Sony er en gigant i elektronikk-industrien, men det betyr ikke at de har laget superspennende hjemmekino-forsterkere. Nå ser det imidlertid ut til at de har løftet seg selv opp etter håret. Sony STR-DA5800ES er mye bedre utstyrt, og låter klart bedre enn tidligere 5000-modeller.
Har man sett. Sony klarer å imponere allerede før jeg har satt i kontakten. En oversikt over utstyrspakken tar en stund å lese, men hvis alt dette virker som beskrevet er det både mye å glede seg til, og veeeldig mye å teste.
Jeg ber derfor om unnskyldning hvis jeg hopper over utstyrsdetaljer som kanskje ikke er så viktige.
Kraftig utstyrspakke
Med ni HDMI-innganger er det lite som tyder på den kommer til kort.
I tillegg er det seks digitale innganger for lyd (3 coax/3 optisk) åtte analoge stereo-innganger, en 7.1 multikanal-inngang hvis du gjerne vil bruke prosessoren i spilleren din til filmlyden, platespillerinngang (!), USB og en innebygget ethernet-switch.
Så kommer pakken med utganger: 9.1-utgang med en ekstra subwoofer – som da gjør den til en 9.2 receiver, og den har også to analoge stereo-utganger og selvsagt tilkobling for hodetelefon. I tillegg RS-232 (for innbygning) tre 12 Volt-triggere og fire IR (infrarød) ut.
Så kommer en kraftig DSP, stereo-romkorreksjon og en oppgitt effekt på 9 x 130 watt.
Målingene ser hyggelige ut, og de vi har fått tilgang til gir hele 99.2 Watt når syv kanaler er drevet samtidig. I stereo gir den faktisk omtrent 2 x 130 watt. Helt godkjent, mener vi!
Den spiller filer opp til 192kHz/24bit i både Wav og Flac både via en DLNA-kompatibel disk/NAS og via USB-inngangen i front.
Den har også oppskalering til 4K, selv om du nok vil bruke TV-en din til akkurat det, og innebygget USB DAC. Denne er asynkron, og for å få 192/24 er det nødvendig med en egen ASIO-driver for PC, mens du på Mac klarer deg med standarddriveren.
Du må riktignok inn i oppsettet og velge riktig lydutgang, men det er jo ikke svære jobben.
TEST: Yamaha YSP-4300: Den beste lydprojektoren vi har testet
En app til alt
Heldigvis leveres DA5800ES med en egen app både for iOS og Android slik at du kan kontrollere forsterkeren over nettverket.
Det er en god ting. Fjernkontrollen er av det tradisjonelle slaget, og er en håndfull å bli kjent med – noe som gjelder omtrent alle produsentene av receivere.
App-en er derimot brukervennligheten selv, og lyser i tillegg i mørket (fjernkontrollen har lys på kun en håndfull knapper) slik at den du kan kontrollere receiveren selv om det er stummende mørkt rundt deg.
DSP
Jeg er vanligvis ikke spesielt interessert i de DSP-modellerte konserthallene, men etter litt ekstra påtrykk fra Eric Kingdon fra Sony sin utviklingsavdeling tok jeg en runde likevel. Vi snakker om tre haller som Sony har forsøkt å etterlikne, eller gi sin tolkning av.
Har du musikk som er ganske tørt spilt inn, altså uten spesielt mye romklang, fungerer dette overraskende bra. Hmm – hvor finner jeg en tørr innspilling?
Jeg prøver meg med Steely Dan ”Everything must go”. Ikke fordi jeg var så fantastisk nysgjerrig på hvordan platen låter i Berlin Philharmonic Hall, Concertgebouw i Amsterdam eller Musicverein i Wien.
Disse DPS-modellene er nok først og fremst beregnet på akustisk og gjerne klassisk musikk, men jeg synes ikke DSP-modeller fungerer når det allerede er mye rom-informasjon på platen. Da blir det masse klang på klang, og det virker ikke spesielt bra.
Man kan tydelig høre forskjeller på de enkelte salene, og det går både på størrelse og klanglige egenskaper. Jeg synes dette er velgjort, og interessant når man spiller musikk i fem kanaler.
I tillegg er det vel også verdt å nevne DTS Neo:X, som øker lydbildets bredde eller høyde når du kobler opp et par ekstra høyttalere foran.
TEST: McIntosh: "Systemet som får meg til å føle meg som verdens heldigste mann"
Litt morsomt
Denne receiveren er loddet med spesialutviklet ”loddetinn”. Hvis du skulle ha behov for å bytte noen deler i STR-DA5800 har dette loddetinnet sitt eget reservedelsnummer og skal benyttes ved alle eventuelle reparasjoner.
Det skal jo ikke lenger være bly i loddetinnet, og det gjorde at Sony i 2003 lagde sitt første alternative loddetinn. Nå har de kommet opp med noe ganske nytt med en blanding av tinn, kobber og en tilsetning til som de absolutt ikke vil ut med.
Resultatet er i følge Sony en klar forbedring av lyden.
Litt morsomt er det også at det kommer en programoppgradering som gjør at du kan spille av DSD-filer (direct stream digital, som finnes på SACD-plater).
I stereo
Sony STR-DA5800 låter veldig rent, ryddig, balansert og stille. Det pleier å være en god begynnelse.
Med vår Sony SCD-XA5400 CD-spiller direkte koblet via HDMI (jepp, den har HDMI-utgang) spiller dette veldig flott og åpent, og bemerkelsesverdig naturlig og avslappet. Sony har tydelig truffet godt med avstemmingen av klangbalansen.
Det er også mye detaljer, veldig flott oppløsning og et gjennomsiktig og svært lydbilde som er tegnet opp på en kullsort bakgrunn.
Jeg synes fortsatt ikke at den er noe godt alternativ til de som kun spiller musikk i stereo, men godt innspilt musikk i multikanal, for eksempel fra norske 2L, låter storfint.
Jeg vil faktisk si at det låter eksepsjonelt bra i forhold til hva receiveren er bygget for å gjøre, og hva den til slutt koster.
TEST: Darbee Darblet: Denne lille boksen er alt som skal til for en bedre filmopplevelse
Flott i kinoen
Selv om STR-DA5800ES ikke kan måle krefter med de mest brutale hjemmekino-receiverne, har den en lydkvalitet som er av høy klasse. Lyden blir ikke kastet på deg, men åler seg under huden og lager herlige grøss, og kvadratmetervis med gåsehud når filmsporet er på sitt aller beste.
Lyden er godt balansert og veldig homogen, og det blir aldri kjedelig eller tilbakelent. Tempoet er bra, dynamikken er fin, og lydbildet har enorme mengde informasjon.
Brutale krefter er ikke lenger unna enn en eller to av de Parasound-forsterkerne vi har testet før, og jeg vil si at med en forforsterker av den kvaliteten som sitter i denne Sony-en, er det ingen grunn til å være engstelig for om den holder mål selv for de som overveier store utvidelser av forsterkerparken. Kanskje er forforsterkeren dens aller beste kjøpsargument!
Jeg sitter og ser på Avatar som så mange ganger før, og lurer litt på om jeg har hørt det fullt så naturlig, rent og detaljert før.
Uten å være for skarp eller for påtrengende øses det på med detaljer på alle steder i frekvensområdet. Bassen via subwooferen er stødig og fargerik, mellomtonen er nær, realistisk og naturlig og jeg oppdager at jeg rives med i handlingen enten jeg vil eller ikke.
Diskanten har masse luft, og er naturlig og behagelig oppløst.
TEST: BenQ W1070: Knuser alle forventninger til en billig-projektor
Fin ro
Jeg spiller ikke bare de mest brutale scenene, for denne receiveren gjør at du også hører ekstra godt etter på i de rolige scenene.
De som er drevet av dialog, og hvor det er mye bakgrunnslyder og musikk som ikke er ment å drive horder av dyr og mennesker med våpen fremover mot fienden.
Jeg synes som alltid bildene hvor jungelen blir selvlysende i mørket er uvanlig flotte, men med den oppslukende lyden fra Sony-en blir det rent magisk.
Når action-scenene kommer gir den seg heller ikke uten kamp, og lager et ganske kraftig og engasjerende lydbilde. Kanskje det kunne vært enda litt mer vekt i mellombassen, men det gjelder jo alle receivere. Det er nok bare meg som har hørt litt for mye på tunge effektforsterkere de siste dagene.
Konklusjon
Jeg spør meg flere ganger underveis om Sony brått har jumpet opp på nivået til Yamaha, Onkyo og Pioneer, og konkluderer med at det har de!
I hvert fall med denne modellen og helt sikkert til de sistnevnte lanserer sine nye modeller fra nå av og utover.
Det skal bli spennende å se hva de har å svare med.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
