LOVER Å TENKE NYTT: Næringsminister Trond Giske fikk i går overlevert den såkalte Manual-rapporten fra Abelia-leder Paul Chaffey. (Bilde: Leif Hamnes)
SMART OG GRØNN FRAMTID: Pressefotografene fikk derimot aldri muligheten til å fange næringsministeren i samme bilderamme som kronprins Haakon etter kontroversene rundt den såkalte Norge 2020-gruppen. Derimot var neppe T-skjortefargene helt tilfeldige da en interessert kronprins fikk demonstrert det ypperste innen Lego-robot-teknologi. De driftige åttendeklassingene i Team Extreme fra Brandbu i Oppland sikter seg mot toppen under verdensfinalen i First Lego League i Istanbul. (Bilde: Leif Hamnes)

– Vi må følge med i timen

Grønne investeringer

Norge

Den norske krisepakken fra januar 2009 var på 20 milliarder kroner. 4,2 av disse faller inn under HSBCs definisjon av ”grønne stimuli”, en «grønn andel» på 21 prosent.

Tiltakene som ble støttet:

Jernbane, gang- og sykkelveier, energisparing og fornybar energi (Enova), CO 2-fangst på Mongstad, forskning på havvindkraft, ladepunkter for elbiler, bioenergi fra skogen, informasjon om klima og energisparing (”Klimaløftet”), naturvern og naturforvaltning.

Kina

37,8 prosent av Kinas stimulansemidler har en grønn profil.

Det ventes å omfatte tog, kraftnett, avfall, vann og forurensningskontroll, samt insentiver for alternativt drivstoff i bilparken.

USA

11,6 prosent «grønn profil», samtidig det eneste landet med kraftige tiltak for å stimulere fornybar energi.

De såkalte EESA og ARRA-programmene gir kraftige stimuli til ren energi (vind og sol, karbonfangst- og lagring (CCS), energieffektivitet (bygg, lavkarbon kjøretøy, tog, smart grid), flomberedskap m.m.

EU

58, 7 prosent av EUs stimulansepakke har en grønn profil.

Tiltakene: Fornybar energi, CCS, energieffektivisering, strømnett.

Sør-Korea

Hele 80 prosent av Sør-Koreas omfattende stimulansepakke på 30,7 milliarder dollar har en grønn profil.

Tiltakene: Energieffektivisering (transport, bygg og modale skift), konservering og restaurering av vann- og skogsressurser, dambygging, fornybar energi, bygg og energieffektivitet, jernbane, vann og avfall.

Rapporten er utarbeidet av Econ Pöyry for Abelia, og støtter seg blant annet på eksisterende studier fra HSBC og Institute for European Environmental Policy.

– Klimakrisen treffer oss samtidig som Europas største økonomiske tilbakegang på 70 år, en krise som nå har slått inn i realøkonomien. Det er i krisetider man er ekstra villige å ta tøffe grep, sa Giske under Abelias Næringslivskonferanse i går.

Les også: – Norge kan bli verdensledende på klimateknologi

Giske er tilhenger av uttrykket «Never waste a good crisis».

– EU konkluderer at såkalt smart grønn vekst vil bli morgendagens kunnskapsbaserte økonomi i Europa. Også USA og Kina satser tungt på nye, grønne tjenester og teknologier. Overgangen kan komme raskt, fordi mange land og globale aktører trolig vil handle samtidig, sa Giske.

Framtidsvisjon

Næringsministeren fikk under konferansen overlevert rapporten Manual, NHO-organisasjonen Abelias visjon for framtidens norske eksportnæringer.

Rapporten sammenligner blant annet prioriteringene i ulike lands stimulansepakker i forbindelse med finanskrisen (se fakta).

Paul Chaffey: – Krisepakken var for god

Smart Grønn Vekst-prosjektet: Et nytt Norge ut av tåka

Abelias budskap i kortform: En omfattende og IT-drevet grønn tyngdeoverføring vil rulle over internasjonalt næringsliv.

Og: At Norge avgjør – akkurat nå – om vi i framtida skal være en eksportmakt av innovative tjenester eller bli en passiv kjøper i dette segmentet.

Les hele rapporten her.

– Det er avgjørende å være forberedt og posisjonert når denne overgangen skjer. Norge er nødt til å følge med i timen, understreket Giske.

Ikke et grønt luftslott

Et diskusjonspanel bestående av NHH-professor Victor Norman, Zero-leder Einar Håndlykken, Høyres Torbjørn Røe Isaksen, Hafslund-direktør Tove Pettersen og IBM-sjef Morten Thorkildsen var noenlunde samstemte i at den kommende internasjonale omveltningen er et faktum, ikke bare en drømmeverden for miljølobbyen.

Dette er også et av Abelias hovedbudskap, ifølge leder Paul Chaffey:

– Disse endringene skjer uansett. Spørsmålet er om vi skal delta som kjøper eller som produsent i dette markedet. Vi er nødt til å se over norsk næringspolitikk på nytt med mer helhetlig blikk. Norge må bli bedre i stand til å hente ut gevinster på tvers av etablerte bransjesektorer. Det er her det største potensialet ligger, sier Chaffey.

– For sektorstyrt

Tross tilsynelatende enighet om felles mål, får Trond Giskes departement flere stikk i Abelia-rapporten, som er utarbeidet av Econ Pöyry.

Econ Pöyrys direktør for klima og miljø, Sigrun Aasland, snakker om et økonomisk paradigmeskifte.

– Vi vet allerede at Norge ikke vil leve av det samme som nå om 50 år. Når vi snakker om et internasjonalt paradigmeskifte er det fordi de strukturelle og teknologiske endringene er så radikale. Dette er basert på en sannsynlighetsmodell og ikke et håpefullt scenario, sier Aasland.

Rapporten Aasland har vært på å lage, kritiserer norsk næringspolitikk for å være for sektorinndelt og for å være mindre nyskapende i bruken av markeds- og forskningsstimulerende virkemidler enn andre land.

Rapporten Aasland har vært på å lage, kritiserer norsk næringspolitikk for å være for sektorinndelt og for å være mindre nyskapende i bruken av markeds- og forskningsstimulerende virkemidler enn andre land. LANDBRUK OG SJØFART DOMINERER: Den norske næringsstøtten er lite framtidsrettet, konkluderer Econ Pöyry.

– Vi ser av næringsstøtten, og også gjennom for eksempel utslippskutt-forslagene i Klimakur, at vi har en svært sektorstyrt tilnærming i Norge, sier forskeren.

Les også: Kritisk til Klimakur-premissene

Ingen it i Klimakur-tallene





Rapporten Aasland har vært på å lage, kritiserer norsk næringspolitikk for å være for sektorinndelt og for å være mindre nyskapende i bruken av markeds- og forskningsstimulerende virkemidler enn andre land. LANDBRUK OG SJØFART DOMINERER: Den norske næringsstøtten er lite framtidsrettet, konkluderer Econ Pöyry.

Heller ikke når myndighetenes skattestimuli regnes inn, endres bildet.

– Fokus for offentlige virkemidler virker å ligge på sysselsetting og bosetting, mens det i utlandet er langt vanligere med konkurransefokus. Vi har utfordringer med hensyn til hvordan næringspolitikken er organisert: hvordan vi tenker – og hvordan vi måler, sier Sigrun Aasland.

Les også: – Norge kan bli verdensledende på klimateknologi