Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det.
Og finanskrisens storstilte industridød har tvunget EU, USA, Kina og ikke minst Sør-Korea til å tenke nytt i sine tunge og ambisiøse stimulansepakker.
Håpet: Et nytt, grønt næringsliv som kan skape varig sysselsetting og næringsvirksomhet også i høykostland, i møte med verdens ventende ressurskrise.
Les også: Et nytt Norge ut av tåka
«Alle» andre tenker nytt
En teknologidrevet transformasjon av internasjonalt næringsliv er altså på vei.
Hva så med oljerike Norge, hvor finanskrisens nød langt fra har vært like merkbar?
Vi risikerer å stå igjen på perrongen når toget går, advarer Abelia.
NHO-organisasjonen tar i dag imot både kronprins Haakon og næringsminister Trond Giske under Næringslivskonferansen NÅ på Vinderen i Oslo. Og budskapet til sistnevnte er klart:
– Det at vi har det så godt og trygt i Norge akkurat i denne viktige og globale omstillingsfasen, kan skade vår konkurranseevne på langt sikt om vi ikke tvinger oss selv til å posisjonere oss nå, sier Abelia-leder Paul Chaffey til Teknisk Ukeblad.
Råd til næringsministeren
Econ/Abelia-rapporten "Manual – Smart Grønn Vekst", som blir overlevert Trond Giske senere i dag, presenterer én årsak:
«Vår» krisepakke var mindre risikofylt enn andre lands.
– Den økonomiske krisepakken var godt gjennomført i Norge i den forstand at man fant en balanse for å bevare en del industriarbeidsplasser, uten å gi kunstig åndetrett til bedrifter som åpenbart manglet livets rett. Kritikken ligger ikke der. Men vi ser at krisens styrke i andre land har ført med seg et større behov for å tenke nytt og sektorovergripende, ikke minst fra myndighetenes side. Til sammenligning er vel Norge blant de mest sektorstyrte landene jeg vet om, sier Chaffey.
Les hele rapporten her.
Lite nytenkning
Manual-rapporten presenteres under parolen « Transformasjon eller flikking på det gamle?» og er en forlengelse av Et nytt Norge ut av tåka -prosjektet fra i fjor høst.
48 toppledere fra forskjellige grener i næringslivet og forvaltningen ble samlet til et maratonmøte, hvor hensikten nettopp var å klekke ut mulige forretningsmodeller for et nytt, grønt næringsliv på tvers av etablerte sektorer.
Manual-rapporten går blant annet inn på hvordan ulike nasjoner prioriterte i sine respektive stimulansepakker, spesielt med tanke på to aspekter: «Grønn profil» og såkalt «transformasjonsgrad»
Det viser seg at Norge er grundig slått av Tyskland, Kina, USA og ikke minst Sør-Korea når det gjelder å vektlegge såkalte «grønne tiltak».
Mest negativt for Norge blir riktignok bildet først når en annen faktor trekkes inn i bildet:
Transformasjonsgraden til et tiltak, eller:
Hvor stort potensial en aktuell teknologi/tjeneste har for å forandre etablerte samfunns- og forretningsstrukturer.
Les også: Et nytt Norge ut av tåka
– Kutter stykkevis
Fornybar energi, smarte strømnett og kollektiv transport trekkes fram som potensielt transformerende teknologier.
Økt vrakpant på biler ved nybilkjøp (Tyskland, Frankrike), CCS (Norge, EU, USA) og flomberedskap (USA, Storbritannia) regnes som grønt, men ikke særlig transformerende.
– Tallene peker på en stor utfordring for Norge. I klimaøyemed fokuseres det på store og små kutt innen hver bransje, mens vi er svake på sektorovergripende samarbeid for å skape nye og smartere tjenester, sier Chaffey.
Les også: Kritisk til Klimakur-premissene
Vi har stor kompetanse vi kan utnytte i Norge for å skape en ny eksportnæring for framtida, mener han.
– Vi er kompetansetunge på energi, anvendelse av IT, prosessindustri og har en avansert finanssektor. Spørsmålet er om vi greier å se mulighetene tidlig nok, og unngå å stivne i gamle spor, sier Chaffey.
