Røyk stiger fra en oljepipe på oljefeltet i Sakhir i ørkenen i Bahrain. Saudi-Arabia har markedsmakt til å stabilisere oljemarkedet, skriver bidragsyter Øystein Noreng i denne kommentaren.
Røyk stiger fra en oljepipe på oljefeltet i Sakhir i ørkenen i Bahrain. Saudi-Arabia har markedsmakt til å stabilisere oljemarkedet, skriver bidragsyter Øystein Noreng i denne kommentaren. (Bilde: Hasan Jamali/Scanpix)

KOMMENTAR: Klimapolitikk

Noreng: «Norske oljekutt er ikke god klimapolitikk!»

At norsk kutt vil bidra til høyere oljepriser bygger på tvilsomme forutsetninger, skriver Øystein Noreng.

I en artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 3, 2018, «Parisavtalen og oljeeksporten» hevder ti eksperter at kutt i norsk oljeutvinning vil kunne bidra til å senke de globale klimagassutslippene.

Argumentet er at norske kutt vil bidra til høyere oljepriser og dermed lavere forbruk og mindre utslipp. Det bygger på tvilsomme forutsetninger.

Norge står overfor konkurrenter som har både evne og vilje til å øke utvinningen av olje og nulle ut eventuelle norske kutt. Det er tilstrekkelig ledig utvinningskapasitet andre steder.

Saudi-Arabia kan øke tilsvarende norsk volum

Saudi-Arabia alene har mulighet til på kort varsel å øke utvinningen med kanskje to millioner fat per dag, tilsvarende Norges volum. I tillegg er det ledig kapasitet i blant andre Abu Dhabi, Kuwait og Russland.

I dagens situasjon ønsker OPEC og samarbeidspartneren Russland å holde moderate oljepriser av hensyn til langsiktige interesser i oljemarkedet. «Peak Oil» er inntil videre avblåst. Det er påvist mye olje mange steder i verden.

Skiferolje er kommet på banen, særlig i USA, potensielt også andre steder. Her er ledetiden fra investeringsbeslutninger til produksjon kort, slik at eventuelle høyere oljepriser på få år ville få et motsvar i et ytterligere økende volum.

Allerede i dag ligger USAs oljeutvinning an til å øke betydelig de nærmeste årene. I dette bildet synes eventuelle norske kutt uten virkning.

Store mengder kull brukes fortsatt

Saudi-Arabia kan på kort tid øke sin oljeproduksjon tilsvarende Norges volum, skriver Noreng. Bilde: Saudi Aramco

Verden bruker fortsatt store mengder kull, som er mer forurensende for lokalmiljøet og har høyere utslipp av CO2 enn olje. I 2017 sto kull for 28 prosent av verdens energiforsyning; kullforbruket hadde økt med femtiseks prosent siden 2000.

Kull tok markedsandel fra olje på grunn av høye oljepriser. Nå øker kapasiteten i verdens kullkraftverk, uten hensyn til Parisavtalen.

Ekspertenes utspill nevner ikke naturgass, som er mindre forurensende lokalt og har langt lavere utslipp av klimagasser enn kull. Det er uvisst om ekspertene mener at også norsk gassutvinning bør fases ut, til ulempe for kraftgenerering i Europa, eventuelt til fordel for kjernekraft og kull.

I et hvert fall er det problematisk å opprettholde en gassvirksomhet som ikke utnytter oljen.

Oljemarkedet er ikke fri konkurranse

Forfatterne av artikkelen synes underforstått å anta at oljemarkedet er et vanlig frikonkurransemarked. Erfaringer fra de siste ett hundre årene tilsier imidlertid at oljemarkedet er preget av oligopol, med et lite antall tilbydere som dominerer ved sine store ressurser og lave kostnader; et grunnlag for kartelldannelse.

OPEC har fortsatt betydning, ikke minst sammen med Russland. Målet er ikke bare å holde en oljepris godt over utvinningskostnadene, men også å sikre en langsiktig etterspørsel ved priser som svekker konkurrerende energikilder.

Konklusjonen er at norske oljekutt ikke er god klimapolitikk. Historisk har Norge kuttet i oljeutvinningen i samråd med OPEC for å forsvare oljeprisen. I dag ville virkningen være å overføre volum og inntekter til land med lavere standard for helse, miljø og sikkerhet, og langt mindre gjennomsiktig økonomi.

Forurensning av lokalmiljø ville tilta og utslippene av CO2 ville kunne øke fordi høyere oljepriser vil anspore mer bruk av kull.

Kommentarer (46)

Kommentarer (46)