Diagrammet viser hvilken type kraft som ble satset på i Europa i 2014. Kilde: Ewea. (Bilde: Kjersti Magnussen)

FORNYBARSATSINGEN I EUROPA

Det ble bygget mer vindkraft enn gass og kull til sammen i EU i fjor

Disse energikildene satset EU på.

11,791 Megawatt (MW) vindkraft ble installert i EUs 28 medlemsland i 2014, ifølge en rapport fra Den europeiske vindkraftforeningen Ewea.

Vindkraft var den kraftproduserende teknologien som det ble bygget mest av i 2014, med hele 43,7 prosent av den totale nyinstallerte kapasiteten (se graf øverst i artikkelen).

På andreplass på listen kommer solkraft, med 8.000 MW. Kullkraft kom på tredjeplass, med 3.305 MW. Gasskraft var nede på fjerdeplass med 2.339 MW. Disse to fossile energikildene nådde dermed samlet sett verken opp til sol- eller vindkraften i oversikten over installerte MW.

Les også: Slik vil de bygge bruer som lager strøm

Mest landvind

Det er viktig å understreke at effekten (MW) ikke gjenspeiler hvor mye energi (MWh) de kan produsere. Mens et vindkraftverk på kontinentet ofte ikke klarer å produsere på full effekt i en fjerdedel av årets timer, kan kull- og gasskraftverkene produsere jevnt på tilnærmet full effekt. Hvis det er lønnsomt, vel å merke. Og dét avhenger av forholdet mellom prisen på kull, gass, strøm og utslippsretter for CO2 til enhver tid.

Hele 79,1 prosent av den nye kraftproduksjonen som ble bygget i EU i fjor var fornybar, nærmere bestemt 21.300 MW av til sammen 26.900 MW. Det er en økning fra 72 prosent året før.

De samlede investeringene i vindkraft i EU kom på mellom 13,1 og 18,7 milliarder euro.

Den samlede vindkraftkapasiteten i EU er nå 128.800 MW. Av dette er om lag 120.600 MW landbasert vindkraft, mens litt over 8.000 MW er havvind.

EUs samlede installerte kapasitet for kraftproduksjon i EU hadde i fjor en nettoøkning med 14.800 MW til 910.100 MW. 

Les også: Statnett kan ikke love Englandskabel i 2020

Tyskland størst

Tyskland fikk mest ny vindkraft, med til sammen 5.279 MW, hvorav 529 MW var havvind

Storbritannia kom på andreplass med 1736 MW, der 813 MW av dette var havvind.

Sverige kom på tredjeplass med 1050 MW, så vidt foran Frankrike med 1042 MW.

De andre landene ligger et godt stykke bak - se grafen under.

Den nye vindkraftkapasiteten som ble installert i 2014 ville i et normalt vindår produsere 284 Terrawattimer (TWh) kraft. Dette er nok til å dekke 10,2 prosent av EUs kraftforbruk, ifølge rapporten. Det er en økning fra 8 prosent året før.

Les også: Solkraftutbyggingen bremset opp i Tyskland i fjor

Usikre rammevilkår

Det har ifølge rapporten ikke vært et spesielt godt år for vindkraftutbyggerne.

«2014 viser en negativ påvirkning på markedet med regulatorisk og politisk usikkerhet over Europa. Destabiliserte juridiske rammeverk for vindkraften underminerer nye investeringer», heter det i rapporten.

Eksempler på dette er Danmark, Spania og Italia, hvor nyinvesteringene i vindkraft har sunket med henholdsvis 90,4, 84,3 og 75,4 prosent, ifølge rapporten.

Det ble installert 1.500 MW ny havvind i EU i 2014, 5,3 prosent mindre enn i 2013.

Rapporten har også en oversikt over EØS-landene. Der fremgår det at Norge fikk installert 48 MW vindkraft i fjor, slik at vi ved utgangen av 2014 hadde totalt 819,3 MW installert vindkraft.

Les også:

Så mye har du krav på når strømmen går

Så mye billigere er vindkraft enn kull og gass i Norge

Slik fungerer tungtvann