LITE FREMTIDSRETTET: I Norge snakker man om å bevare kompetanse og arbeidsplasser. I utlandet handler det mest om å skape nye, illustrerer Abelia-leder Paul Chaffey. (Bilde: Leif Hamnes)

– Krisepakken var for god

  • IT

Grønne investeringer

Norge

Den norske krisepakken fra januar 2009 var på 20 milliarder kroner. 4,2 av disse faller inn under HSBCs definisjon av ”grønne stimuli”, en «grønn andel» på 21 prosent.

Tiltakene som ble støttet:

Jernbane, gang- og sykkelveier, energisparing og fornybar energi (Enova), CO 2-fangst på Mongstad, forskning på havvindkraft, ladepunkter for elbiler, bioenergi fra skogen, informasjon om klima og energisparing (”Klimaløftet”), naturvern og naturforvaltning.

Kina

37,8 prosent av Kinas stimulansemidler har en grønn profil.

Det ventes å omfatte tog, kraftnett, avfall, vann og forurensningskontroll, samt insentiver for alternativt drivstoff i bilparken.

USA

11,6 prosent «grønn profil», samtidig det eneste landet med kraftige tiltak for å stimulere fornybar energi.

De såkalte EESA og ARRA-programmene gir kraftige stimuli til ren energi (vind og sol, karbonfangst- og lagring (CCS), energieffektivitet (bygg, lavkarbon kjøretøy, tog, smart grid), flomberedskap m.m.

EU

58, 7 prosent av EUs stimulansepakke har en grønn profil.

Tiltakene: Fornybar energi, CCS, energieffektivisering, strømnett.

Sør-Korea

Hele 80 prosent av Sør-Koreas omfattende stimulansepakke på 30,7 milliarder dollar har en grønn profil.

Tiltakene: Energieffektivisering (transport, bygg og modale skift), konservering og restaurering av vann- og skogsressurser, dambygging, fornybar energi, bygg og energieffektivitet, jernbane, vann og avfall.

Rapporten er utarbeidet av Econ Pöyry for Abelia, og støtter seg blant annet på eksisterende studier fra HSBC og Institute for European Environmental Policy.

Smart Grønn Vekst

  • 24-timers idédugnad 23. og 24. november, i regi av Abelia med støtte fra Econ Pöyry.
  • 48 norske toppledere inndelt i seks arbeidsgrupper, med sikte på å skape kunnskapsbasert eksportérbar næringsvirksomhet i et nullutslippssamfunn.

  • Prosjektene er senere fulgt opp av medlemmene i gruppene

Gruppe 1: Grønn persontransport

Kommersiell visjon: Persontransport/kjørelengde, ikke bil, er varen/tjenesten du kjøper som forbruker.

Gruppe 2: Grønne ressursstrømmer

Visjon: Bedriftsklynger med bevisst «symbiotisk» styrt samlokalisering – den enes avfall er den andres råstoff.

Gruppe 3: Grønne hjem

Visjon: Eldre hus når passivstandard, nybygg blir «plusshus» – netto energileverandører. Privatpersoner kan kjøpe og selge egen strøm.

Gruppe 4: Grønn systemintegrasjon

Visjon: Energi, bygg, transport- og elektronikksektoren tilbyr totalløsninger for IT-styrt energistyring – såkalt Smart Grid.

Gruppe 5: Grønn logistikk

Visjon: Prinsippet bak Tingenes internett gjør hver fraktgjenstand sporbar i sanntid. Transportører utnytter økt kontroll til å betjene flere aktører samtidig.

Gruppe 6: Grønt arbeidsliv

Visjon: Telepresence og Cloud gir store besparelser for reise og serverdrift, tredjepartsaktører fjerner teknologi-og investeringsbarriere gjennom å drifte integrerte tjenester.

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det.

Og finanskrisens storstilte industridød har tvunget EU, USA, Kina og ikke minst Sør-Korea til å tenke nytt i sine tunge og ambisiøse stimulansepakker.

Håpet: Et nytt, grønt næringsliv som kan skape varig sysselsetting og næringsvirksomhet også i høykostland, i møte med verdens ventende ressurskrise.

