Onsdag ettermiddag falt dommen i en av Norges mest langvarige miljøstrider. Der slo tingretten fast at miljøorganisasjonene ikke får medhold i at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig.
– Vi er både sinte og skuffede. Denne dommen er en krise for naturens rettsvern i Norge, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet etter at dommen ble klar.
Naturvernforbundet ber nå om pengehjelp for å dekke statens saksomkostninger på 1,4 millioner kroner, som de er dømt til å betale innen 14 dager.
Ingen er om bord i båten som sjekker vannkvaliteten i Bergen
– Veldig glade for en tydelig dom
Nordic Mining, som er godt i gang med utbyggingen for å starte gruvedriften senere i år, er på sin side svært fornøyd med at Oslo tingrett frifinner Staten ved Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet på alle punkter.
– Dommen er som forventet, og vi er veldig glade for en tydelig dom i vår favør. Vi har forsøkt å være forberedt på alle utfall, samtidig som vi har følt oss trygge på at det ville gå vår vei med all den tid vi har brukt på å utrede og regulere prosjektet, sier administrerende direktør Ivar Fossum i Nordic Mining til Teknisk Ukeblad.
Han vil ikke spekulere i om Naturvernforbundet og Natur og Ungdom kommer til å anke dommen. Advokat Amund Noss, som fører saken for miljøorganisasjonene, sier det kan bli aktuelt å ta saken videre til Efta-domstolen. Fossum derimot er mest opptatt av å komme videre med gruveutbyggingen i Naustdal i Sunnfjord kommune.
– Det viktigste for oss nå er at vi er i gang med bygging, og gjør klart for langsiktig eksportindustri og produksjon av verdens mest miljøvennlige rutil-råstoff, sier han.
Lang prosess
Regjeringsadvokat Henrik Vaaler mener dommen i saken er både omfattende og grundig. Han sier til TV2 at han er spesielt fornøyd med at Oslo tingrett konstaterer at forvaltningen hadde tilstrekkelig kunnskap om miljøkonsekvensen av sjødeponiet da tillatelse ble gitt, og at de EØS-rettslige kravene til saksbehandlingen ble fulgt.
Klima- og miljødepartementet ga tillatelse til deponi av restmassene fra gruveutvinningen i Engebøfjellet i 2015. Da hadde Nordic Mining allerede jobbet mange år med prosjektutvikling etter de kjøpte rettighetene til mineralressursene fra ConocoPhillips i 2006. Den første konseptstudien var klar i 2009. Endelig godkjennelse av driftskonsesjon kom først i 2022.
Gyldigheten av Kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjennelse av reguleringsplanen for Engebøfjellet har ikke vært del av denne rettssaken, men tillatelsene til deponi og driftskonsesjon, i tillegg til Miljødepartementets utslippstillatelse og Miljødirektoratets godkjennelse av avfallshåndteringsplan er det miljøbevegelsen har saksøkt Staten for å få kjent ugyldig – uten hell.
–Trenering av lovlig fattede vedtak
Det er Nordic Mining sitt heleide datterselskap Engebø Rutile and Garnet (ERG) som utvikler industriprosjektet i Sunnfjord, hvor de planlegger produksjonsstart mot slutten av året. Da TU snakket med dem før jul, påpekte prosess- og produksjonsleder Elin Stubhaug at de mange årene med konseptstudier og utredninger før anleggsstart har gitt ERG veldig gode muligheter til å gjøre prosjektet bedre. I denne perioden har de blant annet redusert kjemikalieforbruket med 99 prosent og CO2-avtrykket med 80 prosent. Samtidig er de i samtaler med aktører som kan tenkes å ta i bruk deres restmasser til nye produkter, slik at det blir mindre å deponere. De har blant annet en intensjonsavtale med Saferock, som vil bruke avgangsmasser til å produsere et sement-fritt bindemiddel til betongproduksjon.
Generalsekretær Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri mener det nå er på tide å gå videre.
– Vi er ikke overrasket over dommen. Nå har saken vært gjennom grundige og lange prosesser i departementet og tingretten, som begge kom til samme konklusjon. En eventuell anke fra motparten vil derfor ikke bli oppfattet som annet enn en omkamp og trenering av lovlig fattede vedtak. Nå håper vi dommen blir stående slik at Nordic Mining kan få konsentrere seg om å skape lokale arbeidsplasser i Sunnfjord kommune, og utvinne mineraler som er avgjørende for grønn industri og digitalisering av samfunnet, sier Hall til tu.no.
Enighet
I dommen, som kommer flere måneder etter rettssaken ble avsluttet grunnet "sakens uvanlig store omfang og detaljrike kompleksitet", skriver tingretten at partene i saken er enige om at landdeponi i dagen ikke er et miljømessig bedre alternativ enn sjødeponi for avgangsmassene fra Engebø.
Tingretten har i sin dom tatt utgangspunkt i at gyldigheten av norske forvaltningsvedtak skal bedømmes ut fra forholdene da vedtaket ble tatt, og de tillegger derfor endringer i regelverket etter tillatelsene ble gitt liten betydning.
"Tingretten finner klart at hensynet til sysselsetting og etablering av nye arbeidsplasser i forholdsvis grisgrendte strøk i Vestland fylke ikke faller utenfor "overriding public interest" etter art 4 nr 7 [i Vanndirektivet]. Det samme gjelder hensynet til mineraltilgang på både verdens- og Europa-nivå. Etter tingrettens syn legger Resolusjonen både vekt på ressurstilgangshensynet i seg selv, og på at den internasjonale rutiletterspørsels styrke og varighet indirekte underbygger verdiskapnings- og sysselsettingshensynene også på lang sikt," står det i dommen. Tingretten påpeker at tillatelsene er gitt etter mange og omfattende offentlige høringer hvor innspill i vid utstrekning er tatt til følge, til tross for at disse høringene ikke var obligatoriske etter de dagjeldene behandlingsreglene.
Tingretten understreker også at utvikling og forbedring av mineralutvinningsprosjekter skjer i samsvar med teknologi- og forekomstkunnskapens utvikling både i utviklings- og driftsfasen, slik at det ikke bør tolkes som at en endelig og bindende avfallshåndteringsplan for 39 års drift må foreligge og godkjennes lang tid før driftsstart, slik mijøorganisasjonene har hevdet at reglene krever.
Det avgjørende i saken her er at ingen av de fire angrepne tillatelser er gitt etter mangelfullt gjennomført høring. Tingretten finner at statens avgjørelsesgrunnlag var forsvarlig, og skriver som følger: "Viktigst er likevel at tingretten ikke finner mest sannsynlig at et driftsalternativ med
lagring av avgangsmasser i dedikerte bergrom vil være miljømessig vesentlig bedre enn sjødeponi – alle miljøvirkninger tatt i betraktning."
Vaktsjefen på Helge Ingstad anker ikke dommen til Høyesterett
