Kunnskapsvirksomheter sysselsetter drøyt én av fire ansatte i privat sektor, viser en ny rapport fra Abelia.
NHO-foreningen har for første gang laget et eget konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen .
Mindre avhengig
Det viser at denne næringen om få år kommer til å passere olje- og gassnæringens bidrag til verdiskapingen.
– Den vil bidra til å redusere norsk økonomis avhengighet av energi- og råvarepriser, sier sjefanalytiker Rune Foshaug i NHO-foreningen.
– Vi trenger lærere som kan teknologi
Kunnskapsnæringen består av:
- konsulent- og rådgivningsvirksomheter
- it og telekom
- medievirksomheter
- finansiering og forsikringsvirksomheter
- privat helse og omsorg
- privat undervisning
Hodefaktor
Abelia definerer dem som næringer med kunnskap og folks hoder som hovedinnsatsfaktor, i motsetning til næringer som baserer seg på naturressurser, elektrisitet og råstoffer.
Barometeret viser at kunnskapsnæringen står for ca 15 prosent av den totale verdiskapingen i Norge.
Rundt 20 prosent av den totale sysselsettingen og 27 prosent av sysselsettingen i privat sektor skjer i kunnskapsnæringen.
Totalt er det snakk om 500 000 personer.
.png){kind=logo}
Bare offentlig sektor sysselsetter fler.
Norsk innovasjon på stedet hvil
Gode utsikter
Barometeret viser også at kunnskapsnæringen er mer positive til markedsutsiktene enn øvrig næringsliv, og at veksten i sysselsettingen fremover vil komme i kunnskapsnæringen.
– At kunnskapsvirksomhetene utgjør så stor del av verdiskapingen, sysselsettingen og nyetableringene i norsk økonomi er hittil ukjent, mener Foshaug.
Størst
– Kunnskapsnæringen er nå den største sysselsetteren i privat sektor i nesten samtlige norske fylker. Når kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren, blir utfordringene til politikerne å satse enda mer på forskning og utdanning. I en verden med økende global konkurranse vil tilgang på kompetent arbeidskraft bety mer enn prisen på råvarer, energi og maskiner, påpeker sjefsanalytikeren i en pressemelding.
– Kraftverkene kan falle i verdi
Feil politikk
– Næringspolitikken må foreta en kursendring bort fra en tradisjonell industrilogikk. Vi må tåle at noen bedrifter og næringer legges ned så lenge de nye som vokser frem baseres på kunnskap som den sentrale innsatsfaktoren, sier Foshaug.
Abelia mener at norsk økonomi halter som følge av mangelen på en samlet fremstilling av konjunkturtall for kunnskapsnæringen.
– Vi er et kompetent råvareland
Skjevt bilde
– Prognoser for norsk økonomi har i stor grad basert seg på konjunkturtall hentet fra tradisjonelle næringer. Dette gir et skjevt totalbilde av norsk økonomi og kan forklare hvorfor prognosene ofte ikke stemmer. Konsekvensen er at politikken som utformes ofte blir for kortsiktig og lite fremtidsrettet, mener Foshaug.
Han sikter til at det satses for lite på utdanning og forskning og andre tiltak som styrker norsk økonomi på lang sikt.
Les også:
