Etter utsettelsen av Statnetts kraftkabel til Tyskland kan ikke Statnett-sjef Auke Lont si om kraftkabelen til Storbritannia vil være ferdig bygget til 2020, som planlagt. (Bilde: Nexans)
Konsersjef Auke Lont i Statnett Auke Lont (t.v.), konsernsjef Mel Kroon i Tennet og styremedlem Markus Scheer i investeringsbanken KfW skrev i dag under på avtalen om sammen å bygge kraftkabel mellom Norge og Tyskland. (Bilde: Statnett)

KRAFTKABLER TIL UTLANDET

Statnett kan ikke love Englandskabel i 2020

Presset kabelmarked førte til Nordlink-utsettelse.

NORDLINK

  • Likestrømsforbindelse på 1400 MW mellom Sirdal kommune i Norge og Wilster i Schleswig-Holstein i Tyskland
  • 623 km lang, hvorav 516 km blir være sjøkabel
  • Skal i prøvedrift i 2019 og kommersiell drift i 2020
  • Skal koste mellom 13 og 17 milliarder kroner å bygg
  • Skal realiseres av norske Statnett og DC Nordseekabel GmbH & Co. KG, som begge har en andel på 50 prosent. Det tyske selskapet Tennet og den tyske investeringsbanken KfW eier en halvpart hver i DC Nordseekabel. DC Nordseekabel har ansvar for byggingen av den tyske delen av prosjektet, også tillatelsene.

Kilde: Statnett

Tirsdag signerte Statnett avtale med Tennet og investeringsbanken KfW om å bygge den planlagte 632 kilometer lange Nordlink-forbindelsen mellom Norge og Tyskland (1400 MW).

Det ble også klart at kabelen er utsatt med ett år. Opprinnelig var planen at kabelen skulle i prøvedrift på høsten 2018. Nå skal kabelen i stedet i prøvedrift høsten 2019 og i kommersiell drift fra 2020.

Få produsenter

Årsaken til forsinkelsen er et anstrengt leverandørmarked. Statnett trenger nemlig såkalt masseimpregnert (MI) kabel.

– Dette er det veldig få som kan produsere. Markedssituasjonen er stram, og andre land trøkker på. Det ble til slutt en kommersiell og sikkerhetsmessig vurdering der vi kom fram at det ikke var mulig å få en trygg og god gjennomføring innenfor den opprinnelige tidsrammen. Derfor bestemte vi oss for å utsette med et år, sier Statnetts konserndirektør Auke Lont til Teknisk Ukeblad.

Bakgrunnen for den anstrengte markedssituasjonen er at det er mange prosjekter rundt om i verden som trenger slik kabel, blant annet havvindprosjekter.

– Bildet har forandret seg i forhandlingene vi har kjørt de to siste årene, sier Lont.

Les også: Vindmølleblad på 33 meter revnet

Ingen lekebutikk

– Men kunne dere ikke betalt litt mer, og kommet litt foran i køen, slik at norske kraftprodusenter kunne bruke kabelen ett år før?

– Men jeg må jo passe på alle. Det handler om risikoavveing, om hvor hardt du kan presse. Du må ha en god prosjektgjennomføring.

Vi kan ikke stupe inn i noe vi ikke har kontroll på. Vi driver ikke lekebutikk, det må være ordentlig. Vi fant ut at dette var den tryggeste måten å gjøre det på, sier Lont.

– Hvor sikkert er det at den nye tidsplanen holder?

– Vi har et bindende tilbud, så det skal være slik det.

– Hvem har dere bindende tilbud med?

– Det kan jeg ikke kommentere. Vi har lagt en plan ut fra de forpliktelsene som vi har kontroll på.

– Når blir avtalen med leverandøren signert?

– Det tror jeg ikke tar veldig lang tid, sier Lont.

Les også: Så mye har du krav på når strømmen går

Forhandler om Englandskabelen

– Hva vil denne utsettelsen ha å si for fremdriften på Englanddskabelen. Den skulle jo stå klar i 2020. Blir den tidsplanen også forskjøvet?

– Det er litt for tidlig å si. Vi er midt i forhandlignene der, det siste ordet er ikke sagt. Jeg vil ikke si noe mer enn at vi er i kommersielle forhandlinger på det prosjektet.

– Hvis kabelen blir bygget i tide, vil dere få inn to store kabler inn i det norske kraftsystemet på samme år, i 2020...

– Da tvinger du meg til å si noe om jeg ikke ønsker å si noe om ennå. Vi er i kommersielle forhandlnger, og da pleier vi ikke å si noe.

Les også: Nå er det klart: Statnett bygger kraftkabel til Tyskland

– Ikke et stort avvik

– Har dere planlagt Nordlink-prosjektet godt nok, all den tid det ble et år forsinket?

– Jeg vil mene det. Det er et enormt stort prosjekt, avhengig av mange ting, av konsesjoner, tillatelser og leverandører. Så jeg synes ikke det er noe stort avvik at vi i en slik detaljplanlegging kommer fram til at dette er den beste løsningen, sier Lont.

Han understreker at kabelen vil bidra til et mer klimavennlig og effektivt energisystem, at forsyningssikkerheten vil øke og at kraftprodusentene på begge sider av forbindelsen vil tjene på den.

Les også:

Så mye billigere er vindkraft enn kull og gass i Norge

Mens Tekna advarer, har Nito «forståelse» for Statoil-kuttene

CO2-lagring blir aldri virkelighet