BEGGE DELER: - Det å sette distriktene opp mot det internasjonale fungerer ikke, sier direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge. Hun mener det er mulig å øke Norges innovasjonsevne og eksport samtidig som man tar vare på og utvikler distriktene. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Vi er et kompetent råvareland

  • Industri

Gunn Ovesen:

  • Direktør i Innovasjon Norge fra 2004
  • Sivilingeniør i anleggsteknikk fra NTH
  • Tidligere direktør for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
  • Har også jobbet i Norsk Brannvernforening, Storebrand og Vesta forsikring

– For meg er det viktigst hva vi skal leve av før oljen tar slutt. Etterpå er vi for sent ute, sier Gunn Ovesen og lener seg frem over det gedigne møtebordet.

Direktøren i Innovasjon Norge snufser forkjølt, som alle andre på denne tiden. Kan det skyldes manglende innovasjon i legemiddelindustrien?

– Vi har bygd videre på kompetansen vår, fortsetter hun og gestikulerer med armene.





– Skal leve av kunnskap

Sivilingeniøren mener vi har forvaltet kunnskapen vår godt så langt. Det er den vi skal leve av mens oljeproduksjonen faller. Og den er etterspurt. Nylig undertegnet hun en avtale om teknologisamarbeid med den brasilianske petroleumsgiganten Petrobras.

– Når man snakker om olje tenker mange på Statoil, Saga og Hydro. Men vi har faktisk 2500 leverandørbedrifter til oljebransjen, en næring som leverer overalt i verden. Når noe er teknologisk vanskelig, er norsk teknologi interessant, sier Ovesen.

Innovasjon Norges rolle er å øke verdiskapningen og utvikle norsk næringsliv. Å skape økt eksport, men også det å ta vare på og utvikle distriktene. Ovesen mener hun klarer begge deler.

Gunn Ovesen Innovasjon Norge
FOTO: Kjetil M. Hovland. Kjetil Malkenes Hovland

Både by og land

– Noen mener at dette ikke er bra. At vi bare skal jobbe sentralt. Men det er samfunnsmessig verdiskapning i det å skape bedrifter langs hele kysten, sier hun.

En evaluering fra Econ sa nylig at Innovasjon Norge må satse mer på eksportrettede bedrifter i sentrale strøk. Det vil landet trenge når oljeeksporten faller.

– Vi må gjøre begge deler. Solenergien i Norge startet i Glomfjord. Det er nesten så langt bort du kan komme. Det å sette distriktene opp mot det internasjonale fungerer ikke. Du må tenke internasjonalt når du skal selge varer i distriktene. Og når vi selger Norge i utlandet, så selger vi jo først og fremst fjordene og fjellene. Distriktene, sier Ovesen.





– Klarer begge deler

Både evalueringen fra Econ og en tidligere rapport fra Riksrevisjonen har slått fast at Innovasjon Norge bare i liten grad støtter innovasjon. Men støtten fra Innovasjon Norge betyr mer enn nye låvetak og melkemaskiner til norske bønder.

– Hvis man støtter fellesfjøs, så får bøndene mer fritid. Det kan øke sjansen for at neste generasjon vil ta over. Det å jobbe 365 dager i året er kanskje ikke attraktivt for dem. Landbruket øker sin verdiskapning fra år til år og får mer ut av arealene. Det er kanskje ikke internasjonal innovasjon, men det er verdiskapning for Norge. Jeg skal gjøre begge deler, og det klarer jeg.

Innovasjon Norge har faktisk lykkes med å øke verdiskapningen i Norge, ifølge Econs evaluering. Likevel vil Abelia skille distriktsutviklingen ut i et eget selskap.

– Vi skal kunne leve med det. Men det blir ikke mer innovasjon av det, og det blir ikke billigere å drive to selskaper enn ett. Dette er en politisk vurdering, men jeg mener vi klarer å balansere dette, sier Ovesen.





– Blir «pissed off»

Når Innovasjon Norge-direktøren blir engasjert, blir det gjerne noen ropetegn bak setningene. Blir det snakk om at Norge er et råvareland, skrur hun på noen friske gloser.

– Jeg blir litt «pissed off» når forskere og andre snakker med forakt om at vi er et råvareland! Vi er et kompetent råvareland! Når vi har utviklet en solindustri, er det ikke fordi vi har så mye sol, men fordi vi var gode på materialteknologi og silisium. Vi har kompetanse, sier hun.

Hun viser til fiskeriene, som også er blitt en høyteknologisk næring.

– Dagens fiskebåtkapteiner burde vært medlemmer av Abelia! Se på Peder Li og fiskebåten hans «Libas». Det er jo egentlig en flytende datamaskin som tar opp fisk!

Gunn Ovesen Innovasjon Norge
FOTO: Kjetil M. Hovland. Kjetil Malkenes Hovland

– Våre Nokiaer er ukjente

Men det er slett ikke alle nordmenn som vet hvor kompetent industrien, fiskerinæringen og oljebransjen vår er, ifølge Innovasjon Norges direktør.

– Ett av de største forskningsprosjektene i Norge er Ormen Lange. Der utviklet man veldig mye. Det er som når Kennedy sa at de skulle ha en mann på månen. Da Statoil fant Snøhvit, bestilte de en mengde doktorgrader på LNG. Driverne er markedet. Du skal løse noe. Det har vi vært gode på.

Hun skryter av innovative norske forsyningsskip. Det maritime miljøet som utvikler seg hele tiden. Ny teknologi som gjør oss i stand til å hente opp mer olje fra feltene. Fremhever hvor gode vi er på informasjonsteknologi og styring av prosesser fra land.

– Blant vanlige folk er det få som kan navnet på bedriftene som står bak. Vi har ikke noe verdenskjent merkevarenavn som Nokia. Men vi har mange bedrifter med tung teknologi, sier Ovesen.





– Ingen vindkraft i Geiranger

Innovasjon Norge balanserer ofte mellom motstridende syn. Reiselivsnæringen kan være imot mens industrien er for. Et eksempel er debatten om naturinngrep som kraftlinjer, vannkraft, vindturbiner, broer og veier.

– Det handler mye om plassering, sier hun.

– Du trenger ikke akkurat bygge vindkraftverk på Nordkapp eller i Geiranger. Man må finne en balanse. Men ingen vil ha det hos seg!

– Må vi finne oss i noen naturinngrep, syns du?

– Det har vi alltid gjort. Men du må balansere. Det er yin og yang. Gjør du en ting, må du droppe noe annet. Jeg kan være både for og imot selfangst, vindkraft og hvalfangst. Vi må balansere våre utsagn. Jeg er glad jeg ikke er politiker. Men vi skal likevel være tydelige i våre tilbakemeldinger.





Premissleverandør på kammerset

Det har organisasjonen fått kritikk for ikke å være. Innovasjon Norge er i for liten grad en premissleverandør for norsk næringspolitikk, sier den ferske evalueringen.

– Vi gjør det mye, men vi gjør det direkte til politikerne. Det å kritisere eieren i avisene har jeg ikke noe tro på. Hvis vi har gode faglige argumenter, tror jeg vi blir hørt. Men det kan jo være saker som er viktigere enn våre. Veier og helse er også bra for næringsutviklingen. Politikerne må avgjøre.

Ovesen mener realfagene blir viktige i framtidens næringsliv.





– Må se mønstre

– Man kan ikke redde verden bare ved å snakke. Realfagene handler for meg om å se mønstre. Økonomi og politikk er viktig, men man må kunne se mønstre for å kunne løse problemer, sier Ovesen.

I 1974 startet hun en kampanje for å få flere jenter inn på NTH. Kampanjen er tydeligvis ikke over.

– Jeg forstår ikke hvorfor jenter som vil redde verden ikke studerer realfag, sier hun.