavia og Østersjøen.
Storbritannia hadde en legitim interesse av å avskjære forsyningene av jernmalm og andre råvarer fra Norge og Sverige til Tyskland. Storbritannia og Frankrike hadde også en interesse av en frontlinje i nord for å avdempe et forventet tysk felttog vestover.
De to kolonimaktene hadde grunn til å frykte et tysk felttog i Midtøsten. Allerede i februar 1939 la den britiske admiralen Reginald Drax en plan for minelegging av norske farvann for å stanse malmtransporten fra Narvik.
Etter krigsutbruddet la marineminister Winston Churchill planer om å sende deler av den britiske marinen inn i Østersjøen for å avskjære Tyskland. Operation Stratford ble aldri iverksatt. Norge og Sverige avviste britiske henvendelser om å delta i krigen mot Tyskland.
- De eldste er fra 1940: Nå skal Forsvaret kjøpe nye «tolvsju»
Norges nøytralitet og overhøyhet var underordnet
For Storbritannia og Frankrike var hensynet til Norges og Sveriges overhøyhet og nøytralitet underordnet. Til tross for den overveiende sympatien for Storbritannia og Frankrike var Norge og Sverige ikke villige til å gå inn i krigen mot Tyskland og bli en krigsskueplass.
Tyskland hadde en interesse av å sikre forsyningen av malm og andre råvarer fra Skandinavia. Det er et åpent spørsmål om ikke et sterkere norsk forsvar og en mer årvåken regjering i Norge, eventuelt i en forsvarspakt med Sverige, ville ha kunnet sikre nøytraliteten og avverge både britiske provokasjoner og det tyske angrepet.
Betydningen for dagens situasjon ligger i en mulig åpen konflikt mellom USA og Russland, mest sannsynlig i Midtøsten. Eventuelle krigshandlinger på sørflanken kunne tilsi at Russland ville ha interesse av å unngå spenning i nord, i forholdet til Norge, som til Finland og de baltiske landene.
Som eventuell motstander i en åpen konflikt på Russlands sørflanke ville USA derimot kunne ha interesse av spenning i nord, i Østersjøen og i Barentshavet.
Risiko for direkte konflikt med Russland
Risikoen er at Norge i en slik situasjon ville kunne bli trukket inn i en direkte konflikt med Russland, for første gang i historien, ikke ut fra egne ønsker, men ut fra USAs interesser.
