Statnett kunngjorde i dag at kontraktene for produksjon og installasjon av likestrømkabelen Nordlink er blitt tildelt Nexans Norway og ABB.
Kontrakten for strømretteranlegg både på tysk og norsk side er tildelt ABB.
Det skjer etter at Statnett, Tennet og den tyske investeringsbanken KfW tirsdag tok den endelige beslutningen om å bygge kabelen.
Les også: Statnett kan ikke love Englandskabel i 2020
Tre deler
Kabelen skal bygges i tre lengder. Nexans er tildelt kontrakten for kabelen i norsk og dansk sektor, og skal bygge to av lengdene. ABB skal bygge en lengde, i tysk sektor.
Forbindelsen består av 516 km sjøkabel, samt en 55 km likestrøms landkabel som vil bli installert i Tyskland.
På grunn av været og restriksjoner ved konsesjonene kan legging av kabelen ikke foregå om vinteren.
Kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett forteller Teknisk Ukeblad at arbeidet skal skje over tre leggesesonger, fra 2017 til 2019.
Les også: Det ble bygget mer vindkraft enn gass og kull til sammen i EU i fjor
Skjøter på havet
En lengde skal legges hvert år. Den andre og tredje sesongen tas kabelenden opp av vannet og over i kabelskip og skjøtes med den nye kabelen.
Det skjer bit for bit, innenfra og utover, med lodding og fletting, se bildet.
NordLink skal etter planen være ferdigstilt og settes i prøvedrift i 4. kvartal 2019. Etter prøveperioden skal kabelen settes i kommersiell drift i løpet av 2020.
Prosjektet har ifølge Statnett en forventet samlet investeringskostnad på 13-17 milliarder kroner.
Les også: 7 grafikker som forklarer hvorfor Johan Sverdrup-feltet er så viktig
Importerer overskuddskraft
I en pressemelding skriver Nexans at kabelen er av typen MIND (Mass-Impregnated Non-Draining). Kabelleggingsskipet C/S Nexans Skagerrak skal brukes til leggingen.
.png){kind=logo}
Nexans opplyser at kontraktsverdien for dem er om lag en halv milliard euro, noe som tilsvarer drøye 4 milliarder kroner.
Kabelen skal gjøre det mulig å eksportere billig overskuddskraft fra vindmøller og solcelleanlegg i Tyskland til Norge.
Når eksporten pågår, kan norske vannkraftprodusenter holde tilbake vann i magasinene. Når vinden i Tyskland løyer og solen ikke skinner, kan norske vannkraftprodusenter øke sin produksjon, og selge kraften tilbake til tyskerne med fortjeneste.
Det vil si, de gjør det ikke direkte. Det er Statnett og de tyske partnerne som blir sittende igjen med de såkalte flaskehalsinntekten.
Hvor lang tid det tar før investeringskostnaden ved kabelen er inntjent, kommer an på hvor stor forskjellen blir i kraftpris på norsk og tysk side.
Les også:
Sverdrup-eierne krangler om fordeling - én prosent kan gi milliarder i inntekt
Vindmølleblad på 33 meter revnet
