SAMFERDSEL

Nord-Europas største anlegg: Tar kontroll på snøskred som kan ramme veien 

Hver vinter går det snøskred på veien. Nå skal fylket temme den rasfarlige strekningen i de 20 neste årene.

Helikopteret har sprengt ut et skred, og det er på vei ned i fjellsiden Singla. Løsneområdet her er cirka 700 meter over havet.
Helikopteret har sprengt ut et skred, og det er på vei ned i fjellsiden Singla. Løsneområdet her er cirka 700 meter over havet. Foto: Troms fylkeskommune
11. jan. 2024 - 16:41

Ja, det blir Nord-Europas største anlegg av denne typen. Men okei, det er ikke mange slike anlegg i vår del av Europa fra før. To i Norge ( i Grøtfjorden i Troms og ved fylkesvei 53 Tyin-Årdal) og ett i Sverige (ved Abisko). I Alpene er det langt flere.

Her på fylkesvei 7940 på Arnøya i Troms går det flere snøskred omtrent hver eneste vinter.

Et snøskred er løst ut med sprengladning fra helikopter ved Singla. Skredet har passert fylkesveien og havnet i sjøen. <i>Foto:  Troms fylkeskommune</i>
Et snøskred er løst ut med sprengladning fra helikopter ved Singla. Skredet har passert fylkesveien og havnet i sjøen. Foto:  Troms fylkeskommune

Det er så langt mellom bilene (gjennomsnittlig døgntrafikk, ÅDT, er på 200) at faren for å bli tatt av ras er temmelig liten, men å rydde veien for snø tar tid og koster penger, også fordi så mye som 3,5 kilometer vei er utsatt for skred. Og ledelsen ved fiskemottaket og lakseslakteriet vrir seg i nevene fordi folk ikke kommer seg på jobb.

To-tre skred hver vinter

– I en normal vinter vi må regne med to–tre og kanskje fire skred på veien. Trafikken er liten, men så hyppige skred skaper vanskelige situasjoner. Det er kanskje verst for de som skal brøyte, sier ingeniørgeolog Andreas Persson i Troms fylke.

Skredsikring av fylkesvei 7940 på Arnøya i Troms

  • Entreprenøren skal bygge og montere komplett fjernstyrt tårnsystem for utløsning av skred langs to rasutsatte områder ved fylkesvei 7940, på sørsiden og østsiden av Arnøya.
  • Antall sprengtårn: 20 (sprengstoff) eller 24 (gass).
  • To nye vindmålerstasjoner, som gir informasjon om når det er riktig å utløse kontrollerte skred.
  • Nytt service- og lagerbygg.
  • Leverandøren skal stå for all detaljprosjektering av utløsningssystemet og vindmålerstasjonen, samt fjellrensk og sikring med bolter og nett, og ellers all installasjon og nødvendig opplæring.
  • Det kommer også et system for skredovervåking med to radarer/kameraer som automatisk registrerer skred også når det er natt eller tåke. Denne konkurransen lyses trolig ut i andre kvartal 2024.
  • Leverandøren skal også stå for driften av anlegget i fem år fra 15. november 2024. Deretter er det ytterligere tre femårige opsjoner, fram til 2044.
  • Antatt byggestart: 13. mai i år.
  • Frist for ferdigstillelse: 15. oktober 2024.

I en delrapport fra Vegvesenet til Nasjonal transportplan for 2022–33 var det her skissert en tunnel til en kostnad av 825 millioner 2019-kroner, alternativt nedsprengningsanlegg og radar til 80 millioner kroner. Strekningen på Arnøya er kategorisert blant de aller mest skredutsatte strekningene av fylkesveiene i Troms. Og de har såkalt høy skredfaktor (et uttrykk for skredfare og konsekvenser for trafikanter og framkommelighet).

De skumle strekningene på Arnøya heter Oterelvene (1348 meter utsatt vei) og Singla (1959 meter).

Veieier Troms har i flere år jobbet med å sprenge vekk snøpartier som kan utvikle seg til skredområder. Eller de har stengt veien og utløst kontrollerte skred i risikoområder. Da har de brukt knallgass fra en såkalt Daisybell hengende fra helikopter.

– Men det forutsetter pent vær, og kommer vi for sent ut, kan snøen ha stabilisert seg, sier Persson.

– På Arnøya har det gått to-tre eller fire skred på veien i løpet av en normal vinter, sier ingeniørgeolog Andreas Persson i Troms fylke. <i>Foto:  Andreas Persson</i>
– På Arnøya har det gått to-tre eller fire skred på veien i løpet av en normal vinter, sier ingeniørgeolog Andreas Persson i Troms fylke. Foto:  Andreas Persson

– Vi har brukt helikopterløsningen på Arnøya siden 2010 og har stengt veien ved høy skredfare. Men stenger vi den lenge, lammer det lokalsamfunnet. En del ansatte ved et stort lakseslakteri bor på øya og kommer seg ikke på jobb om veien er stengt. Og et fiskemottak blir isolert ved stengt vei, sier han.

Poenget er å sprenge vekk snøpartiene mens de er små og ufarlige, før de utvikler seg til å kunne bli skredområder som når veien. Nå akter fylket å sette opp sprengtårn – altså permanente master med ladninger enten med sprengstoff (20 tårn) eller knallgass (24 tårn). Hvilken løsning som blir valgt, er avhengig av hvilken leverandør som får oppdraget. Det kryr ikke av tilbydere i dette markedet, og trolig er kun to-tre leverandører aktuelle.

– Automatisk stenging veien ved skred vil ikke fungere her. De utsatte veistrekningene er på mer enn tre kilometer, og da kan biler ha kommet inn i området før skredet går, sier Persson.

De to løsneområder for strekningene ligger i forskjellig høyde i fjellet. Ved Singla i opptil 700 meters høyde, og over Oterelvene cirka 250 meter over havet.

Slik har fylket planlagt at de ulike skredtårnene skal bli plassert, avhengig av hvilken løsning som blir valgt. <i>Illustrasjon:  Troms fylkeskommune</i>
Slik har fylket planlagt at de ulike skredtårnene skal bli plassert, avhengig av hvilken løsning som blir valgt. Illustrasjon:  Troms fylkeskommune

– Når tårnene plasseres i skredområdene, er det viktig å få dekket hele området, og det kan være krevende. Derfor tar vi høyde for å flytte noen tårn eller montere flere i løpet av de første fem årene, sier Persson. 

Bruker ekstra kuler og krutt

I 2022 monterte Troms fylke ti sprengtårn ved skredutsatte fylkesvei 7768 i Grøtfjorden noen mil vest for Tromsø. Her har fylket svært gode erfaringer når de nå er inne i den andre driftsvinteren.

– I løpet av forrige vinter gikk det ingen skred på åpen vei i Grøtfjorden. Før ble veien rammet nesten hvert år. Men garderer vi oss litt og sprenger så fort vi er usikre. Foreløpig bruker vi litt ekstra kuler og krutt, og det kan hende vi endrer bruksmønsteret etter at vi har fått mer erfaring, sier Persson.

Et sprengtårn inneholder som regel 12 ladninger. De må gjerne lades om i løpet av sesongen, men det skjer uten at det trengs folk i fjellet. I Grøtfjorden klarer et helikopter å lade om alle de ti tårnene i løpet av en dag.

Fylket kommer til å lyse ut en egen kontrakt for radarovervåking og kameraovervåking på Arnøya.

– Da kan vi følge med på fjellsidene selv om det er mørkt, og det blir et godt beslutningsverktøy som vi har gode erfaringer med fra før, sier han. 

PS: En kartlegging i 2019 konkluderte med en samlet kostnad på over 12 milliarder kroner for å skredsikre de farligste delene av fylkesveinettet i Troms og Finnmark. I 2020 prioriterte tidligere Troms og Finnmark fylke 25 skredpunkter i sitt sikringsprogram for 2020-2025

Snøvær, en traktor skimtes såvidt
Les også

Storm i Nord-Norge: Skredfare, innstilte fly og glatte veier

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.