Ikke bare idyll: Av ca. 350 millioner laks i merder langs kysten, har hittil 183.000 klart å rømme. For å avsløre hvor laksen rømmer fra. må det utvikles metoder for å spore fisken. Cermaq begynner nå DNA-kartlegging av foreldrefisken. (Bilde: Cermaq)

DNA-SPORING AV LAKS

Nå skal oppdrettere DNA-registrere laksen sin

Skal gjøre det mulig å spore rømt laks.

Rømming av oppdrettslaks er et problem. Ifølge Fiskeridirektoratet er det hittil i år rømt ca. 183.000 laks. DNA-sporing kan bli et viktig verktøy for å finne ut hvor laksen rømmer fra.

DNA-registrering av foreldrefisken begynner nå. Neste år settes den ut. Det betyr at all fisk fra merdene til tre oppdrettsselskap skal være sporbar fra 2017.

DNA-register

Det er Cermaq, Nordlaks og Nova Sea som begynner med DNA-sporingen. Ved å ta prøver av rømt laks, kan DNA-et sjekkes opp mot et register av oppdrettslaks.

For å sikre 100 prosent sporbarhet, må alle oppdrettere begynne DNA-registering.

Norske myndigheter har satt strenge krav til oppdretterne for å unngå at laks rømmer og blander seg med villaks. Det kan true villaksstammene på sikt.

Innsikt: Slik skal kraftproduksjonen opp uten at laksebestanden går ned

Ni rømningepisoder

Ifølge statistikk fra Fiskeridirektoratet har antall rømninger vist en synkende tendens.

For 2014 har Fiskeridirektoratet ved utgangen av april mottatt ni rapporter om rømningshendelser fra oppdrettere på til sammen om lag 183 000 laks.

Over 350 millioner oppdrettslaks lever i merder langs norskekysten.

I hele 2013 ble det meldt om 198.000 laks på rømmen. Året før ble bare 38.000 lakserømninger meldt, mens det i 2011 var over 368.000 rømt laks.

Les også: Norske forskere vil masseprodusere verdens mest verdifulle matfisk

Foreldre i basen

Konsernsjef Jon Hindar i Cermaq sier i en pressemelding at DNA-sporing vil gjøre det mulig å finne de ansvarlige oppdretterne.

– Ved en rømningsepisode vil mistenkelig fisk kunne sjekkes opp mot foreldredatabasen. Det har vært rømningssaker de siste årene der etterforskerne ikke har klart å bevise hvor fisken har rømt fra, selv om mistanken har vært sterk og konkret. Med DNA-sporing får vi plassert ansvaret der det hører hjemme, sier Hindar.

 Han legger til at Cermaq ikke har hatt rømming fra sin oppdrettsvirksomhet i Norge siden 2009, da de mistet 300 fisk. 

– Vi håper flere oppdrettsselskaper vil ta denne ordningen i bruk, oppfordrer Jon Hindar.

Les også: De bygger luksustrålere for fiske og turisme

Teknologisk veiskille

Fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver frykter at økt oppdrettsaktivitet vil bety flere rømninger.

Han sier at nivået i dag er uakseptabelt høyt.

– Oppdrettsindustrien står ved et veiskille der teknologien som har tatt dem dit de er i dag, ikke er egnet til å ta dem videre. Både luse-, rømmings- og forurensingsproblematikk krever at produksjonen må skje på en annen og bedre måte. Da er det viktig at aktørene i næringen står last og brast med hverandre i bærekraftsspørsmål i framtiden, sier Sterud.

Les også: Ett gram alger kan vokse til et tonn på ti dager

Klipp fettfinne

Erik Sterud synes det er bra at det endelig tas i bruk en metode som gjør det mulig å spore rømt laks tilbake til ansvarlig oppdretter, men ønsker i tillegg at oppdretterne skal klippe fettfinnen av alle laksene sine. 

– Hvilken laks skal man sende til sporingsanalyse dersom man ikke ser forskjell på en rømling og en villaks? Vi vil at alle oppdrettere skal klippe fettfinnen av all laksen sin. Metoden er enkel, billig og velutprøvd i kultiveringsprosjekter verden over, påpeker Sterud. 

Konsernsjef Jon Hindar i oppdrettsselskapet Cermaq.
Konsernsjef Jon Hindar i oppdrettsselskapet Cermaq. Cermaq

Skjellprøver

Ifølge Fiskeridirektoratet blir den rømte fisken i elvene karakterisert ved ytre kjennetegn. I tillegg blir det tatt skjellprøver av all fisk.

Analyser av skjellprøver er viktige for å bekrefte hvorvidt det er villfisk eller oppdrettsfisk, og så langt har analyserte skjellprøver bekreftet at det er rømt fisk.

DNA-sporing og andre temaer står på dagsorden når Cermaq onsdag arrangerer sitt årlige bærekraftsseminar i Oslo.

Les også:

Visste du at maten behandles med supertrykk, virus og plasma?

Kan holde laksen fersk i 20 dager

Gjennombrudd i kampen mot lakselus