Les også: Et nytt Norge ut av tåka

«Alle» andre tenker nytt

En teknologidrevet transformasjon av internasjonalt næringsliv er altså på vei.

Hva så med oljerike Norge, hvor finanskrisens nød langt fra har vært like merkbar?

Vi risikerer å stå igjen på perrongen når toget går, advarer Abelia.

NHO-organisasjonen tar i dag imot både kronprins Haakon og næringsminister Trond Giske under Næringslivskonferansen NÅ på Vinderen i Oslo. Og budskapet til sistnevnte er klart:

– Det at vi har det så godt og trygt i Norge akkurat i denne viktige og globale omstillingsfasen, kan skade vår konkurranseevne på langt sikt om vi ikke tvinger oss selv til å posisjonere oss nå, sier Abelia-leder Paul Chaffey til Teknisk Ukeblad.

Råd til næringsministeren

Econ/Abelia-rapporten "Manual – Smart Grønn Vekst", som blir overlevert Trond Giske senere i dag, presenterer én årsak:

«Vår» krisepakke var mindre risikofylt enn andre lands.

– Den økonomiske krisepakken var godt gjennomført i Norge i den forstand at man fant en balanse for å bevare en del industriarbeidsplasser, uten å gi kunstig åndetrett til bedrifter som åpenbart manglet livets rett. Kritikken ligger ikke der. Men vi ser at krisens styrke i andre land har ført med seg et større behov for å tenke nytt og sektorovergripende, ikke minst fra myndighetenes side. Til sammenligning er vel Norge blant de mest sektorstyrte landene jeg vet om, sier Chaffey.

Les hele rapporten her.

Lite nytenkning

Manual-rapporten presenteres under parolen « Transformasjon eller flikking på det gamle?» og er en forlengelse av Et nytt Norge ut av tåka -prosjektet fra i fjor høst.

48 toppledere fra forskjellige grener i næringslivet og forvaltningen ble samlet til et maratonmøte, hvor hensikten nettopp var å klekke ut mulige forretningsmodeller for et nytt, grønt næringsliv på tvers av etablerte sektorer.

Manual-rapporten går blant annet inn på hvordan ulike nasjoner prioriterte i sine respektive stimulansepakker, spesielt med tanke på to aspekter: «Grønn profil» og såkalt «transformasjonsgrad»

Det viser seg at Norge er grundig slått av Tyskland, Kina, USA og ikke minst Sør-Korea når det gjelder å vektlegge såkalte «grønne tiltak».

Det viser seg at Norge er grundig slått av Tyskland, Kina, USA og ikke minst Sør-Korea når det gjelder å vektlegge såkalte «grønne tiltak». TENKER LITE NYTT: Norge tenker grønt, men ikke nyskapende og langsiktig, antyder denne figuren fra Abelias Manual-rapport.

Mest negativt for Norge blir riktignok bildet først når en annen faktor trekkes inn i bildet:

Transformasjonsgraden til et tiltak, eller:

Hvor stort potensial en aktuell teknologi/tjeneste har for å forandre etablerte samfunns- og forretningsstrukturer.

Les også: Et nytt Norge ut av tåka





– Kutter stykkevis

Fornybar energi, smarte strømnett og kollektiv transport trekkes fram som potensielt transformerende teknologier.

Økt vrakpant på biler ved nybilkjøp (Tyskland, Frankrike), CCS (Norge, EU, USA) og flomberedskap (USA, Storbritannia) regnes som grønt, men ikke særlig transformerende.

– Tallene peker på en stor utfordring for Norge. I klimaøyemed fokuseres det på store og små kutt innen hver bransje, mens vi er svake på sektorovergripende samarbeid for å skape nye og smartere tjenester, sier Chaffey.

Les også: Kritisk til Klimakur-premissene

Ingen it i Klimakur-tallene

Vi har stor kompetanse vi kan utnytte i Norge for å skape en ny eksportnæring for framtida, mener han.

– Vi er kompetansetunge på energi, anvendelse av IT, prosessindustri og har en avansert finanssektor. Spørsmålet er om vi greier å se mulighetene tidlig nok, og unngå å stivne i gamle spor, sier Chaffey